Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

28 Lokalhistorisk magasin 2/08 mangfold afrikanere i Norge av ann Falahat Norsk Folkemuseum åpnet 17. april utstillingen Afrikanere i Norge i samarbeid med organisasjonen med samme navn. Utstillingen vil være åpen for publikum frem til 25. august. Afrikanere i Norge ble startet for 12 år siden av Yacoub Cisse som et historisk prosjekt med formål å dokumentere afrikansk tilstedeværelse i Norge gjennom tidene. Prosjektet hadde først det velmenende navnet Positive bilder av afrikanere i Norge, så ble det Anta Diop prosjektet etter den senegalesiske histo- rikeren Cheikh Anta Diop (1923-1986), før det i 2000 fikk navnet Afrikanere i Norge. Formålet har hele tiden vært å samle dokumentasjon – tekst og bilder – om afrikanere i Norge i historisk tid. Det er lite kjent for de fleste at det faktisk har vært en god del afrikanere i Norge før innvandringen begynte for alvor på 1960-tallet. Ved innsamling, informasjon og publisering av våre funn ønsker vi å nyansere norsk historieskriving til glede for nordmenn flest og ikke minst nye ge- nerasjoner i Norge med afrikansk familiebakgrunn. Kanskje vil det hjelpe på selvfølelsen og styrke tilknytningen til Norge å få kunnskap om de som har vært her før? I utlandet er Black History en egen forskningsgren ved universiteter og høyskoler. Det utgis bøker og arrangeres seminarer, og nye resultater fremkommer stadig. Vårt arbeid er selvfølgelig inspirert av det som foregår i utlandet, men da arbeidsvilkårene er vanskelige for et prosjekt som til nå bare har blitt drevet på frivillig basis, har det i perioder vært tungt å drive arbeidet fremover. Det gjenstår mye grunnforskning, men vi har knyttet kontakter i mange norske fagmiljøer, og er stor takk skyldig til de mange forskere, arkivarer, bibliotekarer og entusiaster som har hjulpet oss underveis. Utstillingen i sommer presenterer bare en liten brøkdel av det materialet organisasjonen har. Derfor arbeides det med en katalog som vil komme ut i løpet av utstillingsperioden. Vi håper også at flere gjennom utstillingen vil få kjennskap til vårt arbeid, og at de kanskje ønsker å bidra med sin historie eller gjøre oss oppmerksom på materiale som de mener vi bør kjenne til. De tidligste kildene vi har foreløpig, er fra 1589. Da ble afrikanske musikere invitert til å underholde i bryllupet mellom den skotske kong Jacob VI og den danske prinsesse Anna. Bryllupet foregikk av forskjellige grunner i Oslo. På 1600- og 1700-tallet var det høyeste mote blant fornemme familier i Europa med svarte pasjer eller tjenere. Den dansk-norske overklassen ville ikke være dårligere. Den mest kjente av disse pasjene er Christian Hansen Ernst, som var ansatt av Ulrik Frederik Gyldenløve, kongens halvbror og stattholder i Norge 1664–1699. Ernst ble omkring 1681 utnevnt til postmester i Kragerø, og han hadde også stillingen som veier og måler. Dette gjorde ham til en viktig embetsmann og en sentral person i Kragerø. Foto: Eidsvoll 1814.
Hvem visste vel at Adolph Tidemand (1814–1876), bedre kjent som Hans Gudes makker og en av opphavsmennene til nasjonalikonet Brudeferden i Hardanger fra 1848, allerede i 1842 malte det vakre lille portrettet Negergutt? Bildet befinner seg i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Hvor lenge musikerne ble i landet, vet vi ikke, men to av dem skal ha bukket under for lungebetennelse. Det var ikke uvanlig å treffe på afrikanere på de britiske øyer på denne tiden, noe som gjenspeiles i kunst og litteratur; det mest kjente eksempelet er kanskje William Shakespeares Othello. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere afrikanere til Norge, da som pasjer eller tjenere i fornemme familier. En svart pasje var høyeste mote i Europa, og den dansk-norske overklassen ville ikke være dårligere. Den mest kjente av disse er Christian Hansen Ernst, som var ansatt av Ulrik Frederik Gyldenløve, kongens halvbror og stattholder i Norge 1664–1699. Ernst ble omkring 1681 utnevnt til postmester i Kragerø, og han hadde også stillingen som veier og måler. Dette gjorde ham til en viktig embetsmann og en sentral person i Kragerø. Han døde i 1694 under uklare omsten- digheter, antagelig stukket ned på grunn av et sjalusidrama. Fra slutten av 1700-tallet kjenner vi historien om Adam Jacobson i Arendal. Som trettenåring hadde han blitt kjøpt som slave av handelsmann og reder Hans Herlofson på den karibiske øyen St. Croix, den gang en av de dansk-norske besittelser. Jacobson var ikke fornøyd med den behandling han fikk av sin ”eier”, og i Norge gikk han rettens vei for å få hjelp. Rettens kjennelse var prinsipielt meget viktig – det ble nemlig slått fast at det ikke fantes slaveri i Norge, og at Adam Jacobson derfor var en fri mann. Vi vet ikke med sikkerhet hvordan det gikk med Jacobson, kanskje døde han av sykdom her i landet, men han skal også ha søkt pass og muligens forberedt sin hjemreise til St. Croix. Utover på 1800-tallet økte antallet afrikanere som besøkte Norge. Noen kom som sjømenn, andre som studenter, noen hadde norsk far eller mor, og noen skal til og med ha kommet som blindpassasjerer på norske skip. Ved folketellingen i 1865 ble det registrert bare fire fastboende afrikanere her i landet, men det reelle antallet var nok likevel høyere. Det var for eksempel vanlig at nyankomne skiftet navn og fikk kristne norske navn. Vi kan vel heller ikke tro at tellingene fanget opp alle som til enhver tid befant seg innenfor landets grenser. Misjonsmiljøet med senter i Stavanger førte til en ny kontakt mellom Norge og Afrika, særlig fra de områder hvor de norske misjonærene slo seg ned, som Madagaskar og Zululand. En av de første man kjenner til var Zibokjana Moses fra Zululand, en slektning av selveste Shaka Zulu, som bodde i Stavanger i tre år fra 1866. Misjonshøyskolens arkiver i Stavanger har et unikt materiale, og de har svært sjenerøst delt både kunnskap og billedmateriale med oss. 29 mangfold Lokalhistorisk magasin 2/08
Page 1 and 2: 02 2008 Tema: Lokalhistorie og Inte
Page 3 and 4: Om magasinet og utgiverne Lokalhist
Page 5 and 6: Logg inn eller registrer deg Hva er
Page 7 and 8: kulturvern, fotografi, kart osv., o
Page 9 and 10: Bilder Personvern dreier seg ikke b
Page 11 and 12: opphavsrettsnotis som gjør rede fo
Page 13 and 14: til dem overalt og gjerne mens man
Page 15 and 16: med mange besøkende rundt gjenstan
Page 17 and 18: Spenningen mellom autoritet og demo
Page 19 and 20: kan man søke seg videre til annen
Page 21 and 22: Thorvaldsen hevder at mye av debatt
Page 23 and 24: framfinning i historisk litteratur,
Page 25 and 26: Artikkelforfatteren tar til orde fo
Page 30 and 31: 30 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 32 and 33: 32 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 34 and 35: 34 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 36 and 37: 36 Lokalhistorisk magasin 2/08 Hist
Page 42 and 43: 42 Lokalhistorisk magasin 2/08 Bok
Page 44: Familiehistorie Absolutt ALLE kan b

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?