nøt_199003

196
kan blant annet forklares med et økende behov for prissikringsinstrumenter
i stadig mer turbulente omgivelser. En vareprodusent kan gardere seg
mot framtidig prisfall ved å selge terminkontrakter i dag, mens en vareforbruker
kan sikre seg mot framtidig prisstigning ved å kjøpe terminkontrakter
nå. Dersom det er aktuelt å benytte terminmarkedet til levering
eller mottak, vil oppnådd pris være helt sikker, lik avtalt terminpris.
Terminmarkedet er organisert omkring en clearingsentral, som splitter en
inngått avtale i to og opptrer som kjøpers selger og selgers kjøper.
Investorene slipper dermed å bekymre seg over at motparten ikke vil
holde sin del av avtalen.
Mottak og levering er imidlertid ikke den normale avslutning på en
terminposisjon. Dette skyldes at terminkontraktene er standardiserte, slik
at alle aspekter ved leveringen, unntatt prisen, er fastlagt på forhånd av
børsen. Dermed kan det bli en forholdsvis stor forskjell mellom investors
behov og den standardiserte varen. Når risikoen er avklart, vil derfor
vedkommende kjøpe (selge) tilbake sin salgsposisjon (kjøpsposisj on).
Gjeldende spotpris med fradrag for eller tillegg av resultatet av terminhandelen
vil gi en pris svært nær det nivået som skulle sikres.
En rekke studier demonstrerer nytten av å bruke terminmarkeder til
prissikring, se f.eks. Ederington (1979), Rolfo (1980), Anderson and
Danthine (1980), Grammatikos and Saunders (1983), Junkus and Lee
(1985), Grant and Eaker (1989). Motstandere av terminmarkeder hevder
at få kontrakter til levering betyr at omsetningen for det meste er spekulasjonsmotivert
og at prisene bærer preg av det. Dette er en misforståelse.
Det faktum at levering kan skje, sikrer en stabil kopling mellom spotpris
og terminpris, slik at den forventede prissikring oppnås. Selv i de tilfeller
hvor det er en betydelig forskjell mellom fysisk vare og termininstrumentet,
kan risikoreduksjonsegenskapene være gode. Mine egne empiriske
resultater, Gjerde (1989), kap. 6, med bruk av soyaoljekontrakter til
sikring av fiskeoljesalg er et godt eksempel på dette.
Dersom terminposisjonen holdes til forfall, vil hovedbetalingen i samsvar
med avtalt terminpris først forekomme på det tidspunktet. Unntatt er
mindre depositum, såkalte marginbetalinger, som investor må betale på
avtaletidspunktet og eventuelt plusse på senere, se også avsnitt 5. Det er
derfor innlysende at en avgjørende faktor for dagens terminpris er hvilken
spotpris markedet tror vil gjelde ved forfall. For samme vare må spotpris
og terminpris på forfallsdag bli like.