Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

- ved ny informasjon om aktuelle rekesjukdommer i Norge og på verdensbasis
- ved nye diagnostiske metoder og undersøkelsesregimer
- i forbindelse med nye importer til Norge, enten de er av en annen natur, til et annet formål, fra et
annet anlegg, eller fra andre områder enn Hawaii
- andre endringer i forutsetningene som ligger til grunn for konklusjonene
Forutsetninger
Om importmaterialet:
L. vannamei, stamreker fra Shrimp Production AS v/A. Utne, 2000 reker totalt.
Disse forutsettes transportert i vann fra anlegget.
Om anlegget rekene stammer fra:
• Anlegget ligger på øya Oahu, 60 km fra nærmeste annet rekeoppdrettdsanlegg.
• Det har vært i drift siden 1996.
• Anlegget er landbasert med 100 % resirkulert vann. Vannet er kunstig sjøvann basert på en
underjordisk drikkevannskilde. Det etterfylles med ferskvann, og det er aldri tatt inn sjøvann.
• Anlegget er sertifisert for eksport, og dermed underlagt overvåkings- og kontrollprogrammet til
State of Hawaii, Land and Natural Resources. Kontrollene foregår på halvårig basis. Programmets
veterinær har gjennom de siste 15 år hatt nær kontakt med University of Arizona v/Dr. Don
Lightner. Lightner er OIE`s referanseperson for rekesjukdommer i Amerika og ivaretar funksjonen
OIE`s referanselaboratoriefunksjon.
• Det er bare tatt inn SPF individer som stamdyr.
• Sjukdommene som omtales i risikovurderingen er aldri påvist i anlegget. PCR undersøkelser for TS,
WSD, YH, IHHN, MBV og BP har nylig vært gjennomført med negativt resultat.
Om det norske planlagte anlegget:
• Skal etableres i industriparken Mongstad Vekst
• 100 % innelukket resirkuleringsanlegg
• Det tas sikte på å produsere ca 300 millioner postlarver og naupliuslarver per år, og denne
produksjonen er antatt å dekke 3-4 % av verdensbehovet
• Det planlegges å utvide fom. 2009 til også å omfatte produksjon av 1000 tonn reker til konsum per
år, fortsatt i lukket anlegg
• Det planlegges også et eget avlsanlegg for videreutvikling av avlsmaterialet og avlsmateriale er
tenkt eksportert til hele verdenen.
• Anlegget vil følge retningslinjer for desinfeksjon av spillvann, internkontroll, helsekontroll og
andre kontrollrutiner, som må etableres på grunnlag av estimert risiko i samråd med Mattilsynet.
Disse vil omfatte risiko for smittsomme og ikke smittsomme sjukdommer.
6. Fareidentifisering
En sjukdom eller agens defineres som ”fare” dersom den potensielt kan innføres fra eksportland (her
Hawaii) til Norge via import av L. vannamei og føre til helsemessige, økonomiske eller miljømessige
konsekvenser for dyr eller mennesker i Norge.
Det er vurdert seks rekesjukdommer som per i dag er listeført i OIE Aquatic Animal Health Code (1.mai
2006) og en sjukdom (SMVD) som var listeført kun fram til 2005. Detaljer om agens, epidemiologi,
sjukdomsdiagnostikk og effekter er omhandlet i vedlegg 4. Elementer som er tatt i betraktning er
beskrevet i kapittel 5. Materiale og metoder.
Fem virussjukdommer er funnet å kunne utgjøre en fare ved import av levende L.vannamei fra Hawaii:
• Taura syndrome (TS)
• White spot disease (WSD)
• Tetrahedral baculoviriosis (Baculovirus penaeus) (BP)
• Infectious hypodermal and haematopoietic necrosis (IHHN)
• Spherical baculovirosis (Penaeus monodon-type baculovirus) (MBV)
Konklusjonen er oppsummert i tabell 1.
BSurvE · Veterinærinstituttet 13