Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

Spesiell vekt skal legges på de smittestoffer som er angitt å forårsake sjukdom på den aktuelle art og
beslektede arter som forekommer i norsk fauna.
• Det er ønskelig å få belyst eventuelle tiltak som vil ha risikoreduserende effekt ved en eventuell
import til Norge.
• Modellen som utarbeides må være av en slik karakter at den også kan brukes som grunnlag for
eventuelle senere parallelle saker ved import av akvatiske dyr fra 3. land.
• Vurderingen skal bygge på relevante data og evt. tidligere utarbeidede dokumentasjon om
aktuelle smittestoffer.
• Hvis det under arbeidet med vurderingen avsløres kunnskapshull og behov for ny overvåkning eller
forskning, bes gruppen påpeke dette.
• Rapporten skal skrives på norsk, men med et fyldig engelsk ”summary”.
• Rapporten skal ha et omfang på totalt ca. 40 sider.
• Rapporten skal ferdigstilles innen 15. mai 2006.
5. Materiale og metoder
Målet med rapporten er å vurdere risikoen forbundet med import av levende hvit Stillehavsreke (L.
vannamei) fra Hawaii til Norge, med vekt på et spesifikt importtilfelle, med sikte på å etablere en
stamreke populasjon av denne arten i Norge (søknad fra Shrimp Genetics AS v/A. Utne). Samtidig
presenteres metodikk og kunnskap som kan være til nytte i tilsvarende saker. Detaljerte opplysninger om
enkeltsjukdommer, reker og rekeoppdrett, samt gjeldende regelverk, er samlet i vedlegg og addendum
for å lette dokumentet.
Bakgrunnskunnskap
Informasjon om rekeoppdrett og sjukdomsovervåking på Hawaii, eksportanlegg og planlagt importanlegg
er innhentet fra importør, Shrimp Holding AS (Vedlegg 1 og 2). Informasjon om reker, norske
krepsdyrarter, området rundt planlagt anlegg, og rekesjukdommer er hentet fra litteratur, internett og
personlige meddelelser (Vedlegg 3, 4 og 5).
Oppbygging
Oppbyggingen av rapporten er basert på retningslinjer fra OIE vedrørende import av akvatiske organismer
(OIE, 2005b). I gjeldende retningslinjer består nå risikoanalyse av de fire elementer: fareidentifisering,
risikovurdering, risikohåndtering, og risikokommunikasjon. Fareidentifisering var inntil nylig en del av
risikovurderingen men anbefales nå å behandle før risikovurderingen. Risikohåndtering innebærer bl.a. i å
evaluere effektiviteten av ulike tiltak på helserisiko og økonomisk risiko, ut fra resultater av
risikovurderingen.
På grunn av VKMs ønske om å få utarbeidet en kortfattet rapport, som samtidig kan brukes som grunnlag
til senere vurderinger i parallelle saker, samt omfanget av relevant dokumentasjon, er det laget egne
vedlegg med bakgrunnsinformasjon om aktuelle rekearter i oppdrett, rekeoppdrett på verdensbasis,
rekeanatomi og biologi (vedlegg 3), de enkelte sjukdommer (vedlegg 4), samt en oppsummering av viktige
elementer i norsk regelverk som er aktuelle i forbindelse med import (vedlegg 5). Gjeldende regelverk er
vedlagt av praktisk og historisk grunn, men samlet som ”Addendum” for å enkelt kunne skilles fra
rapporten.
Det henvises til vedleggene for detaljer om relevante fakta som denne vurderingen bygger på samt ved
eventuell håndtering av nye tilsvarende importsøknader.
Omhandlede sjukdommer
Vurderingen tar for seg de syv sjukdommer/agens som Mattilsynet etterspør:
• Taura syndrome (TS)
• White spot disease (WSD)
• Yellowhead disease (YHD)
• Tetrahedral baculoviriosis (Baculovirus penaeus) (BP)
• Spherical baculovirosis (Penaeus monodon-type baculovirus) (MBV)
• Infectious hypodermal and haematopoietic necrosis (IHHN)
BSurvE · Veterinærinstituttet 9