Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

Bille Hansen 1993 og 1995, Ringstad 2002 og 2005). Det ble dessuten pekt på at de som regel
bar preg av å være bestillingsverk med oppdrag om å produsere argumenter for økte offentlige
bevilgninger til kunst- og kulturformål (Puffelen 1996). Kulturøkonomene fungerte som
leiesoldater (”hired guns”) for oppdragsgivere med legitimeringsbehov.
Argumentet om økonomiske ringvirkninger har også blitt koblet til politiske strategier
for å fremme stedsutvikling. Geir Vestheim (1995) framhever således at ønsket om å bedre
steders image er et sentralt element i den instrumentelle kulturpolitikken. Kultur brukes for å
skape flatterende bilder av stedet. Satsning på kultur skal gjøre bestemte lokalsamfunn og
regioner attraktive som bosteder og som lokalisering for næringsvirksomhet. En sentral studie
i denne sammenhengen er den danske sosiologen Dorte Skot-Hansens analyse av hvordan
satsning på kultur gjennom flere tiår har forvandlet Holstebro fra å være ”en søvnig
stasjonsby til en blomstrende handelsby”. Hun viser hvordan kultur er blitt brukt som et
utviklingsinstrument for å gjøre byen attraktiv. Skot-Hansen understreker at ideen om kultur
som utviklingsfaktor ble brukt som en legitimering av stigende investeringer i kulturområdet i
Holstebro allerede i 1960-årene, og at Holstebro på denne måten foregrep en
instrumentalisering av kulturen ”som mere eller mindre har præget udviklingen i Norden og
det øvrige Europa op i slutningen af firserne og starten af halvfemserne, og som har været den
lokale kulturpolitiks mantra: Kultur kan betale sig” (Skot-Hansen 1998:253-254). Flere
forskere har på lignende vis påpekt at kultur tillegges rollen som en viktig drivkraft i arbeidet
med å skape attraktive regioner og lokalsamfunn i mye av den fylkeskommunale og
kommunale kulturpolitikken (Arnestad 1989, Henningsen og Møller 2000).
Richard Floridas enormt populære bok ”The Rise of the Creative Class” (Florida
2002) trekkes av flere fram som et bidrag som de siste årene har revitalisert den
instrumentelle bruken av kultur i forbindelse med urban og regional utvikling (Bille 2004,
Skot-Hansen 2004). Floridas hovedpoeng er at den største økonomiske veksten skjer i byer
som er tolerante, mangfoldige og stiller seg åpne for kreativitet. For å synliggjøre dette har
han beregnet såkalte kreativitetsindekser for ulike byer. Poenget er altså at det er et
sammenfall mellom de byene som har en relativt stor andel av dem Florida klassifiserer som
kreative mennesker, og de byene det er attraktivt for bedrifter å etablere seg i. Med sin teori
om kreative byer har Florida fått ord på seg for å tilby en mer nyansert forståelse av
sammenhengene mellom kultur, livsstil og økonomi enn den som lå i
ringvirkningsperspektivet (Skot-Hansen 2004, Bille 2004). Således kan man si at Florida
fyller det rommet for vitenskapelige legitimeringer av sammenhengen mellom kultur på den
23