Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

40 Lokalhistorisk magasin 2/08 Historelagene Stor støtte til lokalt historielag av Raymond Sørstrøm Sparebank 1 Ringerike ga nylig bort 12 millioner kroner i anledning bankens 175-årsjubileum. Banken deler årlig ut midler til ideelle organisasjoner, lag og foreninger i sitt distrikt. Et av lagene, Nakkerud og Tyristrand historielag, fikk denne gangen 100 000 kroner til sitt bygdetun. Historielaget sendte som vedlegg til sin søknad blant annet med en videofilm fra fjorårets bygdetunstevne og fjorårets årshefte «Gamle minner», hvor det sto skrevet en god del om bygdetunet. Pengene skal gå til oppføring av et bryggerhus og en stue (vanlig gammeldags hus) i tømmer. Nakkerud og Tyristrand historielag har en samarbeidsavtale med grunneieren på den gamle Svenskerudgården på Nakkerud (Ringerike kommune) om at historielaget skal stå for vedlikehold og bevaring av området som rommer seks gamle hus og fire ruiner. To av disse er laget nå i ferd med å bebygge. Svenskerudgården har fra gammelt av hatt en allsidig drift med produksjon av tjære og takstein. Våpensmie, mølle og garveri har det også vært på gården. Tyristrand var fra gammelt av et tjærebrennerdistrikt. Den gamle tjuruovnen (lokal dialekt) fra 1760–1800, står fortsatt intakt på gården. Den skal være den eneste i sitt slag i Norge som står på sin opprinnelige plass. Man har også funnet gamle taksteiner i området som det er skrevet initialer og årstall på. Dette viser at de er fra 1833 og fra dette stedet. Leirmølla står også intakt. Smiebelgen i smia er reparert. Dugnadene har nå startet med tanke på å få satt opp bygningene. Årets bygdetunstevne blir 24. august, og temaet i år er «Kvinneyrker på gården». Raymond Sørstrøm er leder for Nakkerud og Tyristrand historielag, http:// www.tyristrand.com/historielaget.htm. Bildet over: Medlemmer av Nakkerud og Tyristrand historielag viser stolt fram sjekken på 100 000 kroner som de har fått til vedlikehold av bygdetunet. Fra venstre: Per Veien, Sverre Danielsen, Johan Johansen, Gudmund Holthe og Kaare Fleten (gruppeleder). I bakgrunnen ser vi en skigard som laget har satt opp på dugnad. Til dette arbeidet fikk de 22 000 kroner i SMIL-midler. Kvenske personnavn i Nordreisa Bente Imerslund har tidligere bl.a. utgitt boka Finske stedsnavn i Nordreisa (1993) og skrevet en rekke artikler i aviser og tidsskrifter, mest om kvensk og finsk kultur i Norge. Hun har arbeidet som lektor ved Nordreisa videregående skole siden 1977. Nå har hun kommet med ei ny bok, Kvenske personnavn i Nordreisa. Liisan Jussan Jussa, Sifferin Pekan Asväiki og noen tusen andre, utgitt 2008 av Nordreisa kommune. Innholdet er basert på en innsamling av navn som ble påbegynt på 1960-tallet, men som ble tatt opp igjen i 1997 av en gruppe personer, før forfatteren overtok i 1999. I tillegg har hun intervjuet flere hundre personer. Boka er oppbygd slik at det først kommer en innledning på ca. 30 sider om bakgrunn, metode, kildemateriale, navnedannelse, skrivemåter, kjønnsforskjeller m.m., fulgt av bokas hoveddel på ca. 270 sider, om de kvenske navnene, ordnet geografisk innen Nordreisa og på slekter. En person kunne ha tre navn: et samisk, et kvensk og et norsk. I offisiell sammenheng ble det norske brukt, mens det kvenske og samiske ble brukt i dagligtale. Disse formene får vi vite i boka. Noen av intervjuene er gjengitt til slutt, og det er tatt inn en liste over 156 informanter. 321 sider. Kibergs historie Med professor Einar Niemi som hovedredaktør og med bidrag fra 12 andre fagfolk og ressurspersoner, har Kiberg bygdelag fått laget ei bok om Kibergs historie med tittelen Partisanbygda Kiberg. Fiskeværet mellom øst og vest (Vadsø 2007). Betegnelsen «partisanbygda» har sammenheng med at Partisanmuseet ble et etablert i Kiberg i 1999 og med partisanvirksomheten under andre verdenskrig. Utgangspunktet for bokkomiteen var ei bok om partisanhistorien, men man fant etter hvert ut at det var
nødvendig med et mer omfattende verk, fordi så lite var skrevet om Kibergs historie før andre verdenskrig. Resultatet er blitt ei bok som spenner fra forhistorisk tid til våre dager, der de 13 forfatterne har tatt for seg en tidsperiode eller et tema. Boka er rikt illustrert, og Steinar Borch Jensen har vært billedredaktør. 467 sider. Henv. Steinar Borch Jensen, Carl von Passowsgt. 2, 9950 Vardø. E-post: steinarbjensen@dcpost.no. Porsgrunns historie fullført Med bind 3 er Porsgrunns historie ført fram til våre dager. Bindet har fått undertittelen«Storindustriens havneby» og er skrevet av Jon Skeie. Utgiver er Porsgrunn kommune (2007). Undertittelen signaliserer to viktige pilarer som byen er bygd opp på, skipsfart og industri. I dette bindet er det perioden 1920–2000 som behandles. Her får vi historien om sjøfartsbyen som ble storindustriens havneby og sentrum i industriregionen Grenland (med Norsk Hydro som trekkmotor). Det er historien om forholdet mellom byen og industrien, byen og storbedriften og byen og regionen. Ikke minst er det historien om hvordan den lille byen ved elva endret seg som sted, organisasjon og samfunn og om menneskene som levde der og sørget for at byen Porsgrunn overlevde og fortsatt lever. Forfatteren har måttet foreta noen vanskelige valg med hensyn til hva som skulle bli med og ikke. Dette har gått ut over den sosiale og kulturelle historien. Likevel har boka blitt en stor bok, som absolutt ikke egner seg for nattbordet. 822 sider. Litteraturoversikt, kilder, navne- og stedsregister. Henv. Fagbokforlaget, Pb. 6050 Postterminalen, 5892 Bergen. Kr. 598. En luftens pioner: Gidsken Jakobsen Konservator Olav Gynnild ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø har skrevet boka Seilas i storm – et portrett av flypioneren Gidsken Jakobsen. Den er utgitt av Orkana forlag (2007) i samarbeid med Norsk Luftfartsmuseum. Gidsken Jakobs- en (1908–1990) fra Narvik var den første kvinnen som drev flyging i Norge. Hun var knapt tjue år gam mel da hun besluttet å ta flysertifikat. Fra 1929 til 1936 drev hun turist- og reklameflyging rundt omkring i landet med egne fly. Senere drev hun forretning med trelast og fisk. Hennes forbindelser med de tyske okkupantene førte henne fra berømmelse i mellomkrigstida til mistanker om landssvik etter frigjøringen i 1945. Innholdet er bl.a. bygget på 13 lydbåndintervju med henne fra 1980, som har avdekket ukjente deler av hennes liv. Boka er rikt illustrert. 213 sider. Kr. 346. Henv. Orkana forlag, 8340 Stamsund, nettadresse www.orkana.no. Buvika: Streiken som førte til mord Ved Pienes mølle i Buvika i Skaun kommune startet det en streik 27. mars 1913 fordi fagfor en ingen, MøllearbeidernesForening, hadde fått avvist sine krav om bedre lønns- og arbeidsforhold. Kravene ble framsatt i desember 1912, og på nyåret 1913 startet forhandlingene med bedriftsledelsen. Et tilbud ble forkastet av fagforeningen som vedtok streik. Men bedriften vervet streikebrytere for å holde virksomheten i gang. Dette ble det ikke reagert særlig på i begynnelsen. Et nytt møte ble avholdt 2. mai, og det ble enighet om en overenskomst der kravene ble innfridd. Men da arbeiderne skulle gjenoppta arbeidet, krevde de at bedriften avskjediget streikebryterne og at bare organiserte arbeidere skulle ansettes i framtida. Dette avviste bedriften, og beholdt én av streikebryterne. Da gikk arbeiderne til ny streik, og nå var det spørsmålet om streikebrytere som sto i sentrum. Men Piene skaffet seg nok streikebrytere til å fortsette driften, og situasjonen mellom de streikende og streikebryterne tilspisset seg. Den 20. september ble sekretæren i Møllearbeidernes Forening, Marius Folstad, skutt og drept av streikebryteren Alf Egseth, uten annen provokasjon enn at Folstad denne lørdagskvelden nærmet seg en gruppe på tre streikebrytere i nærheten av hjemmet. Egseth ble arrestert, men hevdet at han handlet i nødverge. Øyenvitner hevdet derimot at Folstad ble skutt uten videre. Ved rettssaken i 1914 fikk Egseth rettens medhold i at han hadde handlet i nødverge, og ble frifunnet. Egseth fikk penger av Piene slik at han kunne reise til Amerika. Frifinnelsen vakte sterke reaksjoner i Buvika, og fagforeningen mente dommen var en klassedom og en rettsskandale. Streiken fortsatte og ble til slutt brakt opp på et høyere plan, til LOs landsstyre og Riksmeglingsmannen. Meglingsforslaget ble godtatt, og arbeidet gjenopptatt 14. januar, etter 45 ukers streik. I tida etterpå er denne streiken på mange vis glemt, helt til Inga E. Næss i 1988 kom med boka Skotet i Buvika, utgitt på Det Norske Samlaget. Den danner grunnlaget for foreliggende bok, Streiken i Buvika. Arbeidskonflikten som endte med drap, utgitt av Skaun historielag som lagets årbok nr. 11 (2008), og redigert av Gerd Søraa. I tillegg er det hentet stoff fra annet hold: bl.a. fra de tre jubileumsbøkene til Piene, fra samtidige aviser, en nåtidig vurdering av avisenes dekning, et intervju med professor Edvard Bull i 1983, personlige erfaringer fra arbeid ved mølla, og en artikkel som påviser at mølla var en bremse på utvandringen til Amerika fra Buvika etter at bedriften ble etablert i 1879. 96 sider. Henv. Skaun historielag, v/John J. Dahlen, 7357 Skaun. Folldal meieri gjennom 90 år Den 29. juni 2007 var det ugjenkallelig slutt for Folldal Meieri, etter 90 års drift. De ansatte og bygdefolket hadde før det kjempet flere ganger for å beholde meieriet, helt fra 1920-åra, og særlig etter brannen i 1932, så på 1970-tallet under rasjonaliseringene som skjedde da innen meierisamvirket, på 1990-tallet med de utredningene som kom da. I 2001 fikk anlegget status som spesialanlegg for brunost, noe som fikk situasjonen til å se lys ut. Men i 2005 41 Bok og skift Lokalhistorisk magasin 2/08
Page 1 and 2: 02 2008 Tema: Lokalhistorie og Inte
Page 3 and 4: Om magasinet og utgiverne Lokalhist
Page 5 and 6: Logg inn eller registrer deg Hva er
Page 7 and 8: kulturvern, fotografi, kart osv., o
Page 9 and 10: Bilder Personvern dreier seg ikke b
Page 11 and 12: opphavsrettsnotis som gjør rede fo
Page 13 and 14: til dem overalt og gjerne mens man
Page 15 and 16: med mange besøkende rundt gjenstan
Page 17 and 18: Spenningen mellom autoritet og demo
Page 19 and 20: kan man søke seg videre til annen
Page 21 and 22: Thorvaldsen hevder at mye av debatt
Page 23 and 24: framfinning i historisk litteratur,
Page 25 and 26: Artikkelforfatteren tar til orde fo
Page 28 and 29: 28 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 30 and 31: 30 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 32 and 33: 32 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 34 and 35: 34 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 36 and 37: 36 Lokalhistorisk magasin 2/08 Hist
Page 38 and 39: 38 Lokalhistorisk magasin 2/08 Hist
Page 42 and 43: 42 Lokalhistorisk magasin 2/08 Bok
Page 44: Familiehistorie Absolutt ALLE kan b

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?