Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

I sin analyse av framveksten av et autonomt litterært felt i Frankrike i andre halvdel av
1800-tallet legger Bourdieu vekt på at både indre og ytre forutsetninger måtte være til stede
for at feltet kunne erobre en selvstendig status (Bourdieu 2000). På den ene siden påpeker han
at feltets selvstendighet forutsetter at det utvikles en strid mellom en autonom og en
heteronom pol som er relativt uavhengig av forhold utenfor litteraturen. Differensieringen av
slike poler betyr at det etableres to typer av markeder for litteratur som opererer etter ulike
vurderingsprinsipper. For det første etableres det et marked for begrenset produksjon. Dette
markedet består primært av andre produsenter på det samme feltet. Satt på spissen innebærer
det at forfatterne utgjør et marked for hverandre. Posisjonene bestemmes gjennom den
gjensidige vurderingen de gjør av hverandre. For det andre etableres det et marked for
storskalaproduksjon. Denne litterære produksjonen retter seg mot det brede publikum.
Posisjonene bestemmes på grunnlag av den generelle befolkningens interesse for å kjøpe
denne litteraturen.
I det litterære feltets erobring av en selvstendig status er det et avgjørende moment at
den autonome polen, det vil si markedet for begrenset produksjon, utvikler seg til å bli det
rådende tyngdepunktet. Definisjonsmakten i striden om hva som er god litteratur, ligger
primært til den autonome polen. Det vil si at det utvikles en kapitalform som er spesifikk for
det litterære feltet, og som har som forutsetning at de litterære kvalitetene ved verkene som
produseres, vurderes uavhengig av hvorvidt verkene lykkes i henhold til suksesskriterier som
er hentet fra andre felt. For eksempel ville det å bringe salgstall inn i vurderingen bety at det
økonomiske feltets verdsettingskriterier fikk innpass. Utviklingen av en feltspesifikk
kapitalform innebærer at det også utvikler seg mentale strukturer som er særskilte for det
litterære feltet. Det utdifferensieres habitusformer som er i overensstemmelse med de
verdsettingsprinsippene som er gyldige på det litterære feltet.
På den andre siden påpeker Bourdieu at visse ytre forutsetninger har fungert som
mulighetsbetingelser for at den indre strukturen på det litterære feltet har kunnet utvikle seg.
For det første er det viktig at det vokste fram et marked for kunst som gjorde det mulig for
produksjonen av kunst å kunne foregå relativt uavhengig av sentrale maktinstitusjoner i
samfunnet. Når kunsten formidles via et ”anonymt” marked og ikke gjennom kirke eller andre
maktinstitusjoner, innebærer det at produksjonen av kunst fristilles. For det andre peker
Bourdieu på betydningen av bestemte demografiske endringer. I første halvdel av 1800-tallet
ble utdanningsnivået i Frankrike betydelig hevet, noe som skapte et press på relevante jobber.
Med økt utdanningsnivå fikk den sosiale statusen til kunstnerisk aktivitet samtidig et løft.
Dette førte i følge Bourdieu til at et betydelig antall mennesker flyttet til Paris for å forsøke
47