BARNS FUNKSJONELLE SYN - Høgskolen i Bergen

gir han også uttrykk for at han ikke liker å lese og klager over smerter i øynene ved lesing.
Han har store øyemotoriske utfordringer, men er ikke blitt synstestet utenom 4-års-kontrollen.
Leseforskere hevder ofte at uryddige øyebevegelser ved lesing kommer av liten lesetrening
(Elvemo 2000). De eksemplene som er trukket fram her, viser at en slik konklusjon ikke kan
være generell. Først etter en bred kartlegging av synets sensoriske kvaliteter og
øyemotoriske kapasiteter kan man utelukke visuelle svakheter som årsak til lesevanskene.
5.4 Øyemotorisk aktivitet hos 9-åringene
Barn på fjerde klassetrinn har etter hvert fått automatisert leseferdighetene. De har mer
trening i å utnytte synsfeltet både mot høyre og venstre ved stadig å beregne sakkadenes
lengde i leseretning og linjeskiftbevegelsenes lengde mot venstre. Samtidig får de flere
bokstaver med seg per fiksering. Alt dette bedrer lesehastigheten.
Figur 5.14 Forholdet mellom lesehastighet og fikseringer per 100 ord hos deltakerne på 4.
trinn (n=29).
Figur 5.14 viser at lesehastigheten (y-aksen) er rask hos dem som har få fikseringer (x-
aksen) under lesing. Korrelasjonen er signifikant (r=-.907, p< 0.01) for disse variablene.
De raskeste leserne i fjerdeklassegruppen har over 150 ord per minutt og vel 100 fikseringer
per 100 ord, altså en fiksering per ord. De svakeste leserne må fiksere nesten tre ganger så
ofte. Antall regresjoner (r=-.779, p< 0.01) og tiden fikseringene varer (r=-.498, p< 0.01) har
avgjørende innvirkning på lesehastigheten. Er fikseringene hos en leser unormalt mange og
lange, tolkes dette ofte som et tegn på et språklig problem med avkoding av ordbildet
(Reingold, Yang, Rayner 2010).
Den gjennomsnittlige lesehastigheten for fjerdeklassingene lå på 104 ord per minutt
ved høytlesing med en spredning fra 45 til 187 ord per minutt. Det var ingen sammenheng
mellom alder og leseprestasjoner innen denne gruppen, figur 5.15.
45