nøt_199003
nøt_199003
nøt_199003
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
190<br />
«maskiner som styrer» arbeidet, ikke er tilstrekkelig til å løse incentivproblemet.<br />
Det er skipperen som i siste instans alltid har ansvaret for at det<br />
går godt og for at det fiskes. Men med så mye som kan hende er<br />
det klart at han er avhengig av at alle viser interesse, villighet til å<br />
lære og til å få det hele til å gå best mulig. Høst (1980) s. 63.<br />
Behovet for å motivere mannskapet til ekstra arbeidsinnsats vil alltid<br />
være tilstede i visse situasjoner.<br />
d) Kostnadsdeling<br />
Det andre vi her kan merke oss for trålerne er at det meste av vareinnsatsen<br />
dekkes av rederiet. For 1986 utgjorde totale driftskostnader (C) i<br />
gjennomsnitt ca. 3,3 mill kr pr. fartøy for ferskfisktrålerne. Av dette<br />
utgjorde de rederibetalte driftskostnadene (C R) ca. 2,3 mill. kr, som<br />
omtrent i sin helhet dreier seg om drivstoff og vedlikehold av redskap.<br />
Dermed finner vi et forhold mellom mannskapets inntektsandel (a) og<br />
mannskapets kostnadsandel (E3), k = CF/C, på ca. 0,3. Med a = 0,2, gir det<br />
r3 = ka = 0,06.<br />
Realiteten i denne fordelingskontrakten er at rederiet fullt ut dekker<br />
drivstofforbruket og redskapsforbruket = 0 for disse to typer<br />
vareinnsats). La oss derfor se litt nærmere på tilpasninga av disse innsatsfaktorene.<br />
For trålerne er det en klar mulighet til å få ned drivstofforbruket<br />
gjennom hastighetsreduksjon (jfr. Flåten 1980)). På tilsvarende måte<br />
kan også redskapsforbruket være gjenstand for tilpasning. Skipper kan<br />
f.eks beslutte at en slitt trål skal bøtes gang på gang, mens ny trål spares.<br />
Begge disse typer reduksjoner i varinnsaten påvirker fangstresultat og<br />
mannskapets arbeidsinnsats (arbeidstid/arbeidsintensitet).<br />
Av (31) følger det at en slik kontrakt (f3 = 0), gir skipper (som ikke er<br />
eier) og mannskap interesse av å øke hastigheta, og øke redskapsforbruket<br />
inntil grenseinntekta av økt drivstoff/redskaps-forbruk er lik null.<br />
Umiddelbart kan dette virke som en dårlig egenskap ved denne fordelingskontrakten.<br />
Modellen i avsnitt 3.2 kan imidlertid forklare hvorfor dette<br />
ytterpunktet, likevel kan være å foretrekke, framfor det motsatte, dvs å la<br />
drivstoff og redskapskostnadene inngå i CF (dvs. a = 13).