Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

More documents

Recommendations

Info

46 Gjensidig respekt og god kommunikasjon er grunnleggende for en likeverdig dialog og en forutsetning for brukermedvirkning. Tjenenesteyteren må gjennom sin praksis og væremåte legge til rette for et godt personlig møte mellom bruker, pårørende og tjenesteapparat. Det er i møtet mellom enkeltmennesker at man legger grunnlag for trygghet, forståelse og likeverd. Følgelig må det legges stor vekt på hvordan dette kan bli best mulig. Bl.a vil det være vanskelig å utvikle gode relasjoner når tjenesteytere og kontaktpersoner blir mange og skiftende. Men med det langtidsperspektivet et kommunalt tjenestetilbud ofte innebærer, vil det kunne være gode muligheter for å legge til rette for stabile og trygge forhold. Reell brukermedvirkning fordrer en endring både i den tradisjonelle pasientrollen, hvor brukeren er en passiv mottaker, og i fagutøverrollen, hvor denne sees på som ekspert. Brukeren må oppfordres og støttes til å se på seg selv som ekspert på eget liv, og som en som kan målbære sine mål, behov og ressurser. Til samme tid må fagfolkene være villige til å gi opp sin suverene posisjon og se på brukeren som en helt nødvendig medspiller i arbeidet. Fagpersonen må gå fra å være «ekspert» til å bli en samarbeidspartner, der fagkompetansen tilrettelegges og formes på brukerens premisser og ut fra brukerens behov. Brukerorienteringen eller brukerperspektivet, må få en sentral plass. Dette forutsetter blant annet at den enkelte ansatte må søke å utvikle sin evne til å fange brukerens perspektiv og forståelse. I det kommunale arbeidet med brukermedvirkning er det derfor nødvendig å ha oppmerksomhet mot både brukerne og fagpersonene. Brukermedvirkning gir rettigheter og plikter både for bruker og fagperson. Det gir brukeren rett til å påvirke sitt eget tjenestetilbud. Det er viktig at den enkelte brukeren deltar og er aktiv ut fra sine forutsetninger. Plikten innebærer å høre på brukeren, la ham delta og la hans synspunkter og deltakelse få konsekvenser. Samtidig som det er et sterkt ønske om å utvikle både brukerog fagpersonrollen i slik retning, ligger det samtidig flere mulige uheldige konsekvenser i praktiseringen av disse pliktene og rettighetene. Blir brukernes deltakelse, eksempelvis i planutvalg, kun et alibi? Det er nødvendig at en i kommunens utvikling av brukermedvirkning stiller spørsmål ved den praksisen en utformer. 8.4 Brukerkompetanse Brukermedvirkning forutsetter at brukeren har kompetanse og ressurser og vet en del om «hva som hjelper». For at brukermedvirkning skal bli en realitet, er det derfor nødvendig at brukerne og deres organisasjoner tilføres kompetanse og ressurser. Det kan være fornuftig å tenke på brukerundervisning litt i «skoleforstand». En del brukere trenger mye informasjon for å klare å tematisere sine hjelpebehov. Mange kommuner gir eksempelvis ennå ikke økonomisk eller annen støtte til lokal- eller fylkeslag av bruker- eller pårørendeorganisasjoner. I samarbeid med enkeltbrukere og organisasjoner bør kommunen finne egnede virkemidler for å øke brukerkompetansen herunder ulike former for brukeropplæring. Tiltakene bør både være innrettet mot den enkelte brukeren i forhold til gruppebaserte aktiviteter som eksempelvis et dagsenter og i forhold til det politisk/administrative nivået ved å bidra til å styrke brukerog pårørendeorganisasjoner. En særskilt utfordring er å utvikle kompetansen til dem som skal representere brukerne i forhold til offentlige myndigheter for å unngå at de blir et alibi og dermed ikke reelle talsmenn med innflytelsesmulighet.
8.5 Brukermedvirkning i praksis Rådet for psykisk helse (2004) skiller mellom tre nivåer når de drøfter hvor det skal være brukermedvirkning; det politiske nivået, tjenestestedsnivået og individnivået. Skillet er nødvendig både av faktiske, analytiske, pedagogiske og dynamiske årsaker. Å etablere gode systemer for brukermedvirkning på disse tre nivåene er et lederansvar! Det skal legges til rette for endringer på fagpersonsnivå, og brukermedvirkning skal inngå som en del av systemets arbeidsmåte. Opplæring i brukermedvirkning må ses som et organisasjonsspørsmål og ikke bare som en oppgave for den enkelte. På den måten kan en sikre at kunnskapen omsettes i praktisk handling. 8.5.1 Det politisk/administrative nivået For kommunene vil dette handle om hvordan man etablerer rutiner for brukermedvirkning i utviklingen av det kommunale psykiske helsearbeidet. En viktig arena her vil være det kommunale planarbeidet. En særlig utfordring knyttet til brukermedvirkning på dette nivået er at brukerne ofte er i mindretall. Kommunen bør være oppmerksom på hvordan en legger opp arbeidet slik at brukerne kan medvirke på egne og ikke på myndighetens premisser. Det anbefales at det alltid bør være to eller flere brukerrepresentanter med i råd og utvalg. Det bør også være en selvfølge at brukerrepresentantene honoreres i henhold til gjeldende regler for deltakelse i råd og utvalg og som et minimum får dekket sine kostnader knyttet til reise, opphold, tapt arbeidsfortjeneste og lignende. Det er viktig å opprette møteplasser mellom brukerorganisasjoner og beslutningstakere. Mange lykkes med dette. Men det kan være krevende å involvere brukere bredt. I forhold til brukermedvirkning mot det politisk/administrative nivået bør kommunen vurdere en kombinasjon av representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer større brukergrupper i utviklingen av et område eller et tiltak. Brukermedvirkning på systemnivå er langt mer enn deltakelse i planutvalg. Brukerne sitter med mye kunnskap om tjenestenes faktiske innhold og om hvordan de er tilpasset deres behov. Dette er nødvendig kunnskap for å utforme et effektivt og målrettet tjenestetilbud. Eksempler på kommunenivå Da planen for det psykiske helsearbeidet skulle revideres, opprettet man i Sandnes kommune en egen arbeidsgruppe bestående av brukerrepresentanter fra Mental helse og representanter for pårørende samt to representanter fra kommunen. I tillegg hadde man to arbeidsgrupper bestående av fagfolk. Alle grupper fikk de samme temaene og problemstillingene å jobbe med, og referater ble utvekslet på tvers av gruppene. Poenget med en slik organisering var å styrke brukernes reelle mulighet til å delta. For å ivareta den løpende samhandlingen har Sandnes også regelmessige møter mellom Mental Helse, Landsforeningen for Pårørende i psykiatrien (LPP), koordinator for psykisk helsearbeid og andre relevante ansatte i kommunen. 47
Page 1 and 2: Sosial - og helsedirektoratet Pb 70
Page 3 and 4: Forord Tjenestetilbudet til mennesk
Page 5 and 6: Innledning Formål
Page 7 and 8: 1.2 Psykisk helsearbeid i kommunene
Page 9 and 10: Psykisk helsearbeid i praksis Tilre
Page 11 and 12: 2.1.2 Prioritering Det bør utarbei
Page 13 and 14: Rekruttering, opplæring og veiledn
Page 15 and 16: ordnede tjenester og tiltak. Det vi
Page 17 and 18: 3 Mestring - Arbeid og utdanning 3.
Page 19 and 20: Yrkeshemmede arbeidssøkere er pers
Page 21 and 22: Det finnes mange ulike tiltak, her
Page 23 and 24: utarbeides. Også tett samarbeid me
Page 25 and 26: 4 Mestring - Sosialt fellesskap og
Page 27 and 28: 31 B i Oslo åpnet allerede i 1980.
Page 29 and 30: 4.6 Kunst og kultur Kultur kan gi g
Page 31 and 32: • Fysisk aktivitet har en egenver
Page 33 and 34: andre deler av tjenesteapparatet, v
Page 35 and 36: 5.6 Individuell koordinator Mange m
Page 37 and 38: trukket inn i tiltak som kommunen d
Page 39 and 40: Rammer for arbeidet Organisering, k
Page 41 and 42: har spesielle behov for bistand. So
Page 43 and 44: Brukerkunnskap på gruppenivå omfa
Page 45: Tjenestene trenger brukermedvirknin
Page 49 and 50: 8.6 Selvhjelp Nasjonal plan for sel
Page 51 and 52: • utnytter ressursene på en god
Page 53 and 54: Tjenester til mennesker med psykisk
Page 55 and 56: fått tilstrekkelig informasjon. Pa
Page 57 and 58: 11.2.2 Informert samtykke. Krav til
Page 59 and 60: Det er viktig at kommunene, som har
Page 61 and 62: Aktuelt lovverk Plan- og bygningslo
Page 63 and 64: 12.3.3 Ny fagkunnskap For kommunen
Page 65 and 66: tjenesten er begrenset til hva tilg
Page 67 and 68: 4. Respekt for hverandres fagbakgru
Page 69 and 70: sesmyndighet som er knyttet opp til
Page 71 and 72: 14 Kunnskap og tillit gjennom infor
Page 73 and 74: • Snakk hverdagsspråk - ikke fag
Page 75 and 76: Litteratur Offentlige publikasjoner
Page 77 and 78: Sosial- og helsedirektoratet (2003)
Page 79 and 80: Grut L. En modell for brukermedvirk
Page 81 and 82: Orlien AG. Jesperudhuset - et rehab

Veileder - psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?