Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

20 Lokalhistorisk magasin 2/08 Tema: Lokalhistorie og Internett lag for bygdeboka, vil det være mulig å legge til rette for søking via Internett. Eksempler på slike løpende befolkningsregistre fins hos Demografiska databasen i Umeå og ved Stockholms historiska databas, se Heimen 2007 nr 2. Foto og kart Mange nettsteder inneholder fotografier av stor lokalhistorisk interesse. Husk imidlertid at også foto er vernet av åndsverksloven og at det kreves samtykke fra rettighetshaverne før publisering. Den institusjonen som har digitalisert fotosamlingen og gjort den søkbar via kataloginformasjon, kan også kreve økonomisk kompensasjon. For eksempel vil det typisk koste bortimot en tusenlapp for å få trykkegrunnlag for et foto fra Tromsø museum til en bok, noe mindre til en artikkel. For de fleste vil det være naturlig å ta utgangspunkt i samlinger ved lokale eller regionale museer, de fins i en rekke fylker ifølge lenker fra kultursidene hos www.hordaland.no. Dessuten fins digitaliserte fotosamlinger tilgjengelig via Internett på nasjonalt nivå, og disse vil ofte inneholde viktige lokale fotografier som raskt kan hentes inn via søkesider hvor det kan søkes etter stedsnavn. Et godt eksempel er den store geografiske spredningen i Wilse-samlingen fra Norsk folkemuseum, som er tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsted Galleri NOR, http://www.nb.no/gallerinor/. For eksempel gir søk etter «Larvik» tilslag på 250 fotografier, mange av svært høy kvalitet både innholdsmessig og fototeknisk. For øvrig samarbeider Nasjonalbiblioteket med Preus fotomuseum for å lage en felles inngangsportal til fotosamlinger med bilder fra perioden 1840 til 1920. Husk at det er etiske spørsmål knyttet til offentliggjøring av foto og at lokal publisering kan være mer følsom enn nasjonal. Et foto av tyske offiserer i selskap med norske kvinner er neppe så ille i verket Norge i krig, men det ville vekket en helt annen oppsikt dersom det ble trykt i bygdeboka. Kart er en annen lokalhistorisk illustrasjonssjanger som i økende grad er gjort tilgjengelig via verdensveven og som ofte fins i databaser med lokal eller regional tilknytning. I utgangspunktet har Kartverket opphavsrett også til historiske kart, men dette har i liten grad vært håndhevet overfor lokalhistoriske publikasjoner. Ofte har den kommunen eller fylket som står bak et historieverk, allerede skaffet seg rettigheter til kartmateriale for å bruke det i sitt planarbeid. Et annet tilbud som kan brukes fritt er Google Earth, som inneholder relativt detaljerte satelittfotografier av eksisterende bosetning. La meg og nevne de Mens de digitale kildeseriene florerer, har mange kommuner og forlag vært skeptiske til å legge lokalhistorisk litteratur ut på nettet fordi det kan komme til å konkurrere med det boksalget som skal delfinansiere utgivelsene, skriver artikkelforfatteren. Foto: Stian Green. såkalte Friis-kartene som er tilgjengelige fra Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetetet i Oslo. Disse viser fordelingen av etniske grupper, deres språkkunnskaper og boligform på lokalt nivå i Troms og Finnmark på tidlig 1860-tall og sent 1880-tall. Nettstedet www.dokpro.uio.no inneholder i tillegg mye annet materiale med lokal og historisk tilknytning, og som vi forstår er mye av dette skapt og oppbevart langt fra hovedstaden. Lokalhistoriske leksika På et overordnet, nasjonalt nivå har Norsk lokalhistorisk institutt opprettet et oversiktverk i såkalt wikistil, organisert som et oppslagsverk. For flere kommuner er det opprettet lokale nettsteder hvor informasjon om personer, steder, bedrifter, organisasjoner osv. er organisert alfabetisk. Det gjelder f.eks. Steinkjer og Fredrikstad. Fredrikstad byleksikon er annen utgave av en publikasjon opprinnelig utgitt som trykksak av Fredrikstad blad. Foruten at artiklene er ordnet alfabetisk, kan man finne fram til stoff også ved å
Thorvaldsen hevder at mye av debatten omkring lokalhistoriske kilder på nettet domineres av slektsgranskere, men at de mest vektige innleggene muligens kommer fra skribenter med lokalhistoriske bøker og artikler bak seg? Uansett: det er aldri for sent å begynne å engasjere seg i debatten! Foto: NaOH / Luca Perini (http://www.flickr.com/ photos/naoh/30249606/). Bildet er tilgjengelig under CC-NC-ND (http://creativecommons. org/licenses/by-nc-nd/2.0/deed.no). søke i enten person- eller saksregistret, og dermed få tilslag på emner som er nevnt i minst en av artiklene. Dette øker mulighetene for å finne fram i vesentlig grad i forhold til i et papirbasert leksikon. For eksempel finner man ikke noen artikkel om treskjærer Edvard Bakken, han er bare nevnt mer perifert i en artikkel om Domkirken. Mange av artiklene er knappe, andre mer fyldige, men innholdet virker noe fattigslig fordi det kun består av tekst. En supplering med bilder, kart og andre illustrasjoner, slik det er vanlig i andre leksika, er teknisk sett uproblematisk og vil øke brukervennligheten vesentlig. Diskusjonsfora Kvantitativt domineres mye av debatten omkring lokalhistoriske kilder på nettet av slektsgranskere. Kanskje skrives allikevel de mest vektige innleggene av skribenter med lokalhistoriske bøker og artikler bak seg? Nettstedet til den svært livskraftige organisasjonen DIS-Norge (Databehandling i slektsforskning) er nyttig hvis man vil diskutere og få tips om slektssammenhenger som er flokete å finne ut av. Et alternativ er Digitalarkivets brukerforum hvor spørsmålene er organisert etter fylke og hvor det er gode sjanser for å få relevante tips pga den generelt høye aktiviteten i Digitalarkivet. Informasjon via tilsvarende nettsteder i utlandet kan òg være gull verd for å finne aner som emigrerte eller innvandret til Norge. Andre diskusjonsfora i Digitalarkivet konsentrerer seg i større grad om egenskaper ved ulike typer kildemateriale og hvordan især navnedata i protokollform (kirkebøker, folketellinger) bør overføres til digital form. Dessuten vil man her finne informasjon om hvordan Digitalarkivet og andre søketjenester kan utnyttes mer rasjonelt. Bøker og artikler Fremdeles utgis det meste stoff av lokalhistorisk interesse som ordinære trykksaker. Det gjelder både by- og bygdebøker og det lokal- og regionhistoriske tidsskriftet Heimen, som ulikt de fleste fagtidsskrift i dag ikke er tilgjengelig i elektronisk format, kun som papirhefter. Stoffet i Historisk tidsskrift, derimot, kan leses på dataskjermen for årgangene fra og med 2002. Dette krever personlig abonnement dersom man ikke sitter foran en datamaskin tilknyttet nettverket ved en institusjon som har kollektivt abonnement hos idunn.no. Dette avsnittet skrives i et bibliotek, og når jeg klikker på Historisk tidsskrift, får jeg beskjeden «Du har digital tilgang». Det er enkelt å hente fram enhver artikkel eller bokmelding publisert fra 2002 til nr 1/2008, og skrive ut denne, for eksempel Knut Helles «Kaupang i Skiringssal» fra nr 4/2007. Det er mulig å søke etter ord og uttrykk i innholdet, eksempelvis etter «Moss» som gir tilslag på Knut Dørums «Hvordan kullbøndene seiret i striden med Bernt Anker – bondepolitikk og bondeøkonomi rundt Oslofjorden på 1700-tallet» og dessuten et par andre arbeider hvor bynavnet er nevnt mer tilfeldig. Søket kan utvides til alle Idunns samfunnsfaglige tidsskrift, noe som gir flere tilfeldige tilslag, men der er også en interessant artikkel om «Østfolds småbyregioner i omstilling …» i tidsskriftet Plan fra 2004. Tilsvarende ordninger gjør massevis av internasjonale tidsskrift tilgjengelig via noen tastetrykk, det kan gjelde stoff helt tilbake til krigen. Her fins mange artikler av lokalhistorisk interesse, kanskje især når det gjelder metodespørsmål. Et godt eksempel er Julie Backers dobbeltartikkel i Population Studies 1947–48 om norsk befolkningshistorisk statistikk, som er tilgjengelig via Jstor.org. Dette er en stiftelse som leverer rimelige tjenester, mange forlag krever langt større beløp for å gi elektronisk tilgang, en prispolitikk som var gjenstand for konflikt mellom forlag og norske læresteder for kort tid siden. Heldigvis fins databaser som arbeider etter gratisprinsippet. Oversikten www.doaj.org inneholder ikke mindre enn 106 historiske tidsskrift og 20 arkeologiske hvor innholdet er fritt tilgjengelig. Mye av dette er imidlertid av perifer interesse for norske lokalhistorikere. Mer relevant stoff fins i de databasene som bygges opp av bibliotekene ved de norske universitetene. Her legges det nå systematisk til rette for fri nedlasting av masteroppgaver og doktoravhandlinger fra hvert lærested. Det fins sammendrag av arbeidene, både disse og arbeidene selv er søkbare, og det legges lenke til hver oppgave eller avhandling fra Bibsys (se nedenfor). Svært nyttig er muligheten for å søke i stoff fra universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo under ett fra tjenesten NORA, www.uib. no/nora/. Det er ingen begrensning bakover i tid for hvilket stoff som kan gjøres tilgjengelig, for eksempel fikk undertegnede nylig gjenutgitt en elektronisk versjon av min tretti år gamle hovedoppgave ved Universitetet i Oslo. 21 Tema: Lokalhistorie og Internett Lokalhistorisk magasin 2/08
Page 1 and 2: 02 2008 Tema: Lokalhistorie og Inte
Page 3 and 4: Om magasinet og utgiverne Lokalhist
Page 5 and 6: Logg inn eller registrer deg Hva er
Page 7 and 8: kulturvern, fotografi, kart osv., o
Page 9 and 10: Bilder Personvern dreier seg ikke b
Page 11 and 12: opphavsrettsnotis som gjør rede fo
Page 13 and 14: til dem overalt og gjerne mens man
Page 15 and 16: med mange besøkende rundt gjenstan
Page 17 and 18: Spenningen mellom autoritet og demo
Page 19: kan man søke seg videre til annen
Page 23 and 24: framfinning i historisk litteratur,
Page 25 and 26: Artikkelforfatteren tar til orde fo
Page 28 and 29: 28 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 30 and 31: 30 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 32 and 33: 32 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 34 and 35: 34 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 36 and 37: 36 Lokalhistorisk magasin 2/08 Hist
Page 42 and 43: 42 Lokalhistorisk magasin 2/08 Bok
Page 44: Familiehistorie Absolutt ALLE kan b

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?