nøt_199003

184
leddet vil også være negativt når (dx/dk I u°) < O. Dersom disse betingel-
sene er oppfyllt og Tr
- kk G O vil det være optimalt for reder å sette f3 < a.
Forklaringa på dette resultatet er at den usikkre faktoren 0 påvirker R,
men ikke C, direkte. Dermed vil rederen ved å øke k påføre mannskapet
større risiko. Av (31) ser vi at selv om k = 1 vil skipper (pga risikoeffekten)
velge varinnsatsen slik at grenseproduktiviteten av vareinnsatsen (x)
er mindre enn faktorprisen (q). Siden rederen er risikonøytral vil en
kontrakt der han bærer mer risiko stimulere skipper til å bruke mer
vareinnsats, og dermed øke nettoutbyttet. Dermed vil en kontrakt f3 < a
være i begge partenes interesse sammenlignet med a = p.
Hovedkonklusjonen fra denne drøftinga vil også gjelde om vi tillater w
å være forskjellig fra O. Braverman og Stiglitz (1986) viser at en risikonøytral
jordeier generelt ikke vil oppnå maksimum forventa profitt for k = 1,
selv om vi tillater w å være forskjellig fra 0 (unntatt i det spesialtilfelle at
jordbruker er risikonøtral, p = 1, og at det samtidig ikke er noen arbeidsmotiverende
effekter, de/dk Iu0 = 0). De samme forfatterne viser dessuten
at denne hovedkonklusjonen er robust overfor enkelte andre modifikasjoner
av modellen. Disse modifikasjonene gjelder bl.a. mulighetene
for at:
— mannskapet kan arbeide deler av perioden i annen virksomhet til en gitt
fast lønn.
— eller at noen sider ved arbeidsinnsatsen og deler av vareinnsatsen er
spesifisert i avtalen mellom reder og mannskap, og dermed er fastlagt
fOr en fullt ut kjenner «tilstanden i naturen».
Når det gjelder det sistnevnte forhold er det imidlertid, som tidligere
nevnt, ei avgjørende forutsetning for kostnadsdeling at skipperen og
mannskapet gjør visse tilpasninger av vareinnsatsen underveis som et
resultat av kunnskap om produksjonstekniske forhold som reder ikke er
kjent med.
Et annet moment som vi hittil ikke har berørt gjelder transaksjonskostnader
for de ulike kontraktstypene. Mye tyder på at «bruttosystemet» kan
være å foretrekke av kontrollmessige og administrative grunner. Mannskapet
kan lettere kontrollere oppgjøret ved bruttosystemet, fordi det er
mer oversiktlig. Deltakerne på turen kan her lett beregne sin inntekt, når
fangstmengden og prisen er kjent. For rederiet kan dette også ha administrative
fordeler, i form av enklere oppgjørsoversikter. Ved «nettosystemet»
må slike oversikter også innholde opplysninger om forbrukt mengde