nøt_199003

140
130 -
120
110
100
90
BO -
70 -
60 -
20 -14100ftp.- -4111104 .
10
212
0
1967 19 160 1969 ' 1970 ' 1971 ' 1972 ' 1973 ' 197 4 1975 ' 1976 ' 1977 ' 1976 1979
Figur 2 Antall fagarbeidere ved 6 foretak 1967-79.
Maktparameteren Py er uobserverbar og empiriske problemer i tilknytning
til disse er bl.a. drøftet i Nymoen (1988b). Jeg vil ikke forsøke å modellere
maktparametrene, men benytte bedriftens lagerbeholdning (B) som proxyvariabel
jfr. Holden (1987). Desto større lagerbeholdning, jo større
makt har bedriften i forhandlingen og kan derfor presse lønna nedover.
Tanken er at bedriften lider mindre tap under en arbeidskonflikt når den
har store varelagre fordi den da kan opprettholde et visst salg.
Formell drOfting av fortegna er gjort i Wulfsberg (1989). Jeg vil derfor
bare kort kommentere disse. Økt ledighet kan som nevnt føre til økt nytte
av egen lønn samtidig som fagforeninga vektlegger lavere nytte hos de
som er blitt ledige og mistet arbeidsinntekten. Begge disse faktorene
trekker i retning av lavere lønn. Okt produktpris eller produktivitet øker
forventa profitt og dette resulterer rimeligvis i økt lønn. Nyttereduksjonen
av egen lønn som følge av økt alternativlønn, vil resultere i krav om økt
lønn. Så lenge fagforeninga har innflytelse på lønna er det derfor rimelig å
vente en lønnsøkning. Fordi inntektsskatt og konsumpris innvirker både
på egen lønn og alternativlønna, er det usikkert hvilken effekt endringer i