Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

More documents

Recommendations

Info

28 involveres helt fra starten, bl.a. ift. hvilke aktivitetstilbud man skal tilby. Det er også viktig at utfoldelse og glede er målet for aktiviteten, mer enn helse eller slankhet. Fysioterapeuter og personell med idrettsfaglig utdanning har kompetanse på å tilrettelegge fysisk aktivitet for ulike målgrupper, men det krever nødvendigvis ikke omfattende kompetanse å etablere denne typen aktivitetstilbud. Ambisjonsnivået bør ikke legges for høyt. Uansett vil god oppfølging bli avgjørende for å lykkes. Å tilrettelegge for fysisk aktivitet bør være et viktig element i i det samlede helsefremmende arbeidet i alle kommuner. Fysisk aktivitet av moderat intensitet vil gi mange en betydelig helsegevinst. Relativt moderat trening reduserer angst og depresjon og bedrer mentalt velvære generelt. Dette understreker betydningen av å styrke tiltak som tar sikte på å fremme en mer systematisk bruk av fysisk aktivitet også i psykisk helsearbeid. Moderat fysisk aktivitet tilsvarer for eksempel 30 min. rask gange. Aktiviteten kan deles opp i 3 x 10 min. og fortsatt ha samme gode virkning. Ulike typer fysisk aktivitet er også velegnet for sosialt samvær og sosial inkludering fordi det representerer samværsformer som er lite sosialt krevende. Friluftsliv kan gi både naturopplevelser og fysisk trening. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet et hefte med råd for tilrettelegging og tips om ulike aktiviteter (Tipshefte IS–12/2002). Aktiv på dagtid i Oslo og Follokommunene, i samarbeid med idrettskretsene, er et omfattende og variert tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet for mennesker som er utenfor arbeidslivet. Asker kommunes fritidsetat har lykkes med å få til et variert fritidstilbud for mennesker med behov for et tilrettelagt tilbud. De har bl.a. positive erfaringer ift. samarbeid med frivillige organisasjoner og med å rekruttere og følge opp støttekontakter (fritidskontakter). Psykiatrisk klinikk i Førde og kommunene i Sogn og Fjordane har utviklet/etablert en ordning med treningskontakter. Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer får oppfølging lokalt av enkeltpersoner som gis opplæring som treningsledere innenfor rammen av en støttekontaktordning.
4.6 Kunst og kultur Kultur kan gi gode opplevelser, og ved egen deltakelse får den enkelte mulighet til å uttrykke seg og til å skape noe. Noen ganger kan kunsten bidra til å avmystifisere psykiske lidelser ved å bidra til forståelse for at det sårbare er et generelt menneskelig trekk og at grenseoppgangen mellom det normale og det unormale ikke er noe som er gitt en gang for alle. Så langt det er mulig bør ansatte i kommunen stimulere og støtte mennesker med psykiske lidelser til å delta i ordinære kulturaktiviteter. Parallelt bør man også nytte kulturtiltak i det psykiske helsearbeidet. Det bør utvikles kunnskap og kompetanse på hvordan dette kan tilrettelegges i kommunen. Planlegging bør foregå i samarbeid mellom ulike etater i kommunen og med blant andre brukerorganisasjoner/brukere, frivillighetssentral, frivillige organisasjoner og ikke minst enkeltpersoner som gjerne kan være profesjonelle kunstnere. En del er gjort på feltet, og kommuner som ennå ikke har startet sin kultursatsing kan lære av andre: Kultur og helse var et treårig samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturråd og Sosial- og helsedepartementet som varte fra 1997 til 1999. Målet med prosjektet var å styrke lokalsamfunnets og kommunenes innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet med utgangspunkt i det lokale kulturlivet. I 35 lokale prosjekter sto arbeid rettet mot såkalte marginaliserte grupper sentralt. Evaluering av prosjektet konkluderte med at kulturtiltak syntes å ha bidratt til bedre helse på to måter: 1) aktivitetene hadde skapt trivsel og samvær som har trukket isolerte grupper og enkeltpersoner inn i et sosialt miljø og 2) selve kulturopplevelsen har gitt menneskene livsinnhold. Når man engasjerer kunstnere i lokalt psykisk helsearbeid, er det ikke nødvendig at de har kunnskap om psykiske lidelser, men hvis brukerne har alvorlige psykiske lidelser, bør det finnes noen ansatte med klinisk kompetanse. Noen eksempler på kulturtiltak i norske kommuner: Kultur og helse i Sunndal kommune (gjennom bevisst tilrettelegging av kulturtilbud til utsatte grupper). Amalie Skrams hus i Bergen (et samlingssted hvor det gis mulighet for å bli kjent med sine kreative sider). Porsgrunn kommune, Porsgrunn distriktspsykiatriske senter og Høgskolen i Telemark (bl.a. i samarbeid med lokale kunstnere). Nasjonalt knutepunkt i Levanger ble etter initiativ fra Kulturdepartementet og Sosial- og helsedepartementet opprettet som et ledd i å videreføre arbeidet fra Kultur og helseprosjektet. Levanger kommune har ansvaret for driften av nettstedet til det nasjonale nettverket av kommuner i Norge som satser på kultur og helse i sitt daglige helse- og rehabiliteringsarbeid. Utfyllende informasjon finnes under www.kulturoghelse.no 29
Page 1 and 2: Sosial - og helsedirektoratet Pb 70
Page 3 and 4: Forord Tjenestetilbudet til mennesk
Page 5 and 6: Innledning Formål
Page 7 and 8: 1.2 Psykisk helsearbeid i kommunene
Page 9 and 10: Psykisk helsearbeid i praksis Tilre
Page 11 and 12: 2.1.2 Prioritering Det bør utarbei
Page 13 and 14: Rekruttering, opplæring og veiledn
Page 15 and 16: ordnede tjenester og tiltak. Det vi
Page 17 and 18: 3 Mestring - Arbeid og utdanning 3.
Page 19 and 20: Yrkeshemmede arbeidssøkere er pers
Page 21 and 22: Det finnes mange ulike tiltak, her
Page 23 and 24: utarbeides. Også tett samarbeid me
Page 25 and 26: 4 Mestring - Sosialt fellesskap og
Page 27: 31 B i Oslo åpnet allerede i 1980.
Page 31 and 32: • Fysisk aktivitet har en egenver
Page 33 and 34: andre deler av tjenesteapparatet, v
Page 35 and 36: 5.6 Individuell koordinator Mange m
Page 37 and 38: trukket inn i tiltak som kommunen d
Page 39 and 40: Rammer for arbeidet Organisering, k
Page 41 and 42: har spesielle behov for bistand. So
Page 43 and 44: Brukerkunnskap på gruppenivå omfa
Page 45 and 46: Tjenestene trenger brukermedvirknin
Page 47 and 48: 8.5 Brukermedvirkning i praksis Rå
Page 49 and 50: 8.6 Selvhjelp Nasjonal plan for sel
Page 51 and 52: • utnytter ressursene på en god
Page 53 and 54: Tjenester til mennesker med psykisk
Page 55 and 56: fått tilstrekkelig informasjon. Pa
Page 57 and 58: 11.2.2 Informert samtykke. Krav til
Page 59 and 60: Det er viktig at kommunene, som har
Page 61 and 62: Aktuelt lovverk Plan- og bygningslo
Page 63 and 64: 12.3.3 Ny fagkunnskap For kommunen
Page 65 and 66: tjenesten er begrenset til hva tilg
Page 67 and 68: 4. Respekt for hverandres fagbakgru
Page 69 and 70: sesmyndighet som er knyttet opp til
Page 71 and 72: 14 Kunnskap og tillit gjennom infor
Page 73 and 74: • Snakk hverdagsspråk - ikke fag
Page 75 and 76: Litteratur Offentlige publikasjoner
Page 77 and 78: Sosial- og helsedirektoratet (2003)
Page 79 and 80:
Grut L. En modell for brukermedvirk
Page 81 and 82:
Orlien AG. Jesperudhuset - et rehab
show all

Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?