Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

56
om deltagelse i kartlegging og til å ville bruke egne ressurser når tiltak planlegges. I kartleggingsprosessen
er det viktig at alle livets områder (hjem og dagligliv, arbeid, sosialt fellesskap,
helse og økonomi) blir drøftet.
I perioder av livet vil brukeren ikke makte å tenke framover og vedkommende vil finne det
vanskelig å samarbeide om en individuell plan. Selv om fagpersonen er klar til å starte et
planarbeid, er det ikke alltid at brukeren er det. I noen tilfeller vil det være viktigere å sikre
at brukeren deltar aktivt enn å prioritere rask framdrift i planarbeidet. Flere har erfart at
arbeid med individuell plan kan bedre brukerens selvtillit, gi vedkommende større tro på
egne ressurser og sterkere håp om positive endringer. For å oppnå en slik effekt må brukerens
ønsker, mål og ressurser tas på alvor.
11.2 Planprosessen
Både tjenesteytere i kommuner og i helseforetak har en selvstendig plikt til å starte
planprosessen. For mennesker med psykiske lidelser kan det være fornuftig med et likelydende
ansvar ettersom mange mottar tjenester fra både kommuner og helseforetak.
I en erfaringsrapport av Trefjord og Hatling (2004) vises det til et prosjekt gjennomført i
Rogaland, med mål om å prøve ut individuell plan som et verktøy for å styrke samhandlingen
mellom første- og andrelinjetjenesten, kalt Samhandlingsprosjektet. En konklusjon
fra dette prosjektet er at det i noen tilfeller var viktigere med brukermedvirkning enn å
prioritere rask framdrift i planarbeidet. Det viktigste er at brukeren er aktivt deltakende,
selv om det fører til at det tar lengre tid å utarbeide en individuell plan.
Flere tjenesteytere i prosjektet rapporterte at individuell plan kan bidra til terapeutiske
effekter hos brukeren som bedre selvtillit, større tro på egne ressurser og sterkere håp
om positive endringer. Slike effekter mente man kan komme blant annet av at brukerens
ønsker, mål og ressurser ble tatt på alvor ved å vise respekt, ved å lytte til brukeren og
ved at brukeren og fagpersonene reflekterte og gjorde vurderingene sammen.
11.2.1 Kommunen har hovedansvaret
Faren med et likeverdig ansvar er at ingen tar ansvar og at brukeren blir en kasteball, noe
som må unngås. Hovedansvaret for koordineringen av den individuelle planprosessen legges
derfor i praksis til kommunen med nærhetsprinsippet som begrunnelse. Om planprosessen
starter opp på spesialistnivå, må den videreføres av kommunen hvor brukeren bor.
Spesialistnivået må altså kontakte bostedskommunen, noe som også gjelder om planprosessen
starter i det psykiske helsevernet med bakgrunn i at vedkommende er under
tvangsbehandling.
Det er viktig å presisere at det i forhold til individuell plan ikke bare er tale om helseproblemer,
men også om spørsmål knyttet til arbeid, trygd og utdanning. I forskriften om individuell
plan, § 6, første ledd annet punktum, har så vel kommunens helse- og sosialtjeneste
som helseforetakene plikt til å samarbeide med A-etat, trygdeetaten og skoleetaten.