nøt_199003

190
«maskiner som styrer» arbeidet, ikke er tilstrekkelig til å løse incentivproblemet.
Det er skipperen som i siste instans alltid har ansvaret for at det
går godt og for at det fiskes. Men med så mye som kan hende er
det klart at han er avhengig av at alle viser interesse, villighet til å
lære og til å få det hele til å gå best mulig. Høst (1980) s. 63.
Behovet for å motivere mannskapet til ekstra arbeidsinnsats vil alltid
være tilstede i visse situasjoner.
d) Kostnadsdeling
Det andre vi her kan merke oss for trålerne er at det meste av vareinnsatsen
dekkes av rederiet. For 1986 utgjorde totale driftskostnader (C) i
gjennomsnitt ca. 3,3 mill kr pr. fartøy for ferskfisktrålerne. Av dette
utgjorde de rederibetalte driftskostnadene (C R) ca. 2,3 mill. kr, som
omtrent i sin helhet dreier seg om drivstoff og vedlikehold av redskap.
Dermed finner vi et forhold mellom mannskapets inntektsandel (a) og
mannskapets kostnadsandel (E3), k = CF/C, på ca. 0,3. Med a = 0,2, gir det
r3 = ka = 0,06.
Realiteten i denne fordelingskontrakten er at rederiet fullt ut dekker
drivstofforbruket og redskapsforbruket = 0 for disse to typer
vareinnsats). La oss derfor se litt nærmere på tilpasninga av disse innsatsfaktorene.
For trålerne er det en klar mulighet til å få ned drivstofforbruket
gjennom hastighetsreduksjon (jfr. Flåten 1980)). På tilsvarende måte
kan også redskapsforbruket være gjenstand for tilpasning. Skipper kan
f.eks beslutte at en slitt trål skal bøtes gang på gang, mens ny trål spares.
Begge disse typer reduksjoner i varinnsaten påvirker fangstresultat og
mannskapets arbeidsinnsats (arbeidstid/arbeidsintensitet).
Av (31) følger det at en slik kontrakt (f3 = 0), gir skipper (som ikke er
eier) og mannskap interesse av å øke hastigheta, og øke redskapsforbruket
inntil grenseinntekta av økt drivstoff/redskaps-forbruk er lik null.
Umiddelbart kan dette virke som en dårlig egenskap ved denne fordelingskontrakten.
Modellen i avsnitt 3.2 kan imidlertid forklare hvorfor dette
ytterpunktet, likevel kan være å foretrekke, framfor det motsatte, dvs å la
drivstoff og redskapskostnadene inngå i CF (dvs. a = 13).