Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

16 Lokalhistorisk magasin 2/08 Tema: Lokalhistorie og Internett Fig. 6: Kategoriser kunstverk på din egen måte – og se hvilke kategorier andre har benyttet. Dette tilbyr prosjektet Steve, http://tagger. steve.museum/. Fig. 7: Via ArtShare i Facebook kan du få tilgang til fotografier av kunstverk og historiske gjenstander fra et stadig voksende antall museer og «pynte» din egen Facebook-side med disse. nesota Historical Society har bygget opp. Her kan besøkende legge inn sine private fortellinger om erfaringer og opplevelser knyttet til steder og plasser. Fortellingene presenteres i forhold til kategorier som sidene er strukturert etter: bygninger, steder, strukturer, portaler, prosjekter, turer, byer, naboområder, arkitekter etc. Som bruker må man opprette en konto og logge seg inn. Som innlogget får man rettigheter til å endre tekster som er lagt ut på wikien, samt å delta i diskusjonen. Placeography.org er også blitt portal for flere lokalhistoriske foreninger – noe som gjør wikien til et interessant nettsted å besøke om man er interessert i lokalhistorier og minner knyttet til bygninger og steder. Initiativene til å benytte digitale medier for å gi muligheter for å dele minner og erfaringer er mange. Det wiki-baserte prosjektet Placeography.org er imidlertid det prosjektet som tydeligst viser vilje til å få fram mange stemmer, samt til å åpne for at erfaringer knyttet til samme sted, gjenstand eller objekt, kan være høyst forskjellige. Et liknende initiativ er STEVE-prosjektet, basert på open source-programvaren STEVE, som gir besøkeren mulighet til å «tagge» sine egne kategorier på bilder av kunstverk fra flere museer tilknyttet prosjektet. Taggingen foregår i et skjema, og kategoriene brukeren legger inn, kommer opp i en såkalt taggsky knyttet til bildet av gjenstanden. STEVE-prosjektet har knyttet til seg ca. 850 registrete brukere, som har lagt inn 51 477 tagger på 252 kunstverk. Dette er kanskje ikke mye for et amerikansk prosjekt, men siden dette i hovedsak er et forsknings- og utviklingsprosjekt, basert på samarbeid mellom forskere og museumsprogrammerere, er grunnlaget likevel stort nok for å besvare noen spørsmål knyttet til hva besøkende kan tilføre museers kunstformidling. (Se fig. 6). Et av hovedfunnene i STEVE-prosjektet er imidlertid at sosiale medier blir sterkere og får mer gjennomslagskraft når de integreres med andre sosiale medier. Flere av STEVEs delprosjekter handler derfor om integrering av flere funksjoner knyttet opp til taggingen. Artshare er en funksjon, der du i Facebook kan få tilgang til fotografier, kunstverk og historiske gjenstander fra et stadig voksende antall museer. Fotografiene kan du benytte for å «pynte» din egen Facebook-side med et galleri av verker som du setter pris på og vil ha på veggen. (Se fig. 7). En annen funksjon i STEVE er muligheten for å sende fotografier som du liker fra museumssamlinger med epost. Denne direktefunksjonen gjør delingen av opplevelser på tvers av det virtuelle rommet mulig uten for mange operasjoner. Kunst og kulturhistoriske gjenstander har på denne måten en mulighet for å bli integrert i livet på nettet som flere og flere lever ved siden av livet ansikt-til-ansikt. Valg av interaktive formidlingsformer kan være utslagsgivende for kontakten med enkelte besøksgrupper. Viljen til å eksperimentere med nye former er også viktig – ikke bare for «å være med i utviklingen» – men også for å lage nye typer relevans og meningsdannelser mellom kulturinstitusjoner og ulike samfunnsgrupper. Kulturinstitusjoner har her muligheten for å lage nye typer meningsdannelse som igjen kan gi dem andre roller. Fra mausoleer til kollektiv historieskriving Mausoleer er en karakteristikk som er blitt benyttet for å beskrive hvordan museer etablerer en kulturhistorisk kunnskap som er basert på en uforanderlig oppfatning av fortiden (Johansen 2002; Witcomb 2003). Kunnskapsinstitusjoner kan imidlertid også velge å legge vekt på forandringens historie (Johansen 2002). Dette minner om Foucaults begrep effektiv historie, som etablerer forskjelligheter, endring og brudd som byggesteiner for historisk forståelse – heller enn kronologi og utvikling for et fenomen. Foucaults arbeid representerer en alternativ måte å tenke rundt museenes historiske ordensprosjekt (Hooper-Greenhill 1992). Tradisjonelt har kategorier og indekseringer vært oppfattet som objektive, og formidlingen av kulturhistorisk kunnskap har fokusert på de materielle kvalitetene ved gjenstandene uten å stille spørsmål ved indekseringen (Witcomb 2003). Imidlertid er man etter hvert blitt klar over at forståelsene av slike indekseringskategorier også kan være åpne for en viss grad av heterogenitet, selv om de fungerer som et felles rammeverk for f. eks. diagnoseklassifisering innen medisin, eller taxonomier innen zoologi og botanikk (Bowker og Star 1999; Star 1990; Star 1995; Witcomb 2003). De nye sosiale mediene og de folkelige kategoriene, såkalte folksonomier, av de samme objektene kan fungere som en kommentar til de anerkjente kategoriene.
Spenningen mellom autoritet og demokrati kan være et interessant bidrag til vår forståelse av sentrale begreper innen de kulturhistoriske fagene. Erfaringer med bruk av sosiale medier i kulturformidling leder tankene hen til innholdet i begreper som kollektive minner, kulturarv, våre og de andres historie. Alle disse begrepene er basert på at noen få har samlet og redigert noe fra de mange. Denne innsamlingen er oftest basert på ekspertise og erfaring. Men denne nedskrivingen av det kollektive basert på ekspertise og erfaring hos de få, har også ført til at heterogeniteten og mangfoldet er nedtonet til fordel for fremføringen av et slags minste felles multiplum, eller en tolkning av den kollektive stemme. De nye sosiale mediene og deres presentasjoner av tildels motstridende kunnskaper, er skrevet ned av de mange – for de mange. Dette gir mulighet for at mangfoldet blir presentert ved at flere stemmer blir synlige og hørbare. Men hva betyr dette for våre begreper om det kollektive og felles meningsdannelser? I studier av den historiske forståelsen i Russland har James Wertsch (Wertsch 2002) vist hvordan et samfunn i realiteten kan bære to versjoner av historien: den offisielle historien og den alternative og opposisjonelle historien – disse lever side om side og er i realiteten like sanne for samfunnsborgeren. De danner en egen historisk bevissthet som bygger på et kollektivt minne som integrerer de to fortellingsformene. På den ene side, hevder Wertsch, er kollektive minner basert på det nedskrevne og det er denne nedskrevne formen som gjør historiske hendelser levende i folks bevissthet når de snakker om dem muntlig. Som vist betyr de sosiale mediene fortsatt at kollektive minner blir skrevet ned – men de blir skrevet ned av mange. Denne unike formen, det umiddelbare i mediet samt tilgangen til å kunne sammenlikne egne fortellinger knyttet til gjenstander, historiske hendelser eller steder, kan åpne for å revurdere betydningen av begrepet det kollektive. De sosiale mediene som her er vist, kan tyde på at det kollektive ikke lenger er ensbetydende med likhet – men heller med noe som samler forskjelligheter. Det kollektive er noe sammensatt og komplekst – der man likevel kan finne igjen noe kjent i mangfoldet. De sosiale mediene gir altså mulighet for å diskutere en annen forståelse av det kollektive. Dette betyr at de sosiale mediene gir det samme trykket og de samme mulighetene for kulturinstitusjoner som for andre samfunnsinstitusjoner og offentlig sektor som sådan. Flere forskningsprosjekter viser at det handler om å lage arenaer for å gjøre informasjon delbar og åpne institusjoner for deltakelse (se for eksempel prosjektet Nye nettfenomener http://www. media.uio.no/forskning/prosjekter/nettfenomener/). Utfordringen er å designe forbindelser og dialoger som oppleves som meningsfulle og relevante for sammensatte og heterogene besøksgrupper. Referanser Burke, Peter. 1992. History & Social Theory. Polity Press. Cha, M., H. Kwak, P. Rodriguez, Y. Ahn, S. Moon. 2007. I tube, you tube, everybody tubes: analyzing the world’s largest user generated content video system. Proceedings of the 7th ACM SIGCOMM conference on Internet measurement. San Diego, California, USA. Chan, S. 2007, Tagging and Searching – Serendipity and museum collection databases. In J. Trant and D. Bearman (eds). Museums and the Web 2007: Proceedings. Toronto: Archives & Museum Informatics, published March 31, 2007 at www.archimuse.com/mw2007/papers/chan/chan.html. Bowker, G.C. og S.L. Star. 1999. Sorting things out. Classifications and its consequences. Cambridge, Massachusetts: MIT Press. Coldicutt, R og K. Streten 2005. Democratize and distribute: Achieving A Many-To-Many Content Modell. I: J. Trant and D. Bearman (eds). Museums and the Web 2005: Proceedings, Toronto: Archives and Museums Informatics, published March 31, 2005 www.archimuse.com/mw2005/papers/coldicutt/coldicutt.html. Hewitt, H. 2005. Blog: Understanding the information reformation that’s changing your world. Nashville, Thomas Nelson Publishers. Fahle, Ine 2008. User created content as aid in the creative process. Master thesis Department of informatics, University of Oslo. Isar, Yudhishthir Raj. 2006. «Sustainability Needs Cultural Learning», Museums & Social Issues, 1, No. 2 Fall 2006 (A Culture of Sustainability). Johansen, A. 2002. «Museene i dagens mediesituasjon». I Johansen, A., Losnedahl, Ågotnes 2002. Tingenes tale. Innspill til museologi. Bergen Museum skrifter nr. 12. Lessig, L. 2006. Code: version 2.0. New York, Basic Books. Li, J., S.-F. Chang, et al. 2007. New challenges in multimedia research for the increasingly connected and fast growing digital society. Proceedings of the international workshop on Workshop on multimedia information retrieval, Augsburg, Bavaria, Germany, ACM. Russo, A., J. Watkins, L. Kelly, S. Chan, 2006. How will social media affect museum communication? Paper at NODEM 06 conference Dec. 7.-9., University of Oslo 2006. www.tii.se/ nodem/06/nw_06/papers/papers.htm. Sloof, E. 2003: The Power of Museums, Association of Canadian Studies in the Netherlands (ACSN) annual conference, www.acsn.nl/extra/museums.pdf. Smith, A. 2002. Heritage management and cultural rights : individual, collective and global. Forum 29:3. A. Smith. 2002. Protecting Intangible Heritage. InSite Oct-Nov 2002:6. Star, S. Leigh. 1990. The structure of ill-structured solutions: boundary objects and heterogeneous distributed problem solving. Distributed artificial intelligence 2:37-54. Star, S. Leigh. 1995. «Ecologies of Knowledge. Work and politics in science and technology». I: SUNY series in science, technology, and society. Redigert av S. Restivo og J. Croissant. Wertsch, James. 2002. Voices of Collective Remembering. Cambridge University Press, 2002. Witcomb, A. 2003. Re-Imagining the Museum : beyond the mausoleum. London : Routledge. Dagny Stuedahl er post doktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider med bruk av digitale medier i kulturhistorisk formidling. 17 Tema: Lokalhistorie og Internett Lokalhistorisk magasin 2/08
Page 1 and 2: 02 2008 Tema: Lokalhistorie og Inte
Page 3 and 4: Om magasinet og utgiverne Lokalhist
Page 5 and 6: Logg inn eller registrer deg Hva er
Page 7 and 8: kulturvern, fotografi, kart osv., o
Page 9 and 10: Bilder Personvern dreier seg ikke b
Page 11 and 12: opphavsrettsnotis som gjør rede fo
Page 13 and 14: til dem overalt og gjerne mens man
Page 15: med mange besøkende rundt gjenstan
Page 19 and 20: kan man søke seg videre til annen
Page 21 and 22: Thorvaldsen hevder at mye av debatt
Page 23 and 24: framfinning i historisk litteratur,
Page 25 and 26: Artikkelforfatteren tar til orde fo
Page 28 and 29: 28 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 30 and 31: 30 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 32 and 33: 32 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 34 and 35: 34 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 36 and 37: 36 Lokalhistorisk magasin 2/08 Hist
Page 42 and 43: 42 Lokalhistorisk magasin 2/08 Bok
Page 44: Familiehistorie Absolutt ALLE kan b

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?