Årbok 2006 - Samnanger historielag

selde dei eller bytte mot mat, det var vel litt av begge deler. Dei hadde
ikkje noko lager av mat, så det er ufatteleg kva dei levde av. Dei var
rundt og bytta og handla og tigga vel ein god del.
Dei fletta korger også. Dei nytta vier, som dei fann der dei for fram.
Elles tok dei lausarbeid, som til eksempel husamåling, og anna førefallande
arbeid. Mange av mannfolka var dyktige blekkenslagarar. Taterane
var dei som innførte takrenner av blekk i vestlandsbygdene. Rennene
vart gjort på staden av tynne blekkplater utan galvanisering. Verktøy
frakta dei med seg. Det gjekk det nokre år før rennene måtte skiftast
ut. Slik hadde dei arbeid, og var velsedde år om anna. Seinare kom det
ein fastbuande blekkenslagar på Haga. Han nytta galvanisert stål og
mange av rennene hans er framleis brukande, etter snart 50 år. Mellom
anna Holdhus sitt hus på Haga har slike renner.
Ein blekkenslagar var nyttig på fleire vis. Han kunne for eksempel
gjera stølabøtter ( sjå bilete). Den tida folk stølte, hadde dei kyrne i
skogen eller fjellet om sommaren. Mjølka måtte dei bera heim, og då
trong dei stølabøtter på kvar ein gard.
Dei lagde nye kjelar av kopar og blekk, og dei sette ny botn i gamle
kjelar. Gamle koparkjeler trong eit lag med tinn inni, for kopar er giftig.
Taterane kunne fortinna. Hadde nokon trong til å få slipt knivane
sine, kunne taterane hjelpa. Mange gamle, flotte tolleknivar rundt om i
norske heimar, er taterarbeid. Ein spesialitet var kniv-slirer av nysølv,
og skjefter og slirer pynta med nysølv-utskjeringar.
20