Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Sammen med den økte finansielle innsatsen på kulturområdet framheves det at<br />
etableringen av en offentlig infrastruktur for distribusjon av kultur var et sentralt punkt<br />
i demokratiseringsfasen. Det nye distribusjonsapparatet, med Riksteatret (1949),<br />
Riksgalleriet (1953) <strong>og</strong> Rikskonsertene (1968) som sentrale komponenter, skulle sikre<br />
at hele befolkningen fikk tilgang til de formene for kultur som ble ansett for å være<br />
særlig verdifulle. Det framheves at kulturpolitikken i demokratiseringsfasen primært<br />
fokuserte på høykulturen.<br />
• Tiden fra 1970-årene <strong>og</strong> framover omtales som en desentraliseringsfase, hvor både<br />
kulturproduksjon <strong>og</strong> kulturpolitisk beslutningsmyndighet ble flyttet ut <strong>og</strong> delegert til<br />
aktører på lokalt <strong>og</strong> regionalt nivå. Det legges vekt på at den offentlige<br />
kulturpolitikken parallelt med desentraliseringen erstattet et verdiorientert<br />
kulturbegrep med fokus på høykulturen, med et utvidet kulturbegrep inspirert av<br />
samfunnsvitenskapenes, særlig sosiol<strong>og</strong>iens <strong>og</strong> antropol<strong>og</strong>iens, beskrivende<br />
kulturbegrep. I tillegg til å ta hånd om den tradisjonelle høykulturen skulle<br />
kulturpolitikken nå <strong>og</strong>så legge til rette for kulturaktiviteten til den enkelte borger, hva<br />
enten det var idrett, ulike former for amatørkultur eller den tradisjonelle høykulturen<br />
som fanget interessen. Både demokratiseringsfasen <strong>og</strong> desentraliseringsfasen knyttes<br />
til framveksten <strong>og</strong> utviklingen av den norske velferdsstaten.<br />
<strong>Den</strong>ne skjematiske periodiseringen er flere ganger blitt problematisert <strong>og</strong> modifisert.<br />
Sosiol<strong>og</strong>en Per Mangset (1992:123) påpeker for eksempel at det er rimelig å betrakte<br />
”spredningen av den tradisjonelle høykulturen” <strong>og</strong> ”det sosio-kulturelle, det vil si de sosiale,<br />
miljømessige <strong>og</strong> lokale aspektene ved kulturpolitikken” som ulike paralleltløpende<br />
kulturpolitiske linjer som har hatt ulik vekt til ulik tid i løpet av etterkrigstiden. Mangset<br />
påpeker således at det er misvisende å omtale disse trekkene ved kulturpolitikken som om de<br />
kun gjør seg gjeldende hver for seg <strong>og</strong> i avgrensede perioder. Sture Kvarv (1997) påpeker på<br />
lignende vis at ”den konvensjonelle periodiseringen” overskygger det faktumet at det<br />
utvidede kulturbegrep særlig på et retorisk plan slo gjennom mye tidligere enn hva den<br />
innarbeidede periodiseringen legger til grunn. Kvarv er altså opptatt av at periodiseringen gir<br />
et feilaktig inntrykk av når det utvidede kulturbegrepet ble betydningsfullt i kulturpolitikken.<br />
Både Mangset <strong>og</strong> Kvarv påpeker således at den skjematiske periodiseringen gjør vold på<br />
nyanser <strong>og</strong> flertydigheter i de empiriske forholdene den er ment å beskrive.<br />
Kunstsosiol<strong>og</strong>en Dag Solhjell (2005b) fremmer for sin del en mer grunnleggende<br />
kritikk av den skjematiske periodiseringen <strong>og</strong> dens antakelse om at kulturpolitikk i norsk<br />
17
Change language