Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

Kannibalisme er angitt å spille en viktig rolle i spredning av NHP. NHP agens kan overføres ved direkte
opptak av bakterien gjennom mage-tarmtraktus eller fra en vert i reservoaret (Frelier & al., 1993).
Laboratoriediagnostikk
Diagnosen må baseres på kliniske symptomer og ved påvisning av NHP bakterien ved histologi, Elisa, PCR
eller in situ hybridisering med spesifikke DNA prober (Nunan & al. 2003, Vincent & Lotz, 2005).
NHP kan diagnostiseres enten ved obduksjon og histologiske/histokjemiske undersøkelser, ved bruk av PCR
eller in situ hybridisering. Brinez & medarbeidere (2003) har vist at PCR undersøkelseer av fesces kan
brukes for å diagnostisere NHP hos stamdyr av L. vannamei.
Sjukdomsprofylakse
NHP kan behandles med antibiotika, noe som har ført til at problemet har blitt redusert i de senere år.
For å redusere mulighetene for introduksjon av NHP med ikke stedegne arter, kan man benytte seg av
”Code of Practice to reduce the risks of adverse effects arising from the introduction of non-indigenous
marine species” (http://www.ices.dk/reports/general/2004/ICESCOP2004.pdf) utarbeidet av ICES.
Disse retningslinjer inneholder en rekke tiltak som bl. a. inkluderer evaluering av en aktuell populasjon før
import, sjukdomsovervåking og karantenering.
Kommentar
NHP er påvist hos L. vannamei.
Spiroplasma penaei sp nov.
Synonymer: SHRIMPT= ATCC BAA-1082T = CAIM 1252T (typestamme).
Utbredelse
Spiroplasma penaei sp. nov. har så langt bare vært beskrevet fra Colombia.
Mottakelige arter
Spiroplasma penaei sp. nov. er rapportert fra L. vannamei.
Agens
Spiroplasma penaei sp. nov., er en ny bakteriestamme som er distinkt forskjellig fra andre spiroplasmer.
Den er isolert fra hemolymfe hos L. vannamei og S.penaei er den patogene Spiroplasma art som er isolert
fra marine krepsdyr (Nunan & al., 2004, Nunan & al., 2005)).
Sjukdomsbilde
Klinisk arter infeksjon med S. penaei seg ved utvidete kromatoforer og det reke-oppdretterne kalte
”standing shrimp syndrome” som var karakterisert ved at flytende, døde reker syntes å balansere på halen
og se opp mot himmelen. (Nunan & al., 2004). Dødelighet forbundet med S.penaei infeksjon varierer fra
20-30 % til 60-70 % (Nunan & al., 2005).
Laboratoriediagnose
Spiroplasma penaei sp. nov. kan dyrkes ved 30 °C på M1D flytende medium og SF medium, begge
supplementert med 2 % NaCl. Bakterien vokser godt ved temperaturer mellom 20-37 °C og med optimal
vekst ved 28 °C (Nunan & al., 2005). Bruk av PCR kan brukes for å skille S. penaei fra andre systemiske
bakterieinfeksjoner hos reker (Nunan & al., 2004).
Vibriose hos reker
Synonymer: Vibriose, ”Sindroma gaviota”, ”Syndrome 93”.
Introduksjon
En rekke epizootier forårsaket av ulike Vibrio spp (V. damsela, V. harvey, V. vulnificus) har vært
rapportert å forekomme hos en rekke rekearter så som P. monodon og L. vannamei og fra de fleste steder
der det drives oppdrett av reker (Song & al., 1990, Song & al., 1993, Song & Lee, 1993).
Utbredelse
BSurvE · Veterinærinstituttet 72