Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no
Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no
Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
32<br />
<strong>Lokalhistorisk</strong> <strong>magasin</strong> 2/08<br />
<strong>Lokalhistorisk</strong> metode<br />
Problemet<br />
«den nyaste tids busetnadshistorie»<br />
av arnfinn Kjelland<br />
Først ei presisering: med «busetnadssoge»<br />
meiner eg den tradisjonsrike lokalhistorie-/bygdeboksjangeren<br />
«gards- og<br />
ættesoge». Denne nemninga er etter<br />
kvart blir såpass misvisande at eg og<br />
andre lenge har argumentert for å erstatte<br />
ho med <strong>no</strong>ko meir dekkjande. Men innhaldet<br />
er det same, enten ei relativt klar<br />
todeling, eller ei samanveving av ei historisk<br />
framstilling av ein bustad og folket<br />
som har budd der. Resultatet er ofte<br />
mange band sjølv for små kommunar.<br />
Den vanlegaste måten å presentere dette<br />
stoffet på i bygdebøker er eit lengre eller<br />
kortare avsnitt med data og historikk<br />
kring bustaden (garden, plassen, bustadhuset),<br />
etterfølgt av ei opplisting av folket<br />
som har budd på bustaden sidan han vart<br />
etablert, ev. sidan kjeldematerialet<br />
begynte å gje informasjon (første del av<br />
1600-talet).<br />
Bustaden (garden eller plassen) var i<br />
eldre tid også livsgrunnlaget, men det er<br />
<strong>no</strong>ko som endra seg radikalt i siste del av<br />
førre hundreåret. «Folket» på bustaden<br />
har i bygdebøkene vanlegvis vore avgrensa<br />
til brukarane og deira kjernefamilie,<br />
generasjon etter generasjon fram til<br />
eit tidspunkt – ofte utgjevartidspunktet.<br />
Meir eller mindre gode og fullstendige<br />
system for krysstilvisingar i bøkene gjer<br />
det enklare eller vanskelegare å finne<br />
slektssamband innanfor det området<br />
bygdebokserien dekkjer.<br />
Det ligg altså som oftast som ein føresetnad<br />
at personinformasjonen skal<br />
førast fram til «dags dato», dvs. så nært<br />
opp til trykketidspunktet som praktisk<br />
muleg. I dag kan det vere tre veker,<br />
kanskje til og med kortare. Argumentet<br />
for det er sjølvsagt at flest muleg av dei<br />
som bur i kommunen i dag skal finne att<br />
seg sjølve og si slekt i bøkene.<br />
Mange har dei siste 30–40 åra spådd<br />
at denne sjangeren vil døy ut med modernisering<br />
og urbanisering, men det ser<br />
ikkje ut til å slå til. Erfaringane eg har<br />
gjort dei siste åra med fleire bygdebokseriar<br />
eg har hatt ansvaret for (Lom, Sula<br />
og Volda), gjer at eg likevel løfter dette<br />
fram som eit problem.<br />
Framstilling av eldre tids befolkningshistorie<br />
(dvs. fram til først på 1900-talet)<br />
har sjeldan ført med seg store problem,<br />
fordi kjeldematerialet er avgrensa og alle<br />
som har prøvd seg på litt slektsgransking<br />
veit at «det er ikkje meir å finne» enn det<br />
som har nedfelt seg i eit relativt oversiktleg<br />
kjeldemateriale (kyrkjebøker, folketeljingar,<br />
dødsbuskifte o.l.). Den som arbeider<br />
med slikt opplever derfor det<br />
paradoksale at «vanlege lesarar» kan bli<br />
imponert over kva ein kan finne ut om<br />
folk på 17- og 1800-talet, medan dei kan<br />
bli skuffa over kor lite ein har funne og<br />
kor mangelfullt og kanskje til og med<br />
feilaktig stoffet kan vere om det same for<br />
1900-talet, kanskje særleg siste delen.<br />
Det kan vere fleire årsaker til dette.<br />
Eg vil peike på tre:<br />
– flyttemønster og endringar i<br />
familiestrukturar,<br />
– hendingar i «manns minne» i høve<br />
eldre tid og<br />
– kjeldegrunnlag: manglande samanhengande<br />
seriar, stadig innkomande<br />
oppdateringar.<br />
Flyttemønster<br />
I eldre tid (dvs. fram til først på 1900-talet)<br />
har ein <strong>no</strong>kså avgrensa kjelder som kan<br />
kaste lys over ein viktig del av det generelle<br />
flyttemønsteret: dei innabygds flyttingane<br />
(dvs. flyttingar innafor sokn/<br />
prestegjeld). Nokre tilfeldig bevarte<br />
heimstadprotokollar syner at slik flytting<br />
kan ha vore omfattande.<br />
Arbeid med innsamling av informa-<br />
sjon som gjeld dei siste 20–50 åra har<br />
synt at det i alle fall i denne perioden har<br />
gått føre seg betydeleg kortdistanseflytting<br />
rundt om i litt meir tettbygde<br />
lokalsamfunn.<br />
Informasjon til bygdebokprosjekt om<br />
slik flytting får ein stort sett berre<br />
gjen<strong>no</strong>m husstandsskjema og andre<br />
innspel frå bebuarane og informantar i<br />
lokalsamfunna, etter som eit bygdebokprosjekt<br />
i prinsippet (av personver<strong>no</strong>msyn)<br />
ikkje får tilgang til den meir nøyaktige<br />
og fullstendige informasjonen som<br />
finst i folkeregisteret. Eg har døme på<br />
særs detaljert og tilfeldig innkome flytteinformasjon<br />
og tilsvarande komplisert<br />
flyttemønster i mine prosjekt.<br />
Bustadstruktur og -definisjonar<br />
Den grunnleggande eininga ein samlar<br />
stoffet kring i bygdebøker innan denne<br />
sjangeren, er bustaden. Opphavleg var<br />
det relativt uproblematisk: det var i dei<br />
klassiske «gards- og ættesoge»- bøkene<br />
ein gard i tydinga eit gardsbruk. Etter<br />
kvart som ei form for demokratisering<br />
kom inn i bøkene, vart òg husmannsplassar<br />
og nyare bustadhus definerte inn og<br />
behandla. Med aukande flyttemønster,<br />
etablering av einpersonshushald i raskt<br />
aukande tempo, sterkare tettstadsutvikling<br />
m.m. har to spørsmål blitt meir påtrengjande<br />
i denne samanhengen: a) kva<br />
skal eigentleg definerast som ein bustad<br />
(og dermed få eiga overskrift i bygdeboka),<br />
og b) korleis skal ein skaffe seg fullstendig<br />
oversyn over bustadene i undersøkingsområdet<br />
(kommunen)?<br />
I 2000 vedtok Stortinget å sette i gang<br />
det s.k. Bustadadresseprosjektet, og i etterkant<br />
av folke- og bustadteljinga 2001<br />
vart det nye bustadadresseregisteret<br />
etablert. Det er <strong>no</strong> samkøyrt med det s.k.<br />
GAB-registreret, der G står for grunnei-