Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Hovedside Tilfeldig side SEKSJONER Allmenning Leksikon Kjeldearkiv Metode I FOKUS NÅ Gamle Fredrikstad LANDSDELER Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge EMNER Fiske og sjøfart Religion og livssyn Landbruk Krig og forsvar Slektshistorie Flere emner... NYTTIGE SIDER Last opp fil Siste endringer Relaterte endringer Lenker hit Permanent lenke Utskriftsversjon Spesialsider http://www.lokalhistoriewiki.no Portal Diskusjon Rediger Historikk Lokalhistoriewiki: Hovedside Fra Lokalhistoriewiki Om lokalhistoriewiki.no Denne siden ble sist redigert tid/dato av Ola alsvik og marianne Wiig. Basert på skaar, Siri Iversen, Siri Johannessen, Chris Nyborg, anette Friis Pedersen, Trond Wikiteknologi er som skapt for lokalhistorie! Ikke bare fordi uttrykket wikiwiki (hawaiisk) betyr kjapp, men fordi en wiki åpner for en type samarbeid som passer lokalhistorien som hånd i hanske. Begrepet blir gjerne brukt for å beskrive både teknologien som ligger i bunnen og samarbeidsformen som teknologien muliggjør. Det internasjonale nettleksikonet Wikipedia er det mest kjente nettstedet som er basert på wikiteknologi, men det er på langt nær det eneste. Wikier inneholder, i likhet med andre nettsteder, en samling av dokumenter (sider) knyttet sammen ved hjelp av (hypertekst)lenker. Men det som først og fremst skiller wikier fra andre nettsteder, er at hvem som helst, når som helst, kan opprette og redigere sider i wikien. De enkelte artiklene og wikien som helhet blir til på dugnad. Åpen hele tiden — åpen for alle Lokalhistorie og Wikipedia. Det er ikke mange ord i hverdagsspråket som står i sterkere kontrast til hverandre. Det ene assosieres med det trege, det trygge, det solide og det litt innesluttede. Det andre med det raske, det sjansepregede, det lettvinte og det maksimalt utadvendte. Men slike assosiasjoner er fordomsfulle. Lokalhistorien er ikke så treg som mange tror, og Wikipedia er definitivt ikke så sjansepreget og lettvint. Og dessuten er det en viktig fellesnevner: Både lokalhistorie og Wikipedia er sosiale aktiviteter. Begge er basert på et ideal om at alle kan delta. Innenfor norsk lokalhistorie er «alle skal med» et grunnfestet og hederskronet prinsipp. Når vi sier at alle skal med, er det helst innholdet i lokalhistorien vi tenker på. Samtlige personer som har bodd et sted, eller vært underveis på stedet – enten de har vandret til stedet eller vandret ut av stedet, uansett har de krav på en plass i lokalhistorien. Lokalhistorie er historie på sitt mest demokratiske. Men det demokratiske prinsippet har også gyldighet for deltakelse i lokalhistorien: Alle kan bidra til lokalhistorie. For alle har vi et forhold til et sted eller kanskje til flere steder. Og alle er vi dermed kilder til et eller flere aspekter ved stedets historie – om ikke annet, så er vi primærkilder til vårt eget liv og våre egne opplevelser. Mange av oss har i tillegg store kunnskaper om stedet og om stedets historie, vi kan noe om stedet som peker utover oss selv. Hvorfor egen lokalhistoriewiki? Vi har nevnt Wikipedia som eksempel på en godt kjent og svært vellykket wiki (se også s. 13). Og lokalhistoriewiki.no er blitt til – og blir fremdeles utviklet – i samarbeid mellom NLI og noen av de mest aktive på Wikipedia (se faktaboks). Wikien er likevel ikke, og skal heller ikke bli, noen underavdeling av eller kloning av Wikipedia, men er et selvstendig prosjekt med sine egne forutsetninger. Siktemålet er ikke encyklopedisk. Vi har plukket ut en bit av kunnskapsuniverset, lokalhistorien, og artiklene har et lokalt ståsted. Det betyr ikke at rikshistoriske, eller for den saks skyld verdenshistoriske, temaer ikke skal ha noen plass i wikien, men at perspektivet i slike artikler vil være betydningen ulike hendelser har hatt for lokalsamfunnene. Hos oss kan brukerne gå langt dypere i den lokale materien enn på Wikipedia, der perspektivet er globalt. Lokalhistoriewikien vil dessuten være åpen ikke bare for leksikonartikler, men også for artikler i andre sjangre. Her kan bidragsyterne for eksempel skrive forskningsorienterte artikler og legge inn muntlig kildemateriale. Alt som kan bidra til å belyse lokalhistorien er i utgangspunktet interessant materiale for wikien, også opphavsrettsbelagt materiale, dersom bruken av dette er klarert (se faktaboks). Både se og røre Lokalhistoriewiki.no er laget for både å konsumeres og produseres av brukerne. I motsetning til mer tradisjonelle nettsteder, som for eksempel lokalhistorie.no, fungerer nemlig ikke wikien slik at dere konsumerer det vi produserer. Her er det ikke snakk om «bare se», men også røre. Ikke at det er forbudt å bare se og lese, men ofte vil de samme personene både ønske å konsumere og produsere i en wiki. Om du for eksempel, idet du leser en interessant artikkel om Helleristningane på Austre Åmøy, skulle komme over en skjemmende skrivefeil eller en manglende lenke, er det bare å rette opp feilen eller legge til lenken direkte i nettleseren din og klikke «lagre». Og vips så ligger din lille forbedring ute på nettet! Det eneste som skal til for at du skal kunne gjøre slike redigeringer, er at du registrerer deg som bruker. Og det er ikke farlig! Du forplikter deg ikke til noe, men får
Logg inn eller registrer deg Hva er en wiki? | Nybegynner? | Alle hjelpesider | Å bruke kilder | Brukerinteresser | Diskusjonsforum arbeid av John erling Blad, Pål Giørtz, Kristian Hun- Svandal, Nina aldin Thune og Olve Utne. derimot flere muligheter enn om du forblir uregistrert. Blant annet får du egne brukersider og noe utvidede søkemuligheter. Er du først registrert som bruker, vil du dessuten bli godt tatt vare på av andre brukere i wikien. Ja, du vil faktisk kunne få hjelp underveis om du plundrer litt idet du skal begynne å produsere stoff. Kanskje vil en annen bruker kunne vise deg hvordan du lager en tabell i artikkelen din. Du kan også øve deg i wikiens «sandkasse» og bli veiledet gjennom ulike hjelpesider. Wikien fungerer dessuten som et nettsamfunn, der man kan «snakke sammen» i ulike fora, både i generelle diskusjonsfora og på diskusjonssider knyttet til enkeltartikler og enkeltbrukere. Hvordan kan jeg bidra? Det vil være åpning for ulike grader av og ulike typer bidrag i wikien. Her vil alle monner dra – fra mindre språklige, formmessige eller tekniske redigeringer, til mer eller mindre omfattende innholdsmessige bidrag. Noen vil ønske å dele selvopplevde erfaringer om stedet, mens andre vil formidle kunnskaper om stedet, informasjoner om stedet, enten de bygger på muntlige eller skriftlige kilder eller skriver seg fra litteratur. Noen vil være interessert i å legge inn fotografier, video- eller lydopptak, som andre igjen kan få nytte av i sine artikler. Om du for eksempel skriver om takkebakst, vil et videoopptak som viser veien fra emne til ferdig stekt rømmebrød, kunne gi utfyllende informasjon. Noen vil kanskje ha bibliografi som sin spesialitet eller være spesielt opptatt av å legge til og redigere kategorier (emneord). Da vil de kunne hjelpe brukere som ikke er like dyktige på eller interessert i akkurat denne biten. ETT HUS — MANGE ROM Kollektiv historieskrivning Wikien er delt i flere såkalte navnerom eller seksjoner med ulike egenskaper. Hoveddelen, allmenningen, er åpen for alle som har lyst til å skrive om et bestemt lokalhistorisk emne. Det kan være et lite eller stort emne – et avgrenset eller omfattende emne – det kan uansett finne sin plass. Hvis du tidligere har publisert artikler i årbøker eller skrevet by- eller bygdebøker, vil du oppdage at wikien er annerledes på minst to måter: Wikien er, som nevnt, et sosialt medium. Her er det snakk om kollektiv historieskrivning (se også s. 16). I praksis fungerer dette slik at andre også kan synes de vet noe om det emnet du skriver om, og at de derfor vil være med på å skape innholdet. Om du ønsker det, kan du under selve skriveprosessen merke artikkelen med «under arbeid», slik at du kan fullføre arbeidet uforstyrret. Men når du er ferdig, kan det være at en person med spisskompetanse har lyst til å bidra med små eller store endringer eller tilføyelser. For folk som ikke er garvede «wikipedianere», kan slikt fjernsamarbeid virke som en uvant arbeidsmetodikk, men den har utvilsomt fordeler – på lang sikt Ukas bilde Samarbeidspartnere Vis Søk Nidarosdomen i Trondheim i sol og vintervær. Fotograf: Morten Dreier. Fotografen skal krediteres ved gjenbruk av bilde. Bilde teke gjennom frontruta på Timeekspressen frå Ålesund til Kristiansund. Vi ser kommunegrensa mellom Ørskog kommune på Sunnmøre og Vestnes kommune i Romsdal slik ho er markert ved vegen over Ørskogfjellet. Denne kommunegrensa var futedømegrense i eldre tid, og inntil 1983 var ho grensa mellom Bjørgvin bispedøme og Nidaros bispedøme. I tida frå 1658 til 1660 låg riksgrensa mellom Danmark-Noreg og Sverige her. Foto: Olve Utne. (Fotografen lasta faktisk også opp fleire bilder i wikien gjennom bussens breiband på vegen til Kristiansund. Red. anm.) Wikien er utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og John erling Blad, Chris Nyborg og Olve Utne, som alle har bakgrunn fra Wikipedia. Blad har stått for grunnleggende programmering, oppsett og interaksjonsdesign. Nyborg og Utne har bidratt med utvikling av grunnstrukturer og produksjon av innhold, blant annet i form av mønsterartikler. De involverte i underprosjektet Gamlebyen i Fredrikstad har også spilt en viktig rolle i utviklingsarbeidet. Wikiens omfang pr 16. juni Idet Lokalhistorisk magasin går i trykken inneholder wikiens database til sammen 12 643 sider. Dette inkluderer diskusjonssider, sider om wikien, små stubbsider, omdirigeringer, og annet som antagelig ikke gjelder som ordentlig innhold. Om man ikke regner med disse, er det 2 844 sider som sannsynligvis er ordentlige inn holdssider. 989 filer har blitt lastet opp. Det har totalt vært 314 347 sidevisninger og 32 532 redigeringer siden wikien ble satt opp. Det blir i snitt 2,57 redigeringer per side og 9,66 visninger per redigering. Det er 73 registrerte brukere, hvorav 10 (eller 17,00 %) er administratorer.
Page 1 and 2: 02 2008 Tema: Lokalhistorie og Inte
Page 3: Om magasinet og utgiverne Lokalhist
Page 7 and 8: kulturvern, fotografi, kart osv., o
Page 9 and 10: Bilder Personvern dreier seg ikke b
Page 11 and 12: opphavsrettsnotis som gjør rede fo
Page 13 and 14: til dem overalt og gjerne mens man
Page 15 and 16: med mange besøkende rundt gjenstan
Page 17 and 18: Spenningen mellom autoritet og demo
Page 19 and 20: kan man søke seg videre til annen
Page 21 and 22: Thorvaldsen hevder at mye av debatt
Page 23 and 24: framfinning i historisk litteratur,
Page 25 and 26: Artikkelforfatteren tar til orde fo
Page 28 and 29: 28 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 30 and 31: 30 Lokalhistorisk magasin 2/08 mang
Page 32 and 33: 32 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 34 and 35: 34 Lokalhistorisk magasin 2/08 Loka
Page 36 and 37: 36 Lokalhistorisk magasin 2/08 Hist
Page 42 and 43: 42 Lokalhistorisk magasin 2/08 Bok
Page 44: Familiehistorie Absolutt ALLE kan b

Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?