Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no
Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no
Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
med mange besøkende rundt gjenstanders mening. Dette gjorde<br />
det også tydelig at det kan være knyttet mange ulike meninger<br />
til en gjenstand (Coldicutt og Streten 2005). Prosjektet var en<br />
del av det statlige prosjektet Culture Online (www.cultureonline.gov.uk),<br />
som fra 2002–2007 samarbeidet med 50 organisasjoner<br />
og museer for å gjøre kulturressurser tilgjengelig i ulike<br />
formater online. 15,5 millioner besøkende har disse prosjektene<br />
hatt alt i alt. Every Object Tells A Story er imidlertid også blitt<br />
prøvd ut i mindre format og uten å være fullstendig basert på<br />
online-aktiviteter ved Castle Museum i Nottingham City i<br />
1998. Også i dette prosjektet var hovedmålet å være kulturelt<br />
inkluderende og å lage forbindelser og relasjoner til nye<br />
besøksgrupper.<br />
Every Object Tells A Story representerer et alternativ til<br />
måten museumsinstitusjoner har formidlet gjenstander på, ved<br />
at det ikke lenger kun er museets tolkning av gjenstanden som<br />
blir formidlet, men også museumsbesøkerens fortellinger og<br />
meningsdannelser knyttet til samme gjenstand. Tradisjonelt,<br />
har det blitt hevdet, gir museer gjenstander en mening som<br />
passer inn i museumsinstitusjonens kontekst. Dette er årsaken<br />
til at det samme verket eller den samme gjenstanden kan benyttes<br />
i utstillinger innen både kunst, design og kulturhistorie og<br />
kan der fortelle totalt ulike historier knyttet til det spesielle<br />
fokuset som vektlegges (Sloof 2003). Slik sett kan Every Object<br />
Tells A Story, med sin integrerende tilnærming til gjenstander,<br />
oppfattes som en motsetning til kuratorenes arbeid i museet<br />
ved at besøkende får være med på å skape mening. Every Object<br />
Tells a Story er derfor et godt eksempel på en trend der museer<br />
benytter seg av Web 2.0-tek<strong>no</strong>logier for å nå fram til nye brukergrupper<br />
– samt for å lage nye aktiviteter knyttet til kultur-<br />
og naturarv og vitenskapsformidling.<br />
I Every Object Tells a Story åpner museet opp for mange<br />
typer minner og fortellinger – og V&A-museum representerer<br />
den nye museumsinstitusjonen som åpner for deltakelse fra<br />
samfunnet. Autoriteten til museet som institusjon styrkes, og<br />
besøkendes versjoner oppfattes som et fruktbart tillegg til<br />
museets stemme, som er bygget på spesialisert ekspertise. Fortellingene<br />
om gjenstandene fra de ulike gruppene, ekspertenes<br />
og de besøkendes, ligger så og si side om side. Å sidestille publikums<br />
versjoner med kuratorens versjoner på denne måten<br />
kan stimulere til utforskning. På lik linje kan bilder av gjenstander<br />
av privat karakter ligge side om side med bilder av internasjonalt<br />
kjente gjenstander fra museets samlinger. Denne<br />
blandingen av representasjoner av gjenstander med ulik autoritet<br />
gir museumsbesøkeren mulighet til å integrere offentlige<br />
gjenstander i egne forfatterskap, samt til å sammenlikne egne<br />
fortellinger med de som tilbys fra ekspertisen. Å tolke gjenstander<br />
gjen<strong>no</strong>m andre menneskers personlige fortellinger blir<br />
en del av forståelsen av både andre og seg selv (Coldicutt og<br />
Streten 2005).<br />
Every Object Tells A Story er bare et tidlig eksempel på initiativer<br />
fra Victoria & Albert Museum der institusjonen bygger<br />
opp dialog med sitt publikum. Et annet eksempel er mer spesialisert,<br />
knyttet til strikking (se fig. 4). Her kan online museumsbesøkende<br />
legge inn fotografier av sine strikkede kreasjoner,<br />
og dele sine erfaringer med å strikke akkurat denne typen<br />
strikk, hvordan man fikk ideen og hvordan man gikk fram etc.<br />
Fig. 4: Et annet nettsted knyttet til Victoria & Albert Museum, dreier<br />
seg om å dele strikkeprosjekter med hverandre. Her kan online museumsbesøkende<br />
legge inn fotografier av sine strikkede kreasjoner og<br />
dele erfaringer. Hvordan er det å strikke akkurat denne typen strikk,<br />
hvordan fikk man ideen, hvordan gikk man fram osv.<br />
Fig. 5: Placeography.org er en wiki bygd opp av Minnesota Historical<br />
Society. Her kan besøkende legge inn sine private fortellinger om<br />
erfaringer og opplevelser knyttet til steder og plasser.<br />
Deltakelse med brukerskapt innhold<br />
Eksemplene på å integrere såkalt brukerskapt innhold er mange<br />
og er basert på ulike tek<strong>no</strong>logier. Every Object Tells A Story er<br />
basert på at brukeren fyller ut et webbasert skjema, der tittel,<br />
navn, sted og kategorier på gjenstanden fylles ut, samt at bilder<br />
lastes opp. Innholdet blir så gjort tilgjengelig for andre besøkende<br />
i form av word-dokumenter som må lastes ned. Dette<br />
kan virke tungvint for nye brukere, og man kunne tenkt seg at<br />
fortellingene kunne vært mer tilgjengelige i webformat, for<br />
eksempel i en fotoramme der man kunne klikke seg inn på<br />
startbildet til hver nye fortelling. Strikkeprosjektet, der man<br />
kan dele sine strikkeerfaringer, bygger på mer oppdatert tek<strong>no</strong>logi,<br />
der bildet man legger inn presenteres i forhold til de andres<br />
bilder – og der selve fortellingen blir neste museklikk. Begge<br />
prosjektene baserer seg imidlertid på en tek<strong>no</strong>logi der en og en<br />
stemme høres om gangen.<br />
At wiki-baserte nettsider tilbyr en annen mulighet, blir klart<br />
når man ser på Placeography.org (se fig. 5), en wiki som Min-<br />
15<br />
Tema: <strong>Lokalhistorie</strong> og Internett<br />
<strong>Lokalhistorisk</strong> <strong>magasin</strong> 2/08