Lokalhistorisk magasin - Lokalhistorie.no

16
Lokalhistorisk magasin 2/08
Tema: Lokalhistorie og Internett
Fig. 6: Kategoriser kunstverk på din egen måte – og se hvilke kategorier
andre har benyttet. Dette tilbyr prosjektet Steve, http://tagger.
steve.museum/.
Fig. 7: Via ArtShare i Facebook kan du få tilgang til fotografier av
kunstverk og historiske gjenstander fra et stadig voksende antall
museer og «pynte» din egen Facebook-side med disse.
nesota Historical Society har bygget opp. Her kan besøkende
legge inn sine private fortellinger om erfaringer og opplevelser
knyttet til steder og plasser. Fortellingene presenteres i forhold
til kategorier som sidene er strukturert etter: bygninger, steder,
strukturer, portaler, prosjekter, turer, byer, naboområder, arkitekter
etc. Som bruker må man opprette en konto og logge seg
inn. Som innlogget får man rettigheter til å endre tekster som er
lagt ut på wikien, samt å delta i diskusjonen. Placeography.org
er også blitt portal for flere lokalhistoriske foreninger – noe
som gjør wikien til et interessant nettsted å besøke om man er
interessert i lokalhistorier og minner knyttet til bygninger og
steder.
Initiativene til å benytte digitale medier for å gi muligheter
for å dele minner og erfaringer er mange. Det wiki-baserte
prosjektet Placeography.org er imidlertid det prosjektet som
tydeligst viser vilje til å få fram mange stemmer, samt til å åpne
for at erfaringer knyttet til samme sted, gjenstand eller objekt,
kan være høyst forskjellige.
Et liknende initiativ er STEVE-prosjektet, basert på open
source-programvaren STEVE, som gir besøkeren mulighet til å
«tagge» sine egne kategorier på bilder av kunstverk fra flere
museer tilknyttet prosjektet. Taggingen foregår i et skjema, og
kategoriene brukeren legger inn, kommer opp i en såkalt
taggsky knyttet til bildet av gjenstanden. STEVE-prosjektet
har knyttet til seg ca. 850 registrete brukere, som har lagt inn 51
477 tagger på 252 kunstverk. Dette er kanskje ikke mye for et
amerikansk prosjekt, men siden dette i hovedsak er et forsknings-
og utviklingsprosjekt, basert på samarbeid mellom forskere
og museumsprogrammerere, er grunnlaget likevel stort
nok for å besvare noen spørsmål knyttet til hva besøkende kan
tilføre museers kunstformidling. (Se fig. 6).
Et av hovedfunnene i STEVE-prosjektet er imidlertid at
sosiale medier blir sterkere og får mer gjennomslagskraft når
de integreres med andre sosiale medier. Flere av STEVEs delprosjekter
handler derfor om integrering av flere funksjoner
knyttet opp til taggingen. Artshare er en funksjon, der du i Facebook
kan få tilgang til fotografier, kunstverk og historiske
gjenstander fra et stadig voksende antall museer. Fotografiene
kan du benytte for å «pynte» din egen Facebook-side med et
galleri av verker som du setter pris på og vil ha på veggen. (Se
fig. 7).
En annen funksjon i STEVE er muligheten for å sende fotografier
som du liker fra museumssamlinger med epost. Denne
direktefunksjonen gjør delingen av opplevelser på tvers av det
virtuelle rommet mulig uten for mange operasjoner.
Kunst og kulturhistoriske gjenstander har på denne måten
en mulighet for å bli integrert i livet på nettet som flere og flere
lever ved siden av livet ansikt-til-ansikt. Valg av interaktive
formidlingsformer kan være utslagsgivende for kontakten med
enkelte besøksgrupper. Viljen til å eksperimentere med nye
former er også viktig – ikke bare for «å være med i utviklingen»
– men også for å lage nye typer relevans og meningsdannelser
mellom kulturinstitusjoner og ulike samfunnsgrupper. Kulturinstitusjoner
har her muligheten for å lage nye typer meningsdannelse
som igjen kan gi dem andre roller.
Fra mausoleer til kollektiv historieskriving
Mausoleer er en karakteristikk som er blitt benyttet for å beskrive
hvordan museer etablerer en kulturhistorisk kunnskap
som er basert på en uforanderlig oppfatning av fortiden (Johansen
2002; Witcomb 2003). Kunnskapsinstitusjoner kan imidlertid
også velge å legge vekt på forandringens historie (Johansen
2002). Dette minner om Foucaults begrep effektiv historie,
som etablerer forskjelligheter, endring og brudd som byggesteiner
for historisk forståelse – heller enn kronologi og utvikling
for et fenomen. Foucaults arbeid representerer en alternativ
måte å tenke rundt museenes historiske ordensprosjekt (Hooper-Greenhill
1992).
Tradisjonelt har kategorier og indekseringer vært oppfattet
som objektive, og formidlingen av kulturhistorisk kunnskap
har fokusert på de materielle kvalitetene ved gjenstandene uten
å stille spørsmål ved indekseringen (Witcomb 2003). Imidlertid
er man etter hvert blitt klar over at forståelsene av slike indekseringskategorier
også kan være åpne for en viss grad av heterogenitet,
selv om de fungerer som et felles rammeverk for f.
eks. diagnoseklassifisering innen medisin, eller taxonomier
innen zoologi og botanikk (Bowker og Star 1999; Star 1990;
Star 1995; Witcomb 2003). De nye sosiale mediene og de folkelige
kategoriene, såkalte folksonomier, av de samme objektene
kan fungere som en kommentar til de anerkjente kategoriene.