Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

12
2.2 Ulike boformer for mennesker med psykiske lidelser
I St.prp.1 (2004–2005) understrekes at kommunene må iverksette tiltak for å sikre personer
med alvorlig psykiske lidelser en tilrettelagt bolig. En tilrettelagt bolig kan være utformet
som en selvstendig bolig i den ordinære boligmassen, inngå i samlokaliserte boliger eller
i et bofellesskap/bokollektiv. Behov for bistand vil variere fra enkelttjenester til heldøgns
tilsyn.
2.2.1 Omsorgsbolig – selvstendig bolig eller fellesskapsløsninger
Begrepet «omsorgsbolig» er knyttet til bestemte tilskuddsordninger i Husbanken for å
framskaffe tilrettelagte boliger til differensierte målgrupper slik at beboerne etter behov
skal kunne motta nødvendig bistand. Hjelp i boligen skal ytes individuelt med utgangspunkt
i den enkeltes behov. Det kan derfor ikke settes opp normer for bistand i boligene.
Husbanken stiller visse krav til utformingen. Omsorgsboligen er beboerens eget hjem og
omfatter finansiering til framskaffelse av enkeltstående leiligheter i den ordinære boligmassen
så vel som samlokaliserte boliger og bofellesskap/bokollektiv. Boligene kan organiseres
som kommunale utleieboliger, borettslag eller selveide boliger. Mange kommuner
har etter hvert fått betydelig erfaring med å planlegge, bygge om eksisterende boliger og
bygge nytt.
De fleste mennesker foretrekker å bo i en ordinær bolig og motta bistand som gjør det
mulig å leve et så selvstendig liv som mulig. Noen studier tyder likevel på mer ensomhet
og isolasjon i enkeltleiligheter. Strategier for å motvirke isolasjon og ensomhet bør uansett
boform inngå som en sentral del i det boligsosiale arbeidet.
Enkelte foretrekker å bo i samlokaliserte boliger. Det er viktig at samlokaliserte boliger
har en egnet beliggenhet og at de ikke skiller seg ut fra den øvrige boligmassen. Å bo
sammen med andre mennesker kan gi støtte og fellesskap, men kan også oppleves som
stress og belastning. Det bør legges stor vekt på beboernes fungering og bistandsbehov
i utvelgelsen av beboere til samlokaliserte boliger/bofellesskap. Også sammensetningen
av beboergruppen er meget viktig. Erfaringer tilsier at et optimalt antall beboere er fra seks
til ti, men at flere eller færre kan være aktuelt. Erfaring tilsier at mennesker som er tilbaketrukne
og engstelige kan bo i fellesskap med seks til ti beboere, mens utagerende beboere
som regel ikke bør bo sammen med mer enn to–tre andre, eventuelt i enkeltbolig
i den vanlige boligmassen.
2.2.2 Forsterket botilbud
Mennesker med stort bistandsbehov kan greie å bo i egen bolig om de får tilstrekkelig og
tilpasset bistand. Også i slike forsterkede botilbud bør det tilstrebes at boligen oppleves og
behandles som et eget hjem for beboeren, noe som blant annet innbærer at ansatte ikke
uten videre kan låse seg inn.
Det kan være vanskelig å finne egnet bolig til mennesker med sterkt utagerende atferd og
eller store samhandlingsvansker. Dette er beboere som trenger høyt kvalifisert personale.