Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

”Krepsdyr, bløtdyr og pigghuder som skal reproduseres, samt larver av disse, skal ha minst 6
rutinemessige helsekontroller per år. Disse skal fordeles slik at det er maksimum 3 måneder mellom hver
helsekontroll.”
Bestemmelsen fastsetter krav til gjennomføring av risikobasert helsekontroll med akvakulturdyr og
omfatter både smittsom og ikke-smittsom sjukdom, inkludert, misdannelser, deformiteter,
produksjonslidelser, skader, forgiftninger, m.m.
Med risikobasert helsekontroll menes at helsekontrollen planlegges og gjennomføres basert på en
vurdering av risiko for at smitte introduseres, sjukdom utvikles i anlegget og risiko for smittespredning fra
anlegget. Den skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at eventuell forekomst av smitte, sjukdom
og skader avdekkes, forebygges og eventuelt behandles på et tidlig stadium, og at risikoen for
smittespredning til andre akvakulturanlegg og omkringliggende miljø reduseres.
Offentlig tilsyn
Et akvakulturanlegg med stamdyr av reker og produksjon av larver vil være underlagt risikobasert tilsyn av
Mattilsynet. Akvakultur av reker og sjuommer på denne typen akvakulturdyr har til nå ikke vært en
relevant problemstilling i Norge. Risikoen ved denne type virksomhet har derfor ikke vært vurdert. Av
samme grunn har overvåknings- og kontrollprogrammer på rekesjuommer i offentlig regi ikke vært
vurdert. Ved varsel om mistanke om alvorlig smittsom sjukdom har Mattilsynet ansvar for å sikre adekvat
uttak og innsendelse av prøver.
Utvikling av regelverk
Det vil være behov for en gjennomgang og evaluering av regelverket dersom akvakultur av reker etableres
i Norge og omfanget vil måtte økes. Tilsvarende gjelder også for overvåkning og kontroll av sjukdommer
hos krepsdyr. Første prioritet bør være revisjon av sjukdomslisten.
BSurvE · Veterinærinstituttet 77