Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

Yellowhead komplekset består av Yellowhead disease virus (YHV), gill-associated virus (GAV) og lymfoid
organ virus (LOV) (Lightner, 2005 b).
Utbredelse
YHV ble første gang påvist fra Thailand (Chantanachoohin & al, 1993), men er senere rapportert fra
Australia, Bangladesh, Filippinene, Kina, India, Indonesia, Malaysia, Sri Lanka, Thailand, Taiwan og
Vietnam (Raidal & al., 2004, OIE Manual of Diagnostic Tests for Aquatic Animals, 2006).
GAV og andre genotyper av YHD komplekset er påvist hos friske P. monodon i Australia, Fillippinene,
India, Indonesia, Malaysia, Mozambique, Taiwan og Vietnam (OIE Manual of Diagnostic Tests for Aquatic
Animals, 2006). I Australia harr virus har forekommet i oppdrett med P. monodon siden 1996 (Spann & al.,
2000).
Sjukdommen er så vidt vites aldri påvist i Norge eller andre europeiske land.
Mottakelige arter
P. monodon er angitt å være naturlig vert, men naturlig YHV infeksjoner har vært påvist hos F.
merguensis, L. setiferus, M. japonicus, M. ensis, Palaemon styliferus, P. setiferus samt Acetes spp og E.
superba. Inntil det motsatte er bevist, må det antas at alle peneide rekearter i verden kan være
mottakelige for YHV (Herfort, 2004).
Undersøkelser har indikert at P. monodon er eneste kjente naturlige vert for GAV (Cowley & al., 2000).
Laboratorieforsøk har vist at YHV kan forårsake stor dødelighet hos L. vannamei, L. stylirostris, Fa.
aztecus, og Fa. duorarum. Forsøk med de palamoide rekeartene M. rosenbergii, M. lanchesteri, M.
sintangene, P. styliferus og P. serrifer har vist at M. sintangense, P. styliferus og P. serrifer er mottakelig
for YHV og kan være bærer av virus for en viss periode, mens M. rosenbergii og M. lanchesteri er resistent
og eliminerer YHV på en effektiv måte (Longyant & al., 2005).
YHV og relaterte virus har blitt funnet i friske reker (Flegel, 1997).
Tabell 6 gir en oversikt over rekearter der naturlig/eksperimentelle infeksjon med YHV er angitt.
BSurvE · Veterinærinstituttet 50