29.07.2013 Views

ISFLAKET - Ishavsmuseet Aarvak

ISFLAKET - Ishavsmuseet Aarvak

ISFLAKET - Ishavsmuseet Aarvak

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Newfoundlandsfeltet 1949<br />

Av Magnus Sefland<br />

Interessante fotografi frå<br />

newfoundlandsfeltet i 1949:<br />

Redaksjonen i Isflaket fekk for ei tid sidan<br />

oversendt fleire interessante fotografi frå<br />

fangstsesongen ved Newfoundland i 1949.<br />

Utlånar av fotografia var Roy Myrseth i<br />

Vannareid i Karlsøy i Troms. Han har<br />

fotografia etter far sin, som i 1949 var<br />

fangstmann på Quest.<br />

Granne til Roy Myrseth i Vannareid er Kjell-G.<br />

Kjær, driven polarhistorikar og i mange år ein<br />

nær venn av <strong>Ishavsmuseet</strong> i Brandal. Kjær fekk<br />

hand om bilda i samband med arbeid med<br />

årbok for Karlsøy. Han såg med ein gong –<br />

heilt rett - at dette også hadde interesse for<br />

Isflaket og <strong>Ishavsmuseet</strong> i Brandal. Han sytte<br />

for at fotografia vart oversendt til Brandal. Stor<br />

takk går til både Roy Myrseth og Kjell-G.<br />

Kjær.<br />

Tre skuter på eitt fotografi: I førre nummer<br />

av Isflaket presenterte redaksjonen eit fotografi<br />

av tre skuter i lag – alle med baugen meir eller<br />

mindre rett mot fotografen. Lesarane vart bedt<br />

om å hjelpe til med å identifisere skutene.<br />

Etter ein del diskusjon i redaksjonen trur vi at<br />

skutene er, frå venstre Veslekari av Vartdal,<br />

Isflora av Brandal og den kanadiske skuta<br />

Illinois av Halifax. Foto frå Roy Myrseth<br />

Veslekari: Skuta vart levert frå<br />

byggjeverkstaden i Asker i 1918, som ei av dei<br />

største og mest sterkbygde skutene fram til då.<br />

I 1949 hadde Veslekari bak seg fangst i<br />

Kvitsjøen og Vestisen, ei rekkje ekspedisjonar<br />

og bergingsaksjonar på 1920- og 1930-talet, og<br />

forsyningsinnsats i andre verdskrig – alt med<br />

dampmaskin som framdrift.<br />

I 1949 hadde Veslekari fått dieselframdrift, ein<br />

Crossley på 600 hk, og kunne for første gong<br />

gjere turen over havet til Newfoundland<br />

(Ottesen 2001).<br />

Skipper på Veslekari i 1949 var Einar Liavåg<br />

frå Brandal. Han hadde ishavsblod i årane.<br />

Faren var Severin Liavåg, som var skipper og<br />

ekspedisjonsleiar på<br />

overvintringsekspedisjonen med Floren til<br />

Nordaust-Grønland i 1908/09. Einar sjølv var<br />

matros på Norvegia ved omseglinga av<br />

Antarktis i 1930/31. Ved overseglinga til<br />

Newfoundland i 1939 var Einar andreskyttar på<br />

Polaris. Ved berginga av folka frå Saltdalingen<br />

var Einar hamlemann i fangstbåten som i<br />

stormveret rodde over til vraket av Saltdalingen<br />

og tok sju mann i to vendingar (Nordanger<br />

1980).<br />

1949 var også<br />

året då<br />

stålskuta<br />

Polarstar av<br />

Brandal var ny<br />

på fangst ved<br />

Newfoundland<br />

. Polarstar var<br />

den gong ei<br />

nyvinning på<br />

fleire måtar:<br />

stålskute med<br />

fryseri i<br />

lasterommet.<br />

Skipper Einar Liavåg<br />

Men skipper Kristoffer Marø og førsteskyttar<br />

Sigmund Bøe var usikre på stabiliteten til<br />

skuta. På tida for utreise var det stormver vest i<br />

havet. Polarstar gjekk til Haugsholmen like<br />

nord for Stadlandet og stoppa der for å vente på<br />

rolegare ver. Men så høyrde dei på radioen at<br />

Veslekari og Einar Liavåg hadde gått ut, trass i<br />

Isflaket side | 23

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!