Etikk og filosofi - Gyldendal Norsk Forlag

More documents

Recommendations

Info

Sokrates hjalp andre til å forstå mer Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates. Konkrete mål i vivo 3–4 Elevene skal kunne • fortelle hvorfor Sokrates stilte spørsmål • fortelle hva Sokrates mente med et «tankebarn» Bakgrunnsstoff sofistene I et slikt samfunn blir det viktig å være flink til å snakke for seg. Det dukket derfor etter hvert opp lærere som underviste i nettopp talekunst, eller retorikk. De kalte seg sofister og reiste fra sted til sted og samlet grupper av elever som de underviste mot betaling. Det viktigste var å kunne overbevise andre om at man hadde rett, at man hadde visdom. Og det er akkurat det ordet sofist betyr på gresk: en som har visdom. Men selv om sofistene prøvde å gi inntrykk av at de hadde visdom, var de lite opptatt av hva som egentlig var sant eller rett. Det som var viktig, var å få andre til å tro at de visste hva som var sant eller rett. I og med at sofistene reiste fra sted til sted, visste de at man i de forskjellige kulturer har ulikt syn på hvordan menneskene bør leve, og de så ikke noen grunn til at noen skulle ha mer rett enn andre: alt var kanskje like sant. Sofistene mente at også alle meninger om hva som er rettferdig, og hva som er godt, er like «sanne». Men om man ikke tror at det finnes ett svar på hva som er en rettferdig fordeling, blir det lett til at alle kjemper for at andre skal akseptere deres mening – istedenfor å prøve å komme frem til enighet sammen. Da blir det den sterkeste som alltid vil få det som han vil. Derfor var det mange som kritiserte sofistene og sa at de ledet samfunnet ut i kaos. Var sofistene filosofer? De regnes ikke som det, selv om de snakket om filosofiske spørsmål. Man er ikke filosof fordi man gir inntrykk av å vite mye, eller fordi man underviser andre. soKrAtes’ virKsomHet en filosof er en som lengter Platon, Sokrates’ elev, har skrevet dialogen Drikkegildet i Athen. Her møter vi en gruppe menn som er samlet til fest, blant dem Sokrates. De bestemmer seg for å se hvem som kan holde den beste talen til Eros’ ære. Sokrates forteller da en myte han sier han har hørt av en vis kvinne, som heter Diotima. Hun forteller: Den dag da Afrodite, kjærlighetens gudinne, kom til verden, holdt gudene fest, og blant gjestene var guden Poros, rådsnarheten. Også Penia, den armodslige, en fattig, stygg og uvitende kvinne, lusket rundt huset der festen fant sted, men hun var selvfølgelig ikke velkommen. Poros beruset seg på nektar (dette var før vinens tid) og la seg til å sove ute i hagen. Den fattige Penia ønsket da å få barn med denne vakre guden. Så hun la seg hos ham – og ble med barn. Og slik ble guden Eros til. Han er halvt menneske, halvt gud, ikke vakker, ikke modig, ikke vis – men heller ikke stygg, feig eller dum. Han ble født med en liten flik av alt det vakre og gode som gudene hadde del i. Og nettopp fordi han hadde en liten flik av det, kunne han se hvor vidunderlig det var – og han ble derfor født med en enorm lengsel etter mer. Og derfor er Eros kjærlighetens Gud; fordi han lengter. Og han lengter fordi han ikke allerede har det han lengter etter. Hva har så dette med filosofi å gjøre? En filosof er ifølge Sokrates en som har kjærlighet til visdom, en filosof er en som lengter. En filosof er med andre ord som Eros. Og hvis en filosof har kjærlighet til visdom, så må det være fordi han mangler nettopp visdom. Filosofen er ikke vis, han er ikke vakker eller god, men nettopp fordi han ikke er vis, vakker eller god, så lengter han etter visdom, skjønnhet og godhet. filosofen sokrates Det var ikke alle som forsto at Sokrates var annerledes enn sofistene, og mange oppfattet ham nok som nettopp en sofist. Det var kanskje ikke så rart, det kunne være ganske plagsomt å møte Sokrates, for han hadde det med å sette folk til veggs med alle spørsmålene sine. Men Sokrates lette selv etter svar på spørsmålene han stilte. Og han var overbevist om at det fantes svar på dem, svar som var sikre og allmenngyldige, dvs. svar som gjelder for alle mennesker og til alle tider. Sofistene hadde han derfor lite til overs for. Tekst fortsetter på neste side. Presentasjon av tema • Motivasjon: Se på tegningen side 24. Hva tror dere Sokrates gikk rundt og snakket med folk om? Hva slags spørsmål stiller Sokrates? • Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? • Lesing i grunnboka: Les eller fortell hele teksten høyt i klassen. Bearbeiding av tema sAmtAle • Snakk sammen om hva Sokrates mente med «tankebarn». • Hvorfor mente Sokrates at det var viktig å bli kjent med seg selv? • Synes dere det er viktig å bli kjent med seg selv? Hvorfor? • Kan vi lære noe om andre mennesker ved å lære om oss selv? Hvordan? AKtiviteter/videre Arbeid • Nøkkelord: Les teksten på nytt, og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. • Gå sammen i grupper. Bruk sidene 22–24 og lag enkle replikkvekslinger mellom Sokrates og mennesker han møtte. Lag små dramatiseringer som vises for resten av klassen. • Diskuter hvordan vi kan bli kjent med oss selv. Lag et tankekart, gjerne på tavla. Ha teksten side 25 hele tiden i bakhodet. • Lag en tegning av Sokrates som snakker med mennesker, hvis dere ikke allerede har gjort det til forrige dobbeltside. • Elever som trenger mer utfordring, og som er i stand til å arbeide på egen hånd, kan lese mer om Sokrates i bøker eller på Internett. illustrAsjoner • Se på bildet side 24. Hva slags spørsmål stiller Sokrates til menneskene? Hva svarer de? • Fotoet side 25 illustrerer teksten om å bli kjent med seg selv. Har elevene andre «teknikker» for hva de kan gjøre hvis de blir sint? Skuffet? Etc. 24 ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP 25
Vi kan lære av Sokrates Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates. Konkrete mål i vivo 3–4 Elevene skal kunne • samtale om hvordan Sokrates mente vi kan gjøre det rette • vite hva en filosofisk samtale er Bakgrunnsstoff sokrates’ jordmorkunst Moren til Sokrates var jordmor, og Sokrates pleide å si at også han var en form for jordmor. En jordmors oppgave er å hjelpe de som er med barn, når de skal føde. Sokrates hjalp altså mennesker som skulle ha barn. Men hva slags barn – det kunne jo ikke være «ordentlige» barn av kjøtt og blod? Han snakket dessuten bare med menn, og menn får jo ikke barn. Men om menn ikke kan få barn av kjøtt og blod, så kan de ha mange tanker. Og det var nettopp dette Sokrates tenkte på. Han mente de var med «tankebarn», og at hans oppgave var å hjelpe dem til å hente dem frem. Det var derfor Sokrates bare stilte spørsmål. Han fortalte aldri mennesker hva han selv tenkte, men fikk dem til å gå i seg selv og hjalp dem frem til sine egne svar. Derfor ville han heller ikke bli kalt «lærer», for en som kaller seg lærer, er gjerne en som mener at han har noe å lære bort, noe som den andre ikke vet. En lærer har allerede sine egne «tankebarn». Og i den forstand er vi kanskje alle lærere, for alle tror vi at vi vet noe som andre kan lære av oss. Om vi da ikke blir som Sokrates. søken etter definisjoner Sokrates pleide å be dem han snakket med, forklare hva de mente med forskjellige moralske begreper, som f.eks. hva det vil si å være god, rettferdig, modig, hensynsfull, gavmild osv. Han spurte gjerne mennesker som burde ha greie på disse tingene, f.eks. en hærfører om hva det vil si å være modig, eller en politiker om hva det vil si å være rettferdig. Det som gjerne skjedde, var at den Sokrates snakket med, kom med eksempler. De ville kanskje si at en modig soldat alltid vil forbli på sin post og ikke flykte når fienden angriper. Men har vi da lært noe om hva «mot» egentlig er? Egentlig ikke, for selv om jeg vet at en soldat som forblir på sin post, er modig, så hjelper det meg lite når jeg skal finne ut hva som kan være en modig handling for meg, som ikke er soldat. Som f.eks. hva jeg bør gjøre hvis noen mobber vennen min, eller hvis faren min spør meg om det var jeg som ødela naboens vindu. Hva er det som gjør at både det å forbli på sin post når man er i krig, å forsvare en venn og å fortelle sannheten er å være modig? Hva er det som er felles for disse situasjonene? Hva er det som gjør at jeg er modig i alle tilfellene? Det var dette Sokrates ville vite. Så han spurte videre til den han samtalet med, ga ham et forslag til en definisjon. undersøkelse av «barnet» En definisjon er ikke nødvendigvis sann; for det er ikke alltid man har en god forståelse av det man snakker om. Sokrates spurte derfor alltid videre for å finne ut om det var et godt forslag til definisjon. Dersom den han samtalet med, foreslo at en venn er «en som alltid stiller opp når du trenger hjelp», spurte han kanskje hvordan man kan vite når noen trenger hjelp. Eller om det alltid er slik at et menneske som hjelper deg, er en venn. Kanskje må det mer til for å være en venn enn å stille opp når noen trenger hjelp? I så tilfelle kan ikke definisjonen ha vært god nok. Da må man prøve å finne frem til en som er bedre. Hadde Sokrates da hjulpet den han snakket med, til å finne frem til sannheten? På en måte ikke; de hadde jo ikke kommet frem til noe svar, de hadde bare funnet ut at det svaret som ble gitt, ikke var godt nok. Men de hadde funnet ut en ting som kanskje var enda viktigere: at de ikke visste svaret. Hvorfor er dette så viktig? For hvis man tror at man vet svaret, så leter man ikke. Da prøver man bare å fortelle andre hva man selv mener. Men når alle går ut fra at de ikke vet svaret, kan man prøve å finne ut av det – og hjelpe hverandre til å hente frem visdom. Og da kan man komme frem til tanker som man «bare vet», og som faktisk er sanne. Presentasjon av tema • Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva er det foto av? Hvorfor er akkurat disse fotoene tatt med her? Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? • Lesing i grunnboka: Les eller fortell hele teksten høyt i klassen. • Forbered deg på undervisningen av temaet ved å lese tekst om filosofisk samtale i generell del i veiledningen. Bearbeiding av tema sAmtAle • Hvordan mente Sokrates at vi kan gjøre det rette? • Gjør vi alltid det som vi inni oss vet er riktig? • Kan det noen ganger være bedre å gjøre noe vi egentlig ikke skal, for eksempel lyve? AKtiviteter/videre Arbeid • Nøkkelord: Les teksten på nytt, og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. • Gå sammen i grupper. Lag små rollespill, for eksempel til teksten side 26 om å dele godteri eller ikke med andre. Lag lignende rollespill også. Forslag til tema: Å få delta eller ikke delta i lek. I stedet for rollespill kan elevene lage korte fortellinger som de forteller eller skriver. • Ha «filosofisk samtalestund» i klassen. Se forslag under «Filosofisk samtale». • Arbeidsbok side 7 oppsummerer stoffet om Sokrates i grunnboka. • Kopiperm: Kryssord om Sokrates. illustrAsjoner • Se på fotoet side 26. Synes dere vi bør dele godterier med hverandre? • Fotoet side 27 illustrerer teksten om barn som har filosofisk samtale. 26 ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP 27
Page 1 and 2: Etikk og filosofi Mål Kunnskapslø
Page 3 and 4: Jeg lever Jeg tenker Mål Kunnskaps
Page 5 and 6: Å høre til Mål Kunnskapsløftet
Page 7 and 8: Å føle seg forlatt Mål Kunnskaps
Page 9: Sokrates Mål Kunnskapsløftet ette
Page 13 and 14: Den gylne regel Mål Kunnskapsløft
Page 15 and 16: Mobbing Mål Kunnskapsløftet etter
Page 17 and 18: Rettferdighet for alle Mål Kunnska
Page 19: Sammendrag og kunst I tillgg til fo

Etikk og filosofi - Gyldendal Norsk Forlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?