Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

More documents

Recommendations

Info

• Spawner-isolated mortality virus disease (SMVD) Ut fra et helhetsperspektiv inneholder vedlegg 4 også opplysninger om ikke listeførte sjukdommer som er påvist hos L. vannamei og som kan introduseres til Norge i forbindelse med import av levende stamreker. Disse er: • Rhabdovirus hos peneide reker (RPS) • Infeksjon med myo nekrose virus (MNV) • Hepatopankreas parvo-lignende virus (HPV) • Lymphoid organ vacuolization virus (LOVV) • Infeksjon med myonekrose virus (IMN) • REO virus III • Rickettsia-lignende organismer (RLO) • Nekrotiserende hepatopankreatitt (NHP) • Spiroplasma penaei sp nov. • Vibriose hos reker • Fusariose • Parasitter hos reker Kvalitativ vs. kvantitativ vurdering Det er her gjort en kvalitativ risikovurdering, det vil si en relativ grov vurdering av risikoen, der konklusjonen om sannsynligheter og omfang av konsekvenser er uttrykt i ord heller enn tall. Terminologien brukt for sannsynligheter er følgende: Høy: Begivenhet kan forventes å inntreffe (det vil antagelig skje) (p≥50 %) Moderat: Det er litt større sjanse for at begivenheten ikke inntreffer (det er litt større sjanse for at det ikke skjer) (p=10-50 %) Lav: Det er liten sjanse for at begivenheten inntreffer (det vil antagelig ikke skje) (p=1-10 %) Veldig lav: Det er svært liten sjanse for at begivenheten inntreffer (det vil med stor sikkerhet ikke skje) (p=0.01-1 %) Neglisjerbar: Det er høyst usannsynlig at begivenheten inntreffer (vi kan i praksis se bort i fra at det vil skje) (p
for håndtering av eksisterende risiko ut fra konklusjonen av en kvalitativ risikovurdering, kan det være grunn til å fordype analysen. En kvantitativ risikovurdering er da i mange tilfeller et viktig tillegg. En slik tilnærming er imidlertid betydelig mer ressurskrevende, og i enkelte tilfeller umulig på grunn av manglende datagrunnlag. Den kvantitative vurderingen vil i alle tilfeller bygge videre på elementer beskrevet i den kvalitative vurderingen, som kan da betraktes som første fase av arbeidet. Fareidentifisering - Metode En sjukdom eller agens defineres som fare dersom den potensielt kan innføres fra eksportland (her Hawaii) til Norge via import av L. vannamei og føre til helsemessige, økonomiske eller miljømessige konsekvenser for dyr eller mennesker i Norge. Det er først samlet informasjon om relevante faktorer for fareidentifisering (cf. Vedlegg 4): 1. Er aktuell sjukdom en reell fare? a. Kan aktuelt importmateriale transportere sjukdomsagens? b. Vil import av sjukdommen føre til en tilleggsbelastning i Norge? (Finnes det frie soner i Norge? Er agens i eksportland/anlegg mer virulent? Er sjukdommen meldepliktig i Norge?) 2. Beskrivelse av sjukdommen: a. Agens b. Patogenitet: arter, stadier, symptomer, alvorlighetsgrad... c. Patogenese: Inkubasjonstid, hvor agens befinner seg i organismen d. Smittemuligheter: Kjente smitteveier, når dyret er smittefarlig, hvor effektiv smitten er… e. Bekjempelsesmuligheter (behandling, vaksinasjon...) 3. Beskrivelse av deteksjonsmuligheter: diagnostiske tester (sensitivitet, spesifisitet). 4. Beskrivelse av sjukdomssituasjon: rapportert situasjon i Hawaii og Norge, eksportanlegg, importsted. 5. Beskrivelse av overvåking og bekjempelsesstrategi i Hawaii, Norge, eksportanlegg, importsted. Elementer som er lagt til grunn i fareidentifiseringen, er hvorvidt sjukdom er påvist på Hawaii eller om man med sikkerhet kan utelukke at den finnes på Hawaii, og om den kan overføres med L. vannamei eller transportvannet som vil følge rekene. Her vurderes bl.a. bakgrunnsinformasjon som er egnet til å besvare følgende spørsmål: - er det rapportert tilfeller av sjukdommen på Hawaii? - hvordan overvåkes sjukdomssituasjonen? Finnes det passiv eller aktiv overvåking? Kompetanse? - hvor lett er det å identifisere sjukdommen? Finnes det latente bærere? - kan sjukdomsagens finnes fritt i vann? Etter OIEs retningslinjer kan man ikke betrakte som fare et agens som finnes i importlandet eller regionen, hvis det ikke er gjenstand til bekjempelse, med mindre det er en mer patogen type. Ingen av de OIE-listede sjukdommene er så vidt vites påvist i Norge. De regnes derfor i denne sammenhengen som eksotiske inntil annet er vist. Skulle de finnes i Norge, vil de likevel kunne betraktes som farer hvis det gjennomføres bekjempelsestiltak mot disse sjukdommer ved påvisning i Norge. Risikovurdering - Metode Sjukdommer som defineres som fare blir videre vurdert i fire ledd: 1. Sannsynlighet for at sjukdommen introduseres til Norge(”Release assessment”) 2. Sannsynlighet for at norske dyr blir eksponert for smitte (”Exposure assessment”) 3. Konsekvenser ved eksponering av norske dyr (”Consequence assessment”) 4. Totalvurdering av risiko (”Risk estimation”) Hvis et ledd fører til at man kan utelukke risikoen for den angitte sjukdommen ved import av L. vannamei fra Hawaii til Norge omtales den ikke i de følgende ledd. En rekke elementer blir vurdert: Sannsynlighet for at sjukdommen introduseres til Norge (”Release assessment”) For å vurdere denne sannsynligheten drøftes følgende tankegang: 1. Sjukdomsagens må være til stede i anlegget, og 2. sjukdomsagens må videre være til stede i de rekene eller transportvannet som importeres til Norge, og 3. sjukdomsagens må videre overleve transporten til Norge, og BSurvE · Veterinærinstituttet 11
Page 1 and 2: Rapport ISSN 0809-9197 nr. 9/2006 R
Page 3 and 4: 1. Sammendrag På bakgrunn av event
Page 5 and 6: 2. Summary The Norwegian Scientific
Page 7 and 8: Forkortelser / Definisjoner Organis
Page 9: Spesiell vekt skal legges på de sm
Page 13 and 14: - ved ny informasjon om aktuelle re
Page 15 and 16: 4. Agens må videre ikke være oppd
Page 17 and 18: Det foreligger lite faktisk bakgrun
Page 19 and 20: Det opplyses at alt avfall fra anle
Page 21 and 22: Det er vist for WSD at arter av sam
Page 23 and 24: infiserte produkter fra anlegget. S
Page 25 and 26: aktuelle ved import av reker. Ved i
Page 27 and 28: BSurvE · Veterinærinstituttet 27
Page 35 and 36: 12.3. Vedlegg 3: Generelt om reker
Page 37 and 38: Rekeoppdrett på verdens basis Oppd
Page 39 and 40: 12.4. Vedlegg 4: Detaljer om rekesj
Page 41 and 42: Sjukdommen ble introdusert til Asia
Page 43 and 44: områder der det drives oppdrett (G
Page 45 and 46: akkvann og saltvann som tilhører D
Page 47 and 48: Ved UV-lys, 9.105 w s/cm2 inaktiver
Page 49 and 50: PCR screening og eliminering av inf
Page 51 and 52: Tabell 6. Arter som er naturlig ell
Page 53 and 54: Vertikal overføring av GAV fra så
Page 55 and 56: BP har enzootisk utbredelse i ville
Page 57 and 58: Tabell 9. Metoder for screening og
Page 59 and 60: Tabell 10. Mottakelig arter for MBV
Page 61 and 62:
Kommentarer Det synes ikke som om M
Page 63 and 64:
IHHNV replikerer i vev av ektoderma
Page 65 and 66:
Kommentar IHHNV har vært påvist p
Page 67 and 68:
Disse retningslinjer inneholder en
Page 69 and 70:
Agens IMN er forårsaket av IMNV so
Page 71 and 72:
Mottakelige arter SMV er rapportert
Page 73 and 74:
Vibrioseutbrudd har vært beskrevet
Page 75 and 76:
12.6. Vedlegg 6: Norsk regelverk -
Page 77 and 78:
”Krepsdyr, bløtdyr og pigghuder
Page 79 and 80:
21. Chapman R. W., Browdy C. L., Sa
Page 81 and 82:
63. Lightner D. V. (1995). - Taura
Page 83 and 84:
107. Owens L., Haqshenas G., McElne
Page 85 and 86:
149. Wang Y. G., Lee K. L., Najiah
Page 87 and 88:
§ 1. Formål Formålet med loven e
Page 89 and 90:
§ 16. Næringsmiddeltrygghet Det e
Page 91 and 92:
Tilsynsmyndigheten kan videre gi re
Page 93 and 94:
82/894/EØF). Endret 17 juni 1994 n
Page 95 and 96:
veterinærs vurdering ved å reise
Page 97 and 98:
Forskriften gjelder for norsk landt
Page 99 and 100:
Kapittel 2. Generelle krav § 5. Ge
Page 101 and 102:
k) Kultiveringsfisk: anadrom fisk e
Page 103 and 104:
Ved permanent opphør av drift på
Page 105 and 106:
Dersom trendovervåkingen av bunnfo
Page 107 and 108:
c) beholdning av fisk: art, antall
Page 109 and 110:
Det skal foreligge en driftsjournal
Page 111 and 112:
laksefisk og annen ferskvannsfisk (
Page 113 and 114:
1 Jfr. likevel forurensingslovens b
Page 115 and 116:
0 Endret ved forskrift 9 jan 2004 n
Page 117 and 118:
holdes med henblikk på omsetning.
Page 119 and 120:
1. Når forsendelsen kommer inn til
Page 121 and 122:
Ved import av akvakulturdyr og akva
Page 123 and 124:
) Akvakulturanlegget aldri har vær
Page 125 and 126:
Bløtdyr: Bonamia ostreae Marteilia
Page 127 and 128:
Alle driftsenheter med akvakulturdy
Page 129 and 130:
Offentlig veterinær på den grense
show all

Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?