Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

12.3.3 Ny fagkunnskap
For kommunen alene, selvsagt avhengig av kommunens størrelse, kan det være krevende
å ha oversikt over den faglige utviklingen på feltet. De distriktspsykiatriske sentrene og de
regionale barne- og ungdomspsykiatriske sentrene har veiledningsansvar. I tillegg til den
løpende veiledningen bør kommunen kunne etterspørre ny kunnskap.
Fylkesmannen har også ansvar for å veilede kommunene faglig og formidle ny kunnskap
om psykisk helsearbeid til kommunene. I forbindelse med revisjon av planene som gjelder
for de kommende fire årene eller lengre bør det settes av tid og milepæler i prosessen,
hvor en går igjennom ny eller utviklet fagkunnskap på feltet.
12.3.4 Føringer fra sentrale myndigheter og forventninger om samfunnsutvikling
Et ledd i gjennomføringen av planprosessen bør være et systematisk søk og oppsummering
av nye føringer fra sentrale myndigheter i forhold til de føringene som var gjeldende
da gjeldende plan var fastsatt. Endringer i føringer fra sentrale myndigheter vil i stor grad
kunne få betydning i forhold til hvordan det psykiske helsearbeidet bør legges opp. Ikke
sjelden vil en oppleve at arbeid delvis baseres på føringer som ikke lenger er gjeldende.
En plan skal være dynamisk. I tillegg til å trekke tråden tilbake i tid i form av å utarbeide gode
statusoversikter, er en viktig del av planprosessen å vurdere utviklingstrekk i samfunnet,
framskrive størrelser som alderssammensetning, bosettingsmønster, utbygging av infrastruktur
osv. Det er viktig å vurdere hvordan endringer, enten det dreier seg om kulturelle, sosiale
eller demografiske endringer, vil kunne virke inn på behov for tjenester innenfor psykisk helsearbeid
og hvordan slike behov kan ivaretas på den best hensiktsmessige måte.
12.4 Dialog med kommunens samarbeidsparter
Planarbeidet må skje i tett dialog med alle som er involvert i det psykiske helsearbeidet.
Fagpersonellet på dette feltet herunder kommunelegen, vil være viktig i arbeidet. Utover
tjenester innen helse- og sosialtjenesten nevner vi her etater og sektorer som kultur-,
fritids- og friluftsliv, og teknisk etat.
Det er vesentlig for samhandlingen at kommunen i planarbeidet har tett kontakt med
spesialisthelsetjenesten, særlig det aktuelle distriktspsykiatriske sentret. Det samme
gjelder trygdeetaten og Aetat (fra 1.1.2006 den nye arbeids- og velferdsetaten).
Samarbeidet med disse instansene må omtales.
Brukere av tjenestene og deres pårørende og deres organisasjoner der slike finnes, må
trekkes aktivt inn i arbeidet. Det er en målsetting å styrke brukermedvirkningen også på
dette feltet.
Også andre frivillige organisasjoner kan være viktige bidragsytere i planarbeidet.
Organisasjonene kan ved sin deltakelse i arbeidet bidra til å heve kunnskapsnivået og
legge grunnlag for holdningsendringer i befolkningen i forhold til psykiske lidelser.
63