Risikovurdering ved import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i

4. sjukdomsagens må videre ikke være påvist før rekene introduseres til norsk anlegg, forbi en
eventuell karantenering.
Sannsynligheten for disse ulike hendelsene blir vurdert på grunnlag av bl.a.:
- Hawaiis rutiner ved eksport eller ved sjukdomspåvisning
- rutiner ved eksportanlegget
- sjukdomsagensenes egenskaper: hvilke utviklingsstadier hos reker som angripes, overføringsveier,
virulens
- effekt av infeksjon på rekene: inkubasjonstid, symptomer, kroniske bærere, immunrespons
- mengder som importeres
- eventuelle tiltak i Norge ved import
Sannsynlighet for at norske krepsdyrpopulasjoner blir eksponert for smitte (”Exposure assessment”)
Sannsynlighet for spredning av sjukdommen i Norge vurderes, ved å kartlegge ulike smitteveier og
sannsynligheten forbundet med hver av dem.
Følgende elementer blir bl.a. lagt til grunn:
- hva som slippes ut av anlegget og hvordan dette behandles (avløp, avfall, produkter)
- hvordan sjukdomsagensene overlever behandlingen
- mulighet for direkte kontakt (levende eller døde reker fra anlegget)
- muligheter for indirekte kontakt (avløpsvann, vektorer, inklusivt mennesker)
- vertikal overføring
- overlevelsesmuligheter i norsk miljø
- mottakelige arter i Norge, lokalisering og tetthet
Konsekvenser ved eksponering av norske krepsdyrpopulasjoner (”Consequence assessment”)
Det vurderes først hvorvidt minst ett dyr kan bli smittet ved eksponering. Hvis dette er funnet å kunne
skje, vurderes videre hvorvidt spredning vil kunne forekomme i norske farvann, og til slutt hvilke
biologiske, miljørelaterte og økonomiske konsekvenser smitte og spredning vil kunne ha. Antatt omfang av
og sannsynlighet for disse konsekvensene vurderes.
Elementer som inkluderes i en slik vurdering er bl.a.:
- mottakelighet av norske arter for sjukdommen
- vertens reaksjon ved smitte (immunitet, dødelighet, infektivitet)
- muligheter for at smitten spres under norske forhold (mottakelige arter, populasjonstetthet,
vanntemperatur, andre miljøfaktorer som vektorer m.m.…)
- tid det kan ta før man oppdager smitten (diagnostisk kompetanse, overvåking)
- muligheter for å kontrollere eller utrydde sjukdommen
- tap ved smitte
- fare for human helse
- fare for miljøet (ubalanse i økosystemet, sideeffekter av behandlinger)
Økonomiske konsekvenser bør også tillegges vekt etter OIEs retningslinjer:
- økonomiske konsekvenser relatert til overvåking, bekjempelse og kontroll
- økonomiske konsekvenser relatert til tap av markedsandeler
- økonomiske konsekvenser relatert til erstatningssøksmål
Disse er imidlertid svært lite omhandlet her pga. manglende kunnskap om hvorvidt sjukdommene ville
spre seg i norsk krepsdyrpopulasjon eller ikke, samt kompleksiteten av slike vurderinger i denne
sammenheng.
Totalvurdering av risiko (”Risk estimation”)
Sannsynligheten for at sjukdomsagens introduseres, smitter norske dyr og spres, sammenstilles med
sannsynligheten for at dette får uheldige konsekvenser, og omfanget av eventuelle konsekvenser.
Hvis det vurderes at risikoen er større enn neglisjerbar foreslås aktuelle tiltak for å redusere risikoen i
forbindelse med de de problemstillinger som Mattilsynet etterspurte.
Gyldighet av vurderingen
Konklusjonene i denne rapporten er basert på tilgjengelig kunnskap og bør oppdateres:
BSurvE · Veterinærinstituttet 12