Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

vitenskapsfeltet. Her er det heller ulike former for kulturell kapital, ikke minst
utdanningskapital, som er avgjørende for hvilken posisjon du kan innta.
Kapitalbegrepet har både en objektiv og en subjektiv komponent (Bourdieu
1999:249ff). På den ene siden er fordelingen av kapital et uttrykk for objektive strukturer av
over- og underordnede posisjoner på et felt. Disse strukturene må forskeren konstruere i en
feltanalyse. På den andre siden hviler de ulike kapitalformene på en subjektiv opplevelse av
hva som er betydningsfullt. For at et kunstverk, for eksempel teaterstykket Vakkert av Jon
Fosse, skal framstå som betydningsfullt, må det eksistere persepsjonsmåter som gjenkjenner
og anerkjenner det originale i Fosses dramatikk. Det må finnes habitusformer som er i
overensstemmelse med det som gjelder som kapital på feltet.
Bourdieu spesifiserer habitus som kroppsliggjorte skjemaer som aktørene handler og
orienterer seg i verden ut fra (Bourdieu 1999:144). Skjemaene er et produkt av de erfaringene
aktørene har, og som har satt seg i kroppen. Slik blir aktørene disponert for å reagere på
bestemte måter i gitte situasjoner.
Denne måten å begrepsfeste den sosiale formingen av aktørers handlinger på, har vært
gjenstand for mye kritikk. Reduserer ikke habitusbegrepet individets handling til mekaniske
reaksjoner på ytre faktorer (se for eksempel Alexander 1995 og Elster 1981)? Omvendt har
Bourdieus vektlegging av aktørers strategier for å oppnå privilegerte posisjoner på de ulike
feltene også blitt tolket som et syn på handling som har likheter med teorier om rasjonelle
valg (Elster 1981). Bourdieu påpeker imidlertid at hans ambisjon med begrepet habitus er å
overskride begge disse forståelsene av handling:
Mot begge disse teoriene må vi sette at de sosiale aktørene er utstyrt med en habitus
som er innskrevet i kroppen gjennom tidligere erfaringer. Disse systemene av mønstre
for oppfattelse, vurdering og handling gjør det mulig å utføre handlinger styrt av
praktisk kunnskap, basert på lokalisering og undersøkelse av betingede og
konvensjonelle stimuli som de er disponert for å reagere på, og samtidig gjør de det
mulig, uten eksplisitt fastsatte mål eller rasjonelle beregninger av midler, å fremkalle
tilpassede strategier som hele tiden fornyes, men innenfor de strukturelle
begrensninger som de er produkter av, og som definerer dem (Bourdieu 1999:144).
På denne måten bidrar begrepet om habitus til å understreke at den virkelighetsforståelsen
som konstituerer et felt, har en implisitt karakter. Feltet fanger. Har man gått inn på et felt
med et visst engasjement, blir også ens betraktningsmåte varig formet av dette: ”Det vil si
straks man godtar det konstituerende synspunktet innenfor et felt, er man ikke lenger i stand
til å betrakte det fra et eksternt synspunkt” (Bourdieu 1999:100).
43