ISFLAKET - Ishavsmuseet Aarvak
ISFLAKET - Ishavsmuseet Aarvak
ISFLAKET - Ishavsmuseet Aarvak
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Askeladd 1 (tv) og Asbjørn i skruis. Foto:<br />
Bjørn Berland<br />
motsetning til ferskvannsis som er krystallklar,<br />
blank og gjennomsiktig.<br />
Drivisens grense mot storhavet er iskanten. Fra<br />
år til annet og i takt med årstidene varierer<br />
isgrensen temmelig meget - den kan ligge nær<br />
land eller langt til havs. Iskanten danner her og<br />
der lune bukter, andre steder odder og nes hvor<br />
dønningen kan stå på. Den kan være kompakt<br />
og tett uten åpning, såkalt stråkant. Men ved<br />
høvelig vind og strøm blir isflakene revet<br />
utover store havstrekninger, slik at det ingen<br />
tydelig grense blir mellom storhav og bakse,<br />
men bare en jevn overgang hvor det gradvis<br />
blir lenger og lenger mellom isflak og knulter.<br />
Isen er i stadig bevegelse. Strømmen går<br />
ganske stri, og selv båter som ligger fast i isen<br />
blir ført fort avgårde med den. Ved tung<br />
dønning maler de ytterste flakene på kanten<br />
hverandre gjensidig i stykker, slik at havet blir<br />
dekket av en issuppe av oppgnaget sarvis. Det<br />
er litt av en opplevelse å se isen i tung dønning.<br />
Da beveger alt seg, og det surkler og fosser<br />
skumhvitt og grønt over knallhard blå is. Isen<br />
demper forresten dønningen forbløffende fort -<br />
man skal ikke så langt inn i isen før dønningen<br />
nesten ikke kan merkes.<br />
Om vinteren og våren kan det være lange<br />
perioder med sterk frost. Det vil da lett fryse et<br />
tynt lag med issørpe på havet. I løpet av kort<br />
tid kan dette nå en meget anseelig tykkelse.<br />
Slik tett sørpe kan være utrolig seig å forsere i<br />
kaldt vær. Ved rolig vær kan enorme<br />
drivisområder bli kittet eller støpt sammen til et<br />
kompakt hele, slik vi fikk oppleve det i<br />
Vesterisen i 1959. Det var da i en periode<br />
nesten ikke åpent vann å finne noen steder.<br />
Umåtelige havstrekninger utenfor iskanten kan<br />
også fryse til, spesielt i buktene. Imidlertid vil<br />
isen før eller senere brekkes opp av vind og<br />
strøm, og de små flate flakene som da dannes<br />
gnisser og gnurer gjensidig mot hverandre<br />
inntil de blir avrundete med opphøyete kanter.<br />
De likner da tallerkener, og denne typen is<br />
kalles følgelig for tallerkenis eller<br />
tallerkensørpe. Om denne blir pannekakeis<br />
også brukt.<br />
Når man nærmer seg isen, kan denne anes<br />
lenge før den kan sees. Det skyldes at drivisen<br />
Isflaket side | 45
Change language