BARNS FUNKSJONELLE SYN - Høgskolen i Bergen

Tema 2
5 Hensiktsmessige øyebevegelser?
Forholdet mellom synets forskjellige kvaliteter og våre aktiviteter er svært komplekst. Selv
om måling av visus på avstand og på nært hold er et viktig redskap for å få innsikt i en
persons visuelle kapasitet, er det ikke tilstrekkelig for en fullstendig innsikt. Det er kjent at
flere mangler ved synet først framtrer når øynene skal beveges (Mackensen 1962), og
øynene må være i bevegelse hele tiden. De minste bevegelsene, minisakkadene, er
ansvarlige for å sende de visuelle signalene som retina mottar, til hjernen (Wilhelmsen 2003,
2010). Øyebevegelsene styres av et komplekst nevrologisk system fordelt over mange
lokaliseringer i hjernen, eller som Leigh & Zee (2006) uttrykker det:
”…activity related to eye movements can be found in almost every corner
of the brain. This should not surprise, because we are creatures who depend
upon clear vision, and must focus our attention to make prompt, correct
responses to what is happening around us.” (Leigh & Zee, s. 4, 2006)
Hovedhensikten med de øvrige øyebevegelsene er å innhente et klart bilde av det vi vil se.
Bare det vi fikserer blikket på gir et bilde som faller i makula sentralt på netthinnen. Kun i
fovea, midt i makula, oppnås maksimal synsstyrke og et bilde som kan registreres skarpt og
tydelig. Her utnyttes vår beste visus. Utenfor dette lille feltet synker visus dramatisk og er
sterkt redusert (Wade & Tatler 2005; Wilhelmsen 2003).
Sakkadene er blant våre raskeste viljestyrte bevegelser (Rosenhall 1983). Dette er
øyemotoriske forflytninger, bevisste eller ubevisste, som effektivt retter blikket mot objekter
og detaljer i omgivelsene som vi må, eller vil, forholde oss til. Det å skifte fokus og rette
blikket mot nye lokaliseringer, gjør at vi kan forholde oss til omgivelsene både praktisk,
motorisk, sosialt og emosjonelt.
Det nevrologiske systemet som styrer øynenes motoriske aktiviteter, er i stor grad
avhengig av informasjon fra synsfeltet. Signaler som farger, former, objekter i bevegelse og
lys som registreres utenfor makula, stimulerer hjernen til å rette blikket mot viktige
lokaliseringer i omgivelsene (Wilhelmsen 2000). Hvor blikket havner er avhengig av
interesser, oppmerksomhet, motivasjon, følelser, andre sanseinntrykk og den enkeltes
konsentrasjon i situasjonen. Hvordan de øyemotoriske forflytningene, sakkadene,
gjennomføres er også prisgitt øynenes muskulære kapasitet. I hvilken grad evner den
enkelte å gjennomføre presise blikkbevegelser, holde fikseringer, opprettholde en stabil
akkomodasjon over tid og regulere pupillestørrelsen i forhold til stadig skiftende lysforhold?
33