Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

Anlegget er i første omgang rettet mot avl og produksjon av unge stadier som vil kunne selges
internasjonalt. Planlagt produksjon er ca 300 millioner postlarver og naupliuslarver per år. Hvorvidt disse
selges til eventuelle norske anlegg, er foreløpig ukjent.
Det er sannsynlig at slike produkter vil være smittet dersom sjukdomsagens finnes i anlegget både pga.
vertikal og horisontal overføring. Vertikal overføring er vist å være viktig for spredning av IHHN (cf
vedlegg 4). Horisontal overføring er en viktig spredningsvei for alle sjukdommene.
Det er videre nevnt at kommersiell produksjon av konsumreker vil bli etablert etter hvert. Her er det
viktig å understreke at frysing av reker uten varmebehandling, ikke vil inaktivere smittestoffene. I
motsetning til omsetning av norske reker, som oftest varmebehandles om bord på fangstfartøyet, er det
mer vanlig å selge ukokte tropiske reker som ikke er varmebehandlet. Frosne tropiske reker kan derfor
være en viktig kilde til smittespredning som følge av inadekvat håndtering av avfall i forbindelse med
videreforedling, ved direkte salg til mennesker som kan bruke det som agn eller spise dem etter en
minimal varmebehandling og deretter kaste avfallet i havet. Risikoen for smitte til villpopulasjoner kan
ikke utelukkes selv om det ved sistenevnte tilfelle sannsynligvis vil vær en høy fortynningseffekt.
2. Avløpsvann fra anlegget
I følge Shrimp Holding AS vil det kun være utslipp av gråvann (overskuddsvann, vaskevann m.m.) fra
anlegget. Vannet vil ellers resirkuleres, og etterfylles ved behov. Det er dermed snakk om relativt små
mengder utslipp.
I motsetning til produkter, er det mulig å utøve en mye større grad av kontroll på avløpsvannet fra
anlegget. For fiskeslakterier finnes det typegodkjente anlegg for behandling av avløp, men slike godkjente
anlegg finnes ikke for behandling av avløp fra rekeoppdrett. Adekvate godkjenningskriterier vil måtte
utarbeides på bakgrunn av kunnskap om de aktuelle rekesjukdommer (cf. vedlegg 4).
3. Annet avfall
I følge Shrimp Holding AS skal alt avfall fra anlegget forbrennes. Forbrenning regnes som en sikker måte å
inaktivere virus på. Hvis dette følges konsekvent, kan man anta at det vil kun være en smittefare i
forbindelse med transport av avfallet til forbrenningssted. Denne risiko kan minimeres ved å bruke
vanntette beholdere.
4. Levende vektorer
Siden anlegget planlegges å være lukket, vil smittefaren via levende vektorer kunne kontrolleres.
Spredning av de aktuelle sjukdomsagens vil være avhengig av de hygieniske tiltak på anlegget,
desinfeksjonsrutiner m.m. Det vil være viktig at for eksempel måker eller mink ikke kommer i kontakt
med infiserte reker eller infisert vann fra anlegget. Fottøy m.m. fra ansatte bør også være underlagt
vanlige hygieniske rutiner og tiltak i tilfelle sjukdom på anlegget.
5. Utstyr
Samme generelle regler som under pkt. 4 er gyldige her.
Siden anlegget er landbasert og lukket, og forutsatt at adekvate hygieniske retningslinjer etableres og
følges, vil den største sannsynligheten for en eventuell smittespredning fra anlegget være forbundet
med usikkerheten rundt bruk av infiserte produkter, dvs. levende reker og eventuelt ferske eller
frosne konsumreker. Det er således vanskelig å angi hvor høy sannsynligheten er for en slik
smittespredning er, men en slik spredning kan ikke utelukkes.
7.3. Konsekvenser ved eksponering av norske krepsdyrpopulasjoner
Det er rapportert mer enn 60 ulike marine krepsdyrarter i Norge. Av disse er minst fem av kommersiell
betydning, bl.a. krabbe, hummer og reker (cf. vedlegg 5).
Det finnes ingen sikker informasjon om hvorvidt norske krepsdyrpopulasjoner kan infiseres etter kontakt
med sjukdomsagens som forårsaker TS, WSD, IHHN, BP og MBV. Mengde smittestoff som eventuelt er
nødvendig for å gi infeksjon, foreligger det ingen opplysninger om i tilgjengelig litteratur.
BSurvE · Veterinærinstituttet 20