BARNS FUNKSJONELLE SYN - Høgskolen i Bergen

en lite om det enkelte barnets synsfunksjon, men de fleste barna får utviklet sitt syn gjennom
de visuelle utfordringene de presenteres for. For enkelte er imidlertid utfordringene for store,
men for hvem?
2.4 Tjenester til barn med synsforstyrrelser
Synet utvikles ut fra den stimulering og de utfordring barnet får (Gislén et al. 2003; Orfield
2007). Kaplan (2006) er en av flere amerikansk adferdsoptometrister som gjennom forskning
og praksis har avdekket de alvorlige konsekvensene synsvansker kan ha på sosiale
ferdigheter, kroppskontroll, orientering i rom og retning, og på språk og læring. Gjennom
strukturerte tiltak kan imidlertid synskvaliteter stimuleres (Cyvin & Wilhelmsen 2008, Gislén,
Warrent, Dacke & Kröger 2006; Hegreberg 2009; Kaplan 2006; Lane 2005, Orfield 2007;
Rouse & Borsting 2006; Scheiman & Rouse 2006; Sterner 2004; Wilhelmsen 2000; Zihl
2000).
Synspedagoger får stadig flere henvendelser fra foreldre som opplever at barnet ikke
mestrer de visuelle utfordringene som forventes. Noen fungerer ikke i ballspill, er engstelige
for å være alene ute fordi ”alt rører på seg”, er sliten av lesing etter fem minutter eller får ikke
konsentrert seg om nærarbeid. Dette til tross for at medisinske og optiske tiltak er prøvd eller
gjennomført. Foreldrene opplever at barnet har behov knyttet til synet som ingen forstår eller
hjelper dem med (Hegreberg 2009, Wilhelmsen 2007, 2010).
I studier av voksne med ervervede synsvansker etter hjerneskade har det vist seg
avgjørende å kartlegge en rekke visuelle kvaliteter (Wilhelmsen 1994, 2000, 2003, Zihl
2000). I denne gruppen er mange ikke klar over sine nyervervede synsforstyrrelser og/eller
konsekvensene disse har på utholdenhet, orientering i omgivelsene, balansen eller angsten
for forsamlinger med mange folk eller for steder med mye trafikk. Kan man da forvente at
barn kan formidle hvorfor de sliter?
De største kommunene har synspedagoger i voksenopplæringen for direkte
opplæring og trening av voksne med ervervede øyemotoriske og sensoriske synsvansker
etter skader og ulykker. Dette er også tilfelle ved et par rehabiliteringsinstitusjoner.
Erfaringene er at de fleste voksne med ervervede nevrologiske synsforstyrrelser kan hjelpes
til et bedre funksjonsnivå (Zihl 2010; Wilhelmsen 2003, 2010; Sommerfeldt & Opsal 2009).
For barn finnes ikke tilsvarende synspedagogiske tilbud, verken for dem med ervervede eller
medfødte synsvansker. For barn er det få pedagogisk-terapeutiske tiltak knyttet til visuelle
vansker både innenfor helsesektoren og innen opplæring i barnehage eller skole.
Problemstillingen behandles derfor helt annerledes enn om et barn har språk- eller
hørselsvansker hvor de har rett på henholdsvis logopedisk eller audiopedagogisk hjelp
(Utdanningsdirektoratet 2012).
11