Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

Disse retningslinjer inneholder en rekke tiltak som bl. a. inkluderer evaluering av en aktuell populasjon før
import, sjukdomsovervåking og karantenering.
Krav til import av levende krepsdyr
I henhold til Kapitel 4.1.1., Artikkel 4.1.1.6. i OIE Aquatic Animal Health Code (2006) er det anbefalt at
man bør kreve et internasjonalt helsesertifikat som er angitt i Seksjon 6.4. Appendix 6.4.1. ved import av
levende mottakelige arter for TS og at disse er erklært fri basert på sjukdomskontroll (inspeksjon og
laboratorietester) på mottakelige arter.
Dersom det skal gis tillatelse til import av levende L vannamei fra Hawaii, må det stilles krav om
helseattest mv. basert på regelmessig helsekontroll gjennomført av offentlig myndighet.
Kommentar
Taura syndromet er påvist på Hawaii. Litopenaeus vannamei er svært mottakelig for TSV.
12.4.3. White spot disease (WSD)
Synonymer: Hypodermal and haematopoietic necrosis baculovirus (HHNV), Chinese baculovirus (CBV),
systemic ectodermal and mesodermal baculovirus (SEMBV/Red Disease), Penaeid rod shaped DNA
virus/penaeid acute viremia (PRDV/PAV), white spot baculovirus (WSBV), white spot bacilliform virus
(WSBV), white spot virus (WSV), white spot syndrome virus 1 (WSSV) rod shaped nuclear virus of P.
japonicus (RV-PJ), PmNOB III, Pm NOB II, (Lightner 1996, 2005 b, OIE Manual of Diagnostic Tests for
Aquatic Animals, 2006).
Fareidentifisering
White spot disease kan være en fare ved import av levende tropiske reker fordi:
White spot disease kan spres ved import av alle stadier av potensielt mottakelige tropiske peneide reker
(fra egg til stamreke).
Introduksjon
WSD er en alvorlig sjukdom hos tropiske reker og alle peneide rekearter i oppdrett er svært mottakelige.
Sjukdommen har en høy morbiditet og er karakterisert ved raskt inntredende høy dødelighet som kan
komme opp i 100 % så vel ved naturlig infeksjon som eksperimentelt (Lightner & al., 1998, Lightner, 2005
b, OIE Manual of Diagnostic Tests for Aquatic Animals, 2006). I følge Flegel (1996) er WSD en trussel mot
bærekraftig rekeoppdrett. Tilgjengelig informasjon indikerer at WSSV ikke er et patogen som forekommer
naturlig hos peneide reker (Walker, notat, ikke datert).
Utbredelse
WSD ble første gang rapportert fra Japan i 1993 i forbindelse med importerte reker fra Kina (Inouye & al,
1994, Moyama & al., 1994, Nakano & al., 1994, Takahashi & al., 1994). I følge Zhan & al., (1998) ble WSSV
første gang påvist i Kina i 1992. Senere er WSD rapportert å forekomme i Bangladesh, Brasil, Costa Rica,
Ecuador, El Salvador, Filippinene, Honduras, Hong Kong, India, Indonesia, Iran, Japan, Kina, Korea,
Malaysia, Mexico, Myanmar (Burma), Nicaragua, Panama, Peru, Singapore (ikke rapportert, men angitt å
forekomme), Sri Lanka, Taiwan, Thailand, Togo, USA (Hawaii, South Carolina, Texas), Vietnam, (Lightner
2005, OIE database, OIE Manual of Diagnostic Tests for Aquatic Animals, 2006, Magbanua & al., 2000,
Rodrigues & al., 2003, Park & al., 1998, Wang & al., 1997).
WSD ble første gang påvist på Hawaii i 2004 (OIE disease information, 2004) og årsaken er angitt å være
import av frosne hele reker fra Sydøst Asia infisert med WSSV (LIghtner, 2005).
WSD er så vidt vites ikke påvist i Norge eller i andre europeiske land. Smitteforsøk har imidlertid vist at
norsk edelkreps (Astacus astacus) kan infiseres av WSSV (Håstein, upubliserte data).
Mottakelige arter
White spot syndrome virus (WSSV) har et vidt vertsspekter som inkluderer mer enn 50 arter av reker,
krabber, krepsdyr, copepoder og andre arthropoder (Lightner, 2005, b). Alle krepsdyrarter i ferskvann,
BSurvE · Veterinærinstituttet 44