ISFLAKET - Ishavsmuseet Aarvak
ISFLAKET - Ishavsmuseet Aarvak
ISFLAKET - Ishavsmuseet Aarvak
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Newfoundlandsfeltet 1949<br />
Av Magnus Sefland<br />
Interessante fotografi frå<br />
newfoundlandsfeltet i 1949:<br />
Redaksjonen i Isflaket fekk for ei tid sidan<br />
oversendt fleire interessante fotografi frå<br />
fangstsesongen ved Newfoundland i 1949.<br />
Utlånar av fotografia var Roy Myrseth i<br />
Vannareid i Karlsøy i Troms. Han har<br />
fotografia etter far sin, som i 1949 var<br />
fangstmann på Quest.<br />
Granne til Roy Myrseth i Vannareid er Kjell-G.<br />
Kjær, driven polarhistorikar og i mange år ein<br />
nær venn av <strong>Ishavsmuseet</strong> i Brandal. Kjær fekk<br />
hand om bilda i samband med arbeid med<br />
årbok for Karlsøy. Han såg med ein gong –<br />
heilt rett - at dette også hadde interesse for<br />
Isflaket og <strong>Ishavsmuseet</strong> i Brandal. Han sytte<br />
for at fotografia vart oversendt til Brandal. Stor<br />
takk går til både Roy Myrseth og Kjell-G.<br />
Kjær.<br />
Tre skuter på eitt fotografi: I førre nummer<br />
av Isflaket presenterte redaksjonen eit fotografi<br />
av tre skuter i lag – alle med baugen meir eller<br />
mindre rett mot fotografen. Lesarane vart bedt<br />
om å hjelpe til med å identifisere skutene.<br />
Etter ein del diskusjon i redaksjonen trur vi at<br />
skutene er, frå venstre Veslekari av Vartdal,<br />
Isflora av Brandal og den kanadiske skuta<br />
Illinois av Halifax. Foto frå Roy Myrseth<br />
Veslekari: Skuta vart levert frå<br />
byggjeverkstaden i Asker i 1918, som ei av dei<br />
største og mest sterkbygde skutene fram til då.<br />
I 1949 hadde Veslekari bak seg fangst i<br />
Kvitsjøen og Vestisen, ei rekkje ekspedisjonar<br />
og bergingsaksjonar på 1920- og 1930-talet, og<br />
forsyningsinnsats i andre verdskrig – alt med<br />
dampmaskin som framdrift.<br />
I 1949 hadde Veslekari fått dieselframdrift, ein<br />
Crossley på 600 hk, og kunne for første gong<br />
gjere turen over havet til Newfoundland<br />
(Ottesen 2001).<br />
Skipper på Veslekari i 1949 var Einar Liavåg<br />
frå Brandal. Han hadde ishavsblod i årane.<br />
Faren var Severin Liavåg, som var skipper og<br />
ekspedisjonsleiar på<br />
overvintringsekspedisjonen med Floren til<br />
Nordaust-Grønland i 1908/09. Einar sjølv var<br />
matros på Norvegia ved omseglinga av<br />
Antarktis i 1930/31. Ved overseglinga til<br />
Newfoundland i 1939 var Einar andreskyttar på<br />
Polaris. Ved berginga av folka frå Saltdalingen<br />
var Einar hamlemann i fangstbåten som i<br />
stormveret rodde over til vraket av Saltdalingen<br />
og tok sju mann i to vendingar (Nordanger<br />
1980).<br />
1949 var også<br />
året då<br />
stålskuta<br />
Polarstar av<br />
Brandal var ny<br />
på fangst ved<br />
Newfoundland<br />
. Polarstar var<br />
den gong ei<br />
nyvinning på<br />
fleire måtar:<br />
stålskute med<br />
fryseri i<br />
lasterommet.<br />
Skipper Einar Liavåg<br />
Men skipper Kristoffer Marø og førsteskyttar<br />
Sigmund Bøe var usikre på stabiliteten til<br />
skuta. På tida for utreise var det stormver vest i<br />
havet. Polarstar gjekk til Haugsholmen like<br />
nord for Stadlandet og stoppa der for å vente på<br />
rolegare ver. Men så høyrde dei på radioen at<br />
Veslekari og Einar Liavåg hadde gått ut, trass i<br />
Isflaket side | 23