Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

Spherical baculovirosis (MBV) kan spres ved import av de fleste stadier av levende reker. Egg og nauplius
larver er angitt å ikke være mottakelige.
Introduksjon
MBV er en virusinfeksjon som vidt utbredt i rekeoppdrett, i første rekke hos P. monodon. Alle stadier
unntatt egg og naupliuslarver kan angripes. Vanligvis er larver og voksne individer mer resistente mot
MBV.
MBV er en alvorlig sjukdom som har ført til store økonomiske tap ved oppdrett av P. monodon og
sjukdommen er blant annet angitt å være delvis skyld i sammenbruddet i rekeoppdrettsindustrien på
Taiwan.
Prevalensen varierer sterkt og er fra < 1 % i ville populasjoner og opptil 100 % i oppdrettspopulasjoner av
rekelarver. I enzootiske områder med oppdrett av P. monodon er det angitt at prevalens og
alvorlighetsgraden av infeksjonen er høy hos juvenile og voksne individer (50-100 %), men uten at det er
registrert morbiditet eller dødelighet.
Dødeligheten er angitt å kunne komme opp i 90 % i sene postlarve stadier og hos juvenile reker.
Utbredelse
MBV forekommer enzootisk hos ville peneide rekearter i regionene rundt Øst- og Sørøst Asia, Indo-Pacific,
det indiske subkontinent, Øst Afrika, Midtøsten, Australia, Indonesia, Ny Caledonia. MBV har ikke vært
rapportert å forekomme hos ville peneide reker utenfor det naturlige utbredelsesområdet for P. monodon
(Lightner, 2005 b).
MBV er imidlertid beskrevet fra steder der P. monodon har vært introdusert i oppdrettssammenheng og er
angitt å forekomme i Australia (Northern New South Wales, Northern Queensland, the Northern Territory),
Brasil, Ecuador, Filippinene, Gambia, India, Israel (Colorni & al., 1987), Italia, Kenya, Kina, Kuwait,
Malaysia, Madagaskar, Mexico, Oman, Puerto Rico, Singapore, Sri Lanka, Syd Afrika, Tahiti, Taiwan,
Thailand, USA (Hawaii, South Carolina, Texas), Vietnam (Lightner, 2005 b). , Fisheries & Oceans, Canada,
2005, Gulf States Marine Fisheries Commission, 9.12.2005). På Hawaii ble MBV påvist i forbindelse med
import av P. monodon fra Taiwan, Tahiti og Fillippinene (Lightner & al., 1983).
A baculovirus som ligner MBV har vært rapporter hos ville M. bennettae i Australia, men in situ
hybridization har gitt negativt resultat (Spann & Lester, 1996).
Sjukdommen er så vidt vites aldri påvist i Norge.
Mottakelige arter
En eller flere arter tilhørende Fenneropenaeus, Melicertus, Metapenaeus og Penaeus er rapportert å være
mottakelig for infeksjon med MBV.
Det har ikke lyktes å framkalle infeksjon med MBV hos L. vannamei, L. stylirostris eller Fa. californiensis
selv i de tilfeller der disse arter har vært eksponert for MBV infiserte P. monodon. Marsupenaeus
japonicus har heller ikke kunnet infiseres verken via vann eller per os.
Tabell 10 gir en oversikt over arter som er angitt å være mottakelig for naturlig eller eksperimentell
smitte med MBV.
BSurvE · Veterinærinstituttet 58