nøt_199003
nøt_199003
nøt_199003
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
188<br />
evne og ikke kunne eller ville gjøre opp for den avtalte hyra. For det<br />
andre ved at det fra år til år var en viss usikkerhet knyttet til de markedsbestemte<br />
hyresatsene, selv om disse var mer stabil enn lottfiskernes<br />
inntekt. Dessuten kunne det være betydelig usikkerhet knyttet til<br />
mulighetene for overhodet å få arbeid. Mange hyresøkende reiste til<br />
Lofoten uten å ha sikret seg noen avtale på forhånd. Når det på kort ticl<br />
ankom mange hyresøkere samtidig som etterspørselen var lav ble resultatet<br />
at betalinga gikk kraftig ned og at mange blei uten arbeid. Som en<br />
illustrasjon nevner Bratrein (1974) at det i 1886 bare i Ballstad fiskevær<br />
gikk 200 hyresøkende leikarer uten arbeid.<br />
Av andre sider ved leikarsordninga kan vi her også trekke fram problemer<br />
knyttet til motivasjon og rettferdighet. Utrederen blei ifølge Stangnes<br />
(1982/83) også kalt oleikarskongen» fordi de ofte stod seg godt økonomisk<br />
(f. eks. væreiere og handelsmenn). Denne hadde interesse av å drive<br />
fisket hardest mulig, uansett vær. Det oppstod dermed lett misnøye når<br />
det var godt fiske og hardt arbeid. Mannskapet syntes «leikarskongen»<br />
tjente mye på deres slit. Leikarene på sin side ønsket seg minst mulig<br />
arbeid og mest mulig landligge. Dette er med å forklare at ordet «leikar»<br />
også hadde et visst negativt innhold. Om dette skriver H.Stangnes:<br />
Enno i dag kan ein hOre det brukt av eldre folk som slengord om<br />
eit mannskap som driv makeleg. «Dej arbeider som leikara»,<br />
eller viser «leikars-fære». LeikarshOva var «flo sjy og lite fesk»,<br />
og det same uttrykket blei også kalla oleikarsbønna». Stangnes<br />
(1982-83) s. 100<br />
Når hyrekontrakten var lønnsom for utrederen til tross for slike incentivproblemer,<br />
kan det forklares med at utrederen selv kunne være høvedsmann<br />
og dermed ha kontroll over driften, eller ved at leikaren(e) var en<br />
del av et båtlag med lottfiskere. Ifølge Braterein (1974) hendte det også at<br />
høvedsmannen var forhyrt, en såkalt oleikarsformann», og da med litt<br />
høgre hyre. Trusselen om å miste denne ekstrainntekta har trolig virket<br />
motiverende på oleikarsformannen».<br />
c) Hyre og lott<br />
For de større fartøyene i norsk fiskerinæring er det i dag vanlig med en<br />
kombinasjon av fast lonn (hyre) og lott. Ifølge ILO (1952) og Bjøru (1982)
Change language