nøt_199003

174
størrelsen på a og w. Dersom kostnadsstrukturen og avtalen er slik at CF
utgjør en fast andel (k) av totale vareinnsatskostnader, dvs:
CF = k C
kan avtalen formuleres som i (1) og (2) med (3 = a • k.
Videre kan vi merke oss to spesialtilfeller.
a) oBruttolottsystemet»: 0 < a < 1 og $3 = 0 (k = 0)
dvs. at bruttofangstinntekt (uten fradrag av vareinnsats) er delingsgrunnlaget.
Vareinnsatsen dekkes her av kapitaleiernes andel av bruttoinntekta.
b) oNettolottsystemet»: 0 < a = 13 < 1 (k = 1)
Delingsgrunnlaget her er nettoinntekta, dvs. brutto fangstverdi for en
periode minus alle vareinnsatskostnadene for samme periode.
Utenom disse finnes mange forskjellige former for avvik fra a) og b) , dvs.
at noe av vareinnstasen regnes som felleskostnader, mens andre dekkes av
kapitaleier eller mannskapet. Det vanligste er at den vareinnsatsen som
ikke er felleskostnader dekkes av kapitaleier. Det betyr i så fall at
0< 13 < a < 1.
Nedenfor skal vi først se nærmere på valget mellom hyre og lott.
I første omgang skal vi derfor betrakte vareinnsatsen som eksogent gitt.
3.1 Hyre eller lott?
La Y stå for fangstutbytte for sesongen. Fangstubytte kan her defineres
som R — CF samtidig som vi oppfatter vareinnsats betalt av rederiet, CR ,
som eksogent gitt. Alternativt kan vi i dette avsnittet tenke oss fangstutbytte
definert ved Y = R — C, og a = 13 , dvs. onettolottsystemeto, eller
Y = R og 13 = 0, dvs. «bruttolottsystemet». Som nevnt antar vi at vareinnsatsen,
kapitalinnsatsen og mannskapstallet er gitt for den enheten vi
betrakter. Fangstutbytte for sesongen påvirkes både av de uforutsette
forhold som vi har nevnt tidligere, og mannskapsmedlemmenes gjennomsnittlige
arbeidsinnsats (e). Vi innfører
(5)
Y = Og(e), g' > 0 og g" < 0
der 0 er en stokastisk variabel med forventning lik 1. Fartøyets profitt er:
(6) ir = (1 — a)Y — w • N