Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

10 Lokalhistorisk magasin 2/08 Tema: Lokalhistorie og Internett Nettpublisering og ansvar av Gisle Hannemyr Norsk presseforbunds etiske retningslinjer, den såkalte Vær varsom-plakaten, slutter med følgende oppfordring: «Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!». Denne er en oppfordring man bør lytte til, enten man setter ord og bilder på trykk, eller man ytrer seg på nettet. I utgangspunktet kan man gå ut fra at de samme regler og det samme ansvar gjelder enten man publiserer på nett eller på papir. Nettet er ingen lovløs sone. Publiserer man på nett, må man altså ta like mye hensyn til personvern og privatlivets fred, til lovens bestemmelser om pornografi og rasisme, til opphavsrettigheter, osv. som når man publiserer på papir. Jeg vil endog hevde at man må være enda mer varsom på nettet. Krenker man fotografens rettigheter ved å legge et opphavsrettslig vernet bilde ut på Internett uten lov, kan dette ved et tastetrykk kopieres i tusenvis av ulovlige eksemplarer. Dermed kan den økonomiske skaden ved nettpublisering bli stor. På nettet finnes det videre kraftige søkemotorer som Google og Sesam. Å søke på nettet etter naboers, venners og slektningers egennavn er en populær syssel. Krenker man personvernet på nettet og navngir den det gjelder, er sannsynligheten for at de krenkende opplysningene blir spredt i en langt videre krets enn dersom de samme opplysningene trykkes i et lite hefte som kun spres i et begrenset opplag. Fordi skadevirkningene og ringvirkningene ved uheldig nettpublisering gjerne blir større og mer permanente enn ved publisering på papir, bør man være særlig varsom når man publiserer på nettet. Personvern Når det gjelder lovbestemmelser, bør man merke seg at EU-domstolen har slått fast at bestemmelsene i personopplysningsloven gjelder for publisering på Verdensveven. Det framgår imidlertid av forarbeidene til personopplyningsloven at opplysninger om avdøde personer, bare faller innenfor personopplyningsloven såfremt opplysningen også kan knyttes til en levende person. Det generelle hensynet til avdødes ettermæle eller hensynet til gjenlevende slektningers følelser er ikke vernet i personopplysningsloven. Dette innebærer at de sterke begrensningene som finnes i personopplysningsloven mht. behandling av sensitive personopplysninger – med unntak av arvelige sykdommer som også kan knyttes til en avdøds levende etterkommere – ikke gjelder for historiske personer. Bildet Copyrighted rock er hentet fra det kollektive fotonettstedet Flickr. Foto: James Glover (se: http://flickr.com/photos/jamesg/853688999/). Bildet er lisensiert under Creative Commons-lisensen CC-NC-SA (http:// creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/ deed.no), en lisens som tillater ikke-kommersiell gjenbruk og modifisering under forutsetning av at opphavsperson(er) og URL som viser til lisensen oppgis. Opphavsrett Et av de områdene det er lettest å trå feil på Verdensveven, er når det gjelder opphavsrett. Mange tror at når et bilde eller en tekst er lagt ut på nettet, så er det fritt fram for å bruke dette til egne formål. Dette stemmer ikke. Med mindre bildet eller teksten er eksplisitt merket med en opphavsrettsnotis fra Creative Commons eller lignende, som eksplisitt frigir bestemte rettigheter til videre bruk, trenger du tillatelse fra opphavsmannen før du kan bruke et slikt bilde på nettet eller andre steder. Fravær av en opphavsrettsnotis, selv om ikke noen opphavsperson er angitt, betyr ikke at det er lov å bruke materialet. Bruker du materiale du «finner» på nettet eller andre steder uten lov, risikerer du å måtte betale erstatning til de som har rettighetene til materialet. Vernetiden til tekster og fotografiske verk er 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. Vernetiden for fotografiske bilder er 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, dog minst 50 år fra det tidspunkt bildet er laget. «Herreløse verk» Av og til oppstår det et problem i forbindelse med at vi ønsker å bruke et verk vi ikke vet hvem som har rettighetene til. Slike verk kalles gjerne for «herreløse verk». Det kan for eksempel være en boks med snapshots fra 1960-tallet. Siden dette er fotografiske bilder som er yngre enn 50 år, har de opphavsrettslig vern, men navnet på fotografen er det ikke lenger noen som vet. Ser vi oss rundt på museer, lokalhistoriske websteder og historiebøker, så er det ingen tvil om at herreløse verk blir benyttet. Jeg mener denne bruken er hjemlet i sedvane, og at slik bruk ikke uten videre er et opphavsrettsinngrep som skal føre til straff eller erstatning, så lenge man kan bevise at man har forsøkt å finne rettighetshaver, og man utstyrer verket med en
opphavsrettsnotis som gjør rede for verkets status, og også hvordan eventuelle rettighetshavere som melder seg, skal gå fram for å få trukket verket tilbake dersom de ikke er inneforstått med publiseringen. I utgangspunktet kan man gå ut fra at de samme regler og det samme ansvar gjelder enten man publiserer på nett eller på papir. Nettet er ingen lovløs sone. Brukergenerert innhold Flere og flere nettsteder åpner opp for brukergenerert innhold. Det innebærer at de rent teknisk tilrettelegger for at brukere kan legge inn tekst og laste opp fotografier og annet multi-media-materiale som så publiseres umiddelbart uten at redaksjonen eller utgiveren først godkjenner materialet. Særlig er wiki-formatet, der brukerne også kan gå inn og Integrering eller mangfold? Nordøsterdalsmuseet åpnet nylig utstillingen «Integrering eller mangfold?» på sitt museumssenter på Ramsmoen på Tynset. Det har blitt en svært spennende utstilling, som gjennom lyd, bilde og tekst gir innblikk i møter mellom kulturer, etablering av nye hjem, savn og håp for framtida. Museet uttrykker håp om at deres utstilling kan øke bevisstheten om det kulturelle mangfoldet i Nord- Østerdalen, og at den kan stimulere til en diskusjon om integrering. Innvandrere er med på å opprettholde folketallet i norske utkantstrøk. Her kan man bokstavelig talt høre deres egne stemmer gjennom lydinstallasjoner, og få et innblikk i hvordan deres liv i vertskommunene arter seg. Dette er virkelig en utstilling å få med seg i sommer! redigere hverandres artikler, populært for denne typen nettsteder. Det er en særlig bestemmelse i e-handelsloven, som regulerer ansvaret for brukergenerert innhold, som slår fast at teknisk tilrettelegger ikke har en generell plikt til å undersøke brukergenerert innhold på et nettsted. Han har imidlertid en særlig plikt til å undersøke brukergenerert innhold dersom det foreligger en konkret klage. Videre har teknisk tilrettelegger plikt til å fjerne eller sperre tilgangen til ulovlig innhold så snart han blir kjent med at slikt innhold finnes på nettstedet han utgir. I praksis innebærer dette at en som er teknisk tilrettelegger for en wiki eller et annet nettsted som tillater brukergenerert innhold, kan gjøre dette uten å bli rettslig forfulgt for overtramp som begås av brukerne, så fremt vedkommende har på plass systemer og rutiner som gjør at ulovlig innhold kan påklages, og så fremt det reageres raskt dersom klagen viser seg å være berettiget. I denne korte artikkelen har det selvsagt ikke vært mulig å dekke alle mulige Momsfritakssaken Frivillighet Norge fronter saken om permanent momsfritak for frivillige organisasjoner, og signalene fra regjeringen er positive, men Frivillighet Norge synes behandlingen tar for lang tid. Kulturmomsutvalgets innstilling er nå ute til høring, med frist 30. juni. Frivilligheten forutsetter at saken behandles før statsbudsjettet for 2009 legges fram. Samtidig har Kultur- og kirkedepartementet satt i gang en kartlegging av økonomien i frivillige organisasjoner for å få en best mulig løsning på saken. Dessuten foregår det en brukerundersøkelse blant organisasjonene iverksatt av analysebyrået Synovate MMI på vegne av Brønnøysundregistrene i anledning opprettelsen av et Frivillighetsregister, som vil bli et sentralt verktøy i momsfritakssaken. Frivillighet Norge anbefaler bl.a. at sentralleddet i store organisasjoner foretar en samlet registrering i Frivillighetsregisteret, for å minske den byråkratiske belastningen for lokallagene. Det forutsetter at lokallagene rapporterer nødvendige opplysninger til sentralleddet. forhold som angår nettpublisering og ansvar. For en mer utfyllende tekst, se for eksempel artikkelen Lommejuss omkring digitale medier på mitt eget nettsted: http://hannemyr.com/faq/legal_dm.html. Gisle Hannemyr er knyttet til institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Han sitter i regjeringens Personvernkommisjonen og leder Creative Commons Norge. 11 Tema: Lokalhistorie og Internett Lokalhistorisk magasin 2/08
Page 1 and 2: 02 2008 Tema: Lokalhistorie og Inte
Page 3 and 4: Om magasinet og utgiverne Lokalhist
Page 5 and 6: Logg inn eller registrer deg Hva er
Page 7 and 8: kulturvern, fotografi, kart osv., o
Page 9: Bilder Personvern dreier seg ikke b
Page 13 and 14: til dem overalt og gjerne mens man
Page 15 and 16: med mange besøkende rundt gjenstan
Page 17 and 18: Spenningen mellom autoritet og demo
Page 19 and 20: kan man søke seg videre til annen
Page 21 and 22: Thorvaldsen hevder at mye av debatt
Page 23 and 24: framfinning i historisk litteratur,
Page 25 and 26: Artikkelforfatteren tar til orde fo
Page 28 and 29: 28 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 30 and 31: 30 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 32 and 33: 32 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 34 and 35: 34 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 36 and 37: 36 Lokalhistorisk magasin 2/08 Hist
Page 42 and 43: 42 Lokalhistorisk magasin 2/08 Bok
Page 44: Familiehistorie Absolutt ALLE kan b

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?