Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

12 Lokalhistorisk magasin 2/08 Tema: Lokalhistorie og Internett Historisk engasjement med digitale medier av Dagny Stuedahl Historieformidling og historieforståelse er i stadig endring. Endringene vi ser nå, kan allikevel oppfattes som større enn noensinne, fordi de nye mediene ikke bare bringer nye måter å dokumentere, formidle og håndtere historiske tekster, dokumenter og gjenstander på. Digitale medier gir også nye muligheter til å samle, kategorisere, forstå og tenke rundt historie. I tillegg til at digital teknologi endrer mulighetene for tilgang og bevaring av samlinger og arkiver, forandres også mulighetene for å formidle gjenstander og kunnskaper som er knyttet til dem. På europeisk nivå har begrepene «digital heritage» og «cultural content» vært sentrale i arbeidet for å utvikle teknologi, standarder, praksis og reglement for digital bevaring av den kulturelle arven som biblioteker, museer og arkiver forvalter (Smith 2002). Også i Norge er det lenge blitt hevdet at: «Ny teknologi skaper nye betingelser for tradisjonsbevaring, og for produsenter og formidlere som ønsker å nå et publikum» (NFRs kulturutredning 2003). På mange måter gir digitale medier en mulighet for å realisere det historikeren Peter Burke (1992) omtaler som den nye historien. Argumentet for en annen type historieskriving er blitt fremmet tidligere av den historiske Annalesskolen og fulgt opp av mentalitetshistorikere. Dette har blant annet inspirert kulturhistorisk forskning innenfor etnologi og folkloristikk i Norden til særlig å rette blikket mot enkeltmenneskene og deres historier. Historie er blitt et flertallsbegrep, der man er klar over at ulike mennesker kan ha opplevd den samme hendelsen forskjellig – så forskjellig at man kan snakke om historier. I dag ser vi at digitale medier gir nye muligheter for at individenes røster blir hørbare og synlige – dette forandrer historie- skrivingen og ikke minst forandrer det forventningene til historiefortelling. Dette stiller ikke minst krav til kulturinstitusjonene, ved at de må innta nye roller og bygge opp nye relasjoner til sitt publikum. Til digitale medier som internett og mobiltelefoner er det for eksempel knyttet sterke forventinger til deltakelse, nærhet og tilgang for nye brukergrupper. Digit — det som ligger «for hånden» Forventningene om nærhet og deltakelse i forbindelse med digitalt innhold ligger også i det latinske ordet digit, som betegner det som har med fingre å gjøre. Det er noen ganger en morsom øvelse å gå tilbake til etymologiske betydninger når man opererer med nye begreper som benyttes som betegnelse for mange ting. Digital er et begrep som benyttes om det meste og det er på tide å tenke litt mer konkret på hva som egentlig er nytt med det digitale. En god øvelse er å tenke på hva som gjør det digitale annerledes enn det analoge. Digit blir ofte forstått som å være knyttet til peking og telling. Peking med fingeren er relatert til kommunikasjon og til artikulering og tydeliggjøring. Tydeliggjøring kan være knyttet til bevisstgjøring og tolkning både hos den som peker og den som følger pekefingeren. Pekingen med digit kan også knyttes til nærhet, til det som er for hånden. Det digitale er så for hånden i dag at det forventes at innholdet også skal være for hånden – og at man skal kunne endre det eller annektere det til eget bruk. Digitale medier er altså forbundet med en forventning om nærhet mellom bruker og medium. Samtidig har mediene endret karakter ved at de i større grad er blitt integrert og konvergert. De er i dag blitt «allestedsnærværende» ved at man har tilgang Foto: Toffelginkgo (http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Dh04w.JPG). Bildet er tilgjengelig under lisensen CC-BY-SA 1.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/1.0/deed.no).
til dem overalt og gjerne mens man selv er i bevegelse. Dette gjelder etter hvert også individenes nære tilgang til å skape innhold. Mediebruk handler i dag ikke bare om å høre, se eller lese innhold som andre har produsert – heller ikke bare om å annektere multimedialt innhold som blir tilbudt online eller on-site. Det handler også om at individer har fått anledning til å kommunisere og skape mening selv og i samarbeid med andre. Historie er blitt et flertallsbegrep, der man er klar over at ulike mennesker kan ha opplevd den samme hendelsen forskjellig – så forskjellig at man kan snakke om historier. Men det er ikke kun de digitale mediene som er drivkraften bak de nye forventningene om deltakelse som stilles til kulturinstitusjoner i dag. Utviklingen på det internasjonale politiske plan går også mot et fokus på åpenhet mellom institusjoner, individer og kollektive fellesskap. Denne utviklingen går parallelt med den teknologiske. På Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet i Geneve i 2003 la man vekt på at kulturelt mangfold kan forstås som at ulike uttrykk, kunnskaper og tradisjoner både på nasjonalt og lokalt nivå skal bli synlige i samfunnet. Kulturelt mangfold og lokalt innhold ble definert som en av elleve aksjonslinjer for en bærekraftig utvikling av informasjonssamfunnet under toppmøtet i Tunis. Mangfoldighet og flerkulturelle omgivelser krever, ifølge møtet, at man kan forhandle mellom motsatte forståelser, mellom separerte og delte ståsteder. Dette vil igjen kreve at kulturinstitusjoner er proaktive og interaktive – i stedet for at de benytter seg av de velkjente måtene å uttrykke kollektive minner og identitet på (Raj Isar 2006). Sosiale medier gir online deltakelse De nye sosiale mediene som er knyttet til begrepet Web 2.0, er alle karakterisert av at innholdet skapes av likestilte enkeltmennesker – i stedet for av en utvalgt gruppe eksperter. De sosiale mediene representerer derfor kollektive prosjekter i nettsamfunnet, som skiller seg fra andre kollektive prosjekter ved at omfang både i antall og geografi er mye større. Det finnes flere eksempler på kollektive aktiviteter på Web 2.0-kanaler som har fått historisk betydning. Et eksempel er skrivingen av den andre versjonen av den nå så omtalte boken Code and other Laws of Cyberspace, der forfatteren Lawrence Lessig har fungert mer som en redaktør for innlegg som er skrevet av forfattere over hele verden, enn som en forfatter i tradisjonell forstand. Lessig skrev selv den første versjonen og publiserte den på en wiki, noe som førte til at han mottok mange forslag til omskrivinger av teksten. Dette førte til at han satte i gang eksperimentet med kollektiv skriving, der han kun beholdt strukturen fra sin første bok og lot deltakere over hele verden skrive boken en gang til. Så redigerte han alle tekstene til andre utgave (Lessig 2006). Lessigs bok viser noe av den kollektive kraften de nye sosiale mediene har. De mer kjente kanalene for deltakelse, som Wikipedia, YouTube og fotonettstedet Flickr, er også kollektive prosjekter uten at de er samlet om et felles produkt slik som Lessigs bok. Det store antallet skrivende deltakere til disse nettstedene er en viktig grunn til de i det hele tatt finnes og fortsetter å trekke til seg nye deltakere. Sosiale medier der det ikke har vært aktivitet på en stund, finnes – men er uinteressante i og med at de har mistet sin umiddelbarhet og karakter som møtesteder for sosiale nettverk. Men kanskje også fordi de har mistet sine viktige aktive individer. Wikipedia, som er et online kollektivt leksikon, hadde i mars 2008 over 10 millioner artikler på 253 språk (Wikipedians 2008). I likhet med andre leksika er også Wikipedia avhengig av tre faktorer: at det presenteres informasjon, at denne er godt strukturert og at informasjonen er korrekt. Den velkjente strukturen gjør at Wikipedia kan baseres på sosiale strukturer i stedet for tradisjonelle skribenter og redaktører. Det er deltakerne som gjør jobben ved å redigere tidligere innlegg, samt skrive inn nye elementer knyttet til et tema. Den store skaren av skribenter og redaktører gjør at informasjonen blir oppdatert hele tiden. Men i tillegg er dette sosiale prosjektet avhengig av dedikerte deltakere – gjerne også samarbeid mellom eksperter og amatører (Fahle 2008). Den norske utgaven av Wikipedia har rundt 3000 deltakere som har mer enn 10 redigeringer pr måned, og en gruppe på rundt 130 personer som har over 100 redigeringer per måned. Administratorene og byråkratene sørger i bunn og grunn for å skape nok aktivitet på Wikipedia til at andre finner det interessant som sted for kunnskapsutveksling og kunnskapsbygging. Flickr er et liknende kollektivt nettsted, der brukere kan oppbevare og dele fotografiene sine med andre. Deltakere kan tagge, gi titler til og beskrive fotografiene sine, samt tagge bilder fra andre fotografer som ligger i de offentlige rommene. Flickr er blitt et sted der fotointeresserte sammenlikner bilder og utveksler erfaringer – samt et sted der fotografer kan oppnå kjendisstatus når bilder blir sett og vurdert av mange. YouTube er siden etableringen i 2005 blitt et nettsted som gjør det mulig for hvem som helst å publisere videosnutter. Det er blitt verdens største video-on-demand samling (Cha, Kwak et al. 2007) med over 100 millioner brukere daglig og 65 000 nye publiserte videoer daglig (Li, Chang et al. 2007). De nye sosiale mediene som er knyttet til begrepet Web 2.0, er alle karakterisert av at innholdet skapes av likestilte enkeltmennesker – i stedet for av en utvalgt gruppe eksperter. Blogg er en forkortelse for web-log, det vil si en dagbok som er skrevet på web. Blogger inneholder små, kronologisk arrangerte informasjonsstykker, er enkle å bruke og publiseringen skjer, slik som med de andre Web 2.0-kanalene, umiddelbart. I motsetning til kanalene som er nevnt ovenfor, er blogg et medium for enkeltmennesket. Bloggenes personlige og tildels private karakter, bæres av at de oppdateres hyppig av skribenten og knytter til seg en gruppe lesere og venner som besøker bloggen hyppig og kommenterer innlegg. Også institusjoner benytter bloggmediet for å publisere seg selv. Bloggmediet karakteriseres av at skribenter ikke lenger må gjennom en vurderingsprosess der redaktører eller forlag bestemmer hva som kan 13 Tema: Lokalhistorie og Internett Lokalhistorisk magasin 2/08
Page 1 and 2: 02 2008 Tema: Lokalhistorie og Inte
Page 3 and 4: Om magasinet og utgiverne Lokalhist
Page 5 and 6: Logg inn eller registrer deg Hva er
Page 7 and 8: kulturvern, fotografi, kart osv., o
Page 9 and 10: Bilder Personvern dreier seg ikke b
Page 11: opphavsrettsnotis som gjør rede fo
Page 15 and 16: med mange besøkende rundt gjenstan
Page 17 and 18: Spenningen mellom autoritet og demo
Page 19 and 20: kan man søke seg videre til annen
Page 21 and 22: Thorvaldsen hevder at mye av debatt
Page 23 and 24: framfinning i historisk litteratur,
Page 25 and 26: Artikkelforfatteren tar til orde fo
Page 28 and 29: 28 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 30 and 31: 30 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 32 and 33: 32 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 34 and 35: 34 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 36 and 37: 36 Lokalhistorisk magasin 2/08 Hist
Page 42 and 43: 42 Lokalhistorisk magasin 2/08 Bok
Page 44: Familiehistorie Absolutt ALLE kan b

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?