Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

for håndtering av eksisterende risiko ut fra konklusjonen av en kvalitativ risikovurdering, kan det være
grunn til å fordype analysen. En kvantitativ risikovurdering er da i mange tilfeller et viktig tillegg. En slik
tilnærming er imidlertid betydelig mer ressurskrevende, og i enkelte tilfeller umulig på grunn av
manglende datagrunnlag. Den kvantitative vurderingen vil i alle tilfeller bygge videre på elementer
beskrevet i den kvalitative vurderingen, som kan da betraktes som første fase av arbeidet.
Fareidentifisering - Metode
En sjukdom eller agens defineres som fare dersom den potensielt kan innføres fra eksportland (her
Hawaii) til Norge via import av L. vannamei og føre til helsemessige, økonomiske eller miljømessige
konsekvenser for dyr eller mennesker i Norge.
Det er først samlet informasjon om relevante faktorer for fareidentifisering (cf. Vedlegg 4):
1. Er aktuell sjukdom en reell fare?
a. Kan aktuelt importmateriale transportere sjukdomsagens?
b. Vil import av sjukdommen føre til en tilleggsbelastning i Norge? (Finnes det frie soner i
Norge? Er agens i eksportland/anlegg mer virulent? Er sjukdommen meldepliktig i Norge?)
2. Beskrivelse av sjukdommen:
a. Agens
b. Patogenitet: arter, stadier, symptomer, alvorlighetsgrad...
c. Patogenese: Inkubasjonstid, hvor agens befinner seg i organismen
d. Smittemuligheter: Kjente smitteveier, når dyret er smittefarlig, hvor effektiv smitten er…
e. Bekjempelsesmuligheter (behandling, vaksinasjon...)
3. Beskrivelse av deteksjonsmuligheter: diagnostiske tester (sensitivitet, spesifisitet).
4. Beskrivelse av sjukdomssituasjon: rapportert situasjon i Hawaii og Norge, eksportanlegg,
importsted.
5. Beskrivelse av overvåking og bekjempelsesstrategi i Hawaii, Norge, eksportanlegg, importsted.
Elementer som er lagt til grunn i fareidentifiseringen, er hvorvidt sjukdom er påvist på Hawaii eller om
man med sikkerhet kan utelukke at den finnes på Hawaii, og om den kan overføres med L. vannamei eller
transportvannet som vil følge rekene. Her vurderes bl.a. bakgrunnsinformasjon som er egnet til å besvare
følgende spørsmål:
- er det rapportert tilfeller av sjukdommen på Hawaii?
- hvordan overvåkes sjukdomssituasjonen? Finnes det passiv eller aktiv overvåking? Kompetanse?
- hvor lett er det å identifisere sjukdommen? Finnes det latente bærere?
- kan sjukdomsagens finnes fritt i vann?
Etter OIEs retningslinjer kan man ikke betrakte som fare et agens som finnes i importlandet eller
regionen, hvis det ikke er gjenstand til bekjempelse, med mindre det er en mer patogen type. Ingen av de
OIE-listede sjukdommene er så vidt vites påvist i Norge. De regnes derfor i denne sammenhengen som
eksotiske inntil annet er vist. Skulle de finnes i Norge, vil de likevel kunne betraktes som farer hvis det
gjennomføres bekjempelsestiltak mot disse sjukdommer ved påvisning i Norge.
Risikovurdering - Metode
Sjukdommer som defineres som fare blir videre vurdert i fire ledd:
1. Sannsynlighet for at sjukdommen introduseres til Norge(”Release assessment”)
2. Sannsynlighet for at norske dyr blir eksponert for smitte (”Exposure assessment”)
3. Konsekvenser ved eksponering av norske dyr (”Consequence assessment”)
4. Totalvurdering av risiko (”Risk estimation”)
Hvis et ledd fører til at man kan utelukke risikoen for den angitte sjukdommen ved import av L. vannamei
fra Hawaii til Norge omtales den ikke i de følgende ledd. En rekke elementer blir vurdert:
Sannsynlighet for at sjukdommen introduseres til Norge (”Release assessment”)
For å vurdere denne sannsynligheten drøftes følgende tankegang:
1. Sjukdomsagens må være til stede i anlegget, og
2. sjukdomsagens må videre være til stede i de rekene eller transportvannet som importeres til
Norge, og
3. sjukdomsagens må videre overleve transporten til Norge, og
BSurvE · Veterinærinstituttet 11