Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

Det opplyses at alt avfall fra anlegget skal forbrennes. På hvilken måte forbrenningen skal skje er ikke
angitt, men en forutsetter at dette skjer etter retningslinjer gitt av Statens forurensningstilsyn.
Planlagt omsetning på kort og lang sikt: Shrimp Genetics har angitt at man 1 ½ etter oppstart av
anlegget vil ha en produksjon av ca. 300 mill. postlarver (PL`s) og naupliuslarver pr år. Hele produksjonen
vil være for eksport til ulike områder i hele verden og på lang sikt dekke 3 – 4 % av behovet for postlarver
av L. vannamei på verdensmarkedet.
Det planlagte anlegg på Mongstad vil videre etablere et eget avlsanlegg for videre utvikling av
avlsmateriale av L. vannamei. I dette arbeidet vil man knytte til seg ekspertise fra bl. annet Akvaforsk og
AFGC. Avlsmaterialet er tenkt eksportert til hele verden.
Videre har Shrimp Genetics angitt at et lukket anlegg for produksjon av reker til konsum vil bli igangsatt i
2009 med tilgang på 30 m 3 spillvarmevann levert fra Statoil sitt anlegg på Mongstad. Produksjonen er
beregnet å være 1.000 tonn reker pr. år. Størrelse på produserte reker for konsum vil avhenge av
markedets ønsker.
Planlagt internkontroll ved anlegget: Internkontrollen ved det planlagte anlegget på Mongstad vil basere
seg på de krav som finnes i industrien og som er tilpasset tropiske reker. Utvikling av retningslinjer for
internkontroll er tenkt gjennomført i samarbeid med ansvarlig myndighet (Mattilsynet), i det det så langt
ikke eksisterer retningslinjer for internkontroll ved oppdrett av tropiske reker i Norge.
Planlagt helsekontroll, kontrollrutiner ved eventuelle sjukdomsutbrudd: Helsekontroll og
kontrollrutiner ved eventuelle sjukdomsutbrudd vil bli lagt opp i samråd med ansvarlig myndighet
(Mattilsynet).
Prinsippene for og nærmere enkeltheter når det gjelder helsekontroll og rutiner i forbindelse med
eventuelle sjukdomsutbrudd på det planlagte anlegget, er angitt foran under punktet: Krav til
helsekontroll og som er nedfelt i Akvakulturforskriftens § 11, § 12 og § 58 (Vedlegg 6). Her er det angitt at
helsekontrollen som gjennomføres, skal være risikobasert og omfatte både smittsomme og ikke
smittsomme sjukdommer.
Vurdering
Norske krepsdyrpopulasjoner kan tenkes å kunne bli eksponert for sjukdomsagens via følgende veier:
1. Produkter fra anlegget
2. Avløpsvann fra anlegget kan transportere agens ut i havet
3. Annet avfall, som bl.a. døde individer, kan ende i havet
4. Levende vektorer, inklusive mennesker, pattedyr, fugler og insekter kan spre smittestoff
5. Utstyr fra anlegget som brukes i strandkanten eller i andre anlegg, uten først å ha vært
tilfredsstillende desinfisert
Smitte er vist å forekomme både via kontakt med infiserte individer eller detritus, via kontaminert vann,
eller via oralt inntak av sjukdomsagens (via kontaminert fôr, kannibalisme av smittede individer, m.m.).
Noen sjukdomsagens er kjent å kunne overleve minst 30 dager i sjøvann (WSD, cf. vedlegg 4). De kan også
overleve i tarm hos fiskespisende fuglearter samt flere døgn i faeces fra måker (TSV, cf. vedlegg 4). De
fleste overlever også frysing, lagring og tining (vist for TSV, MBV og IHHN).
Uttørring vil ofte inaktivere sjukdomsagensene (vist for TSV, WSD og BP).
Varmebehandling ser ut til å kunne ha ulik effekt på de ulike sjukdomsagens. For TSV er det rapportert at
autoklavering av smittede reker inaktiverer viruset ved 121 °C. For WSD inaktiveres viruset ved 60 °C i
løpet av ett minutt. BP viruset inaktiveres ved 60-90 °C i løpet av 10 minutter.
Sterke syrer og baser, samt UV-lys kan også inaktivere de aktuelle sjukdomsagensene (cf. vedlegg 4).
1. Produkter fra anlegget.
BSurvE · Veterinærinstituttet 19