Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

4 Mestring
– Sosialt fellesskap og meningsfylte aktiviteter
4.1 Sosialt nettverk
Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har ofte mindre sosialt nettverk enn andre.
Ikke sjelden er familien og de profesjonelle hjelperne brukerens viktigste nettverk. Familiemedlemmene
kan bli slitne og selv ha det vanskelig. Det er derfor avgjørende å ivareta
de relasjonene og nettverkene den enkelte allerede har. Nettverket bør trekkes inn i planlegging
av tjenester og aktivitetstilbud hvis brukeren ønsker det. Man bør også søke å bistå
den enkelte i å utvikle nye nettverk. Spesielt i krisesituasjoner må ansatte være tilgjengelige
for råd og hjelp.
I psykisk helsearbeid er det viktig å legge til rette for deltakelse i kommunens ordinære
lokale tilbud, det være seg kaféen som sosial møteplass, idrettslaget, husflidslaget,
sangkoret, menigheten, ungdomsklubben og politisk arbeid. For noen brukere kan dårlig
økonomi, manglende transport, manglende følge eller andre praktiske problemer gjøre det
vanskelig å delta. Det blir viktig å vurdere hva som kan gjøres for å sikre at flere deltar.
For mange mennesker med psykiske lidelser er ordinært arbeid ikke oppnåelig, og
meningsfulle aktiviteter kan være et alternativ hva gjelder arbeidets sosiale aspekt. Det
løser imidlertid ikke de økonomiske problemene som mangel på lønnet arbeid medfører.
4.2 Sosialt fellesskap. Sosiale møteplasser
Mennesket har behov for tilhørighet. For mennesker med psykiske lidelser kan dette være
spesielt viktig. Samtidig er dette personer som kan være ekstra sårbare i mellommenneskelig
forhold, og noen har liten evne til å se andre og forstå hva som foregår i samhandlingen
med andre. For eksempel kan personer med schizofreni og autistiske trekk – som
følge av forstyrrelser i språk, tanker og følelser – ha vanskelig for å tolke mellommenneskelige
signaler. Det gjør alminnelig samspill med andre problematisk. Andre har negative
erfaringer og stoler ikke på andre av den grunn.
Den enkelte brukeren må ha mulighet til selv å velge grad av nærhet. Noen må gradvis
venne seg til samvær med andre. Noen vil helst prate, mens andre heller vil gjøre ting
sammen. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig å trene på sosiale ferdigheter. Behovene
vil være forskjellige, og behovet for tilgjengelig hjelp vil variere.
Det bør legges til rette for ulike former for samvær og samhandling og utvikles flere små
møteplasser. Noen kan drives av brukere med lite eller ingen involvering fra ansatte, mens
andre krever et personale som kan møte brukernes behov. Sosiale møteplasser skal gi
deltakerne en følelse av trygghet, fellesskap, støtte og tilhørighet og gi muligheter for vekst
og utvikling. Når møteplasser skapes, bør samhandlingen baseres på gjensidighet og like-
25