nøt_199003

180
brOkuttrykket) samtidig med «svak risikoeffekt» (p nær 1), gir det a nær 1.
Fordi mannskapet deler risiko seg imellom (lottinntekta pr. hode er
aY/N) er det ikke urimelig å ha p nær 1.
3.2 Kostnadsdeling
Til nå har vi sett bort fra tilpasninga av vareinnsats. Som nevnt tidligere er
det store variasjoner når det gjelder fordelinga av driftskostnadene i fiske.
La oss derfor til slutt se på en teori som kan forklare omfanget av
kostnadsdeling. Modellen her tilsvarer en modell i Braverman og Stiglitz
(1986) som analyserer omfanget av kostnadsdeling i kontrakten mellom
jordeier og jordbruker.
Vi har fra tidligere
(26) W = (a R — akC) + w
der k = 13/a og der
= mannskapets samlede andel av fangstutbytte
13 = mannskapets samlede andel av driftskostnadene
w = mannskapmedlemenes faste lønn (hyre) for en sesong.
C = vareinnsatskostnader for sesongen.
Rederens profitt (før avlønning av kapital) blir dermed
(27) ir = (1 — a) R — (1 — ka) C — w • N
Videre har vi at bruttoinntekta for den enheten vi betrakter påvirkes både
av mannskapets arbeidsinnsats(e) og vareinnsatsen(x), dvs:
(28) R = 0 f(e,x), = 1.
og C = q x, der q er en gitt pris på varinnsatsen.
Vi skal se på tilfelle med en skipper som er uten eierinteresser og velger
e og x slik at forventa nytte maksimeres, for gitt a, k og w.
(29) Maks. E u(W(e,x), e) U*(a,k,w)
e,x