nøt_199003

(2) EH = Ell(p, q,a,w,N,A)
210
der p symboliserer produktpris, a er arbeidsgiveravgift, w lønn og A
egenkapitalandel. h og f-funksjonen er representert i produktivitetsvariabelen
q. En økt A trekker i retning av økt forventa profitt.
Fagforeninga antas å maksimere en nyttefunksjon som kan skrives:
(3)
V = V(w,N,,t,pc,U)
Argumentene representerer hhv. nominell lønn (w), sysselsetting (N),
alternativlønn (w), skattesats (t), konsumpris (pc) og arbeidsledighet i
sektoren (U).
En arbeider kan ofte ha muligheten til å ta arbeid i en annen bedrift til
alternativlønna )71,-, dersom hun eller han ikke blir sysselsatt i bedriften.
Alternativt kan vi tenke oss at reallønna etter skatt som arbeiderne mottar
ved å jobbe i bedriften, blir sammenliknet med reallønna etter skatt de
kan oppnå ved å arbeide i en annen bedrift. Dette kan bl.a. begrunnes ut
fra et misunnelsesperspektiv. Desto høyere egen lønn er i forhold til
alternativlønna desto større nytte har arbeiderne av sin egen lønn, noe
som gjenspeiler seg i fagforeningas nyttefunksjon. Det kan også argumenteres
for at endringen i forholdet mellom lønn og alternativlønn burde
inngå som eget argument i nyttefunksjonen. Det er f.eks. vanlig at
arbeidskraftstyper sammenlikner utviklinga i egen lønn med utviklinga for
andre grupper. Ved siden av sysselsettinga ved bedriften tar fagforeninga
også hensyn til arbeidsledigheten i sektoren. Ledigheten kan tenkes å
inngå på flere måter i nyttefunksjonen. En mulighet er at noen medlemmer
av fagforeninga er ledige og at deres nytte inngår på en eller annen
måte i fagforeningas nyttefunksjon, men slik at dersom flere medlemmer
mister jobben reduseres fagforeningens nytte. En annen mulighet er at
ledighetsnivået i sektoren påvirker mulighetene til å ta seg arbeid i en
annen bedrift til alternativlønna 147. Hvis det relative lønnsforholdet inngår
i fagforeningas nyttefunksjon kan vi tenke oss at nytten av egen lønn øker
med ledighetsnivået fordi mulighetene for å oppnå w— reduseres dersom
slike misunnelseseffekter eksisterer. Virkningen av økt ledighet indikerer
her isolert sett økt nytte. Vi kan da ha to effekter av økt ledighet som
trekker i motsatt retning på fagforeningas nyttefunksjon.