Etikk og filosofi - Gyldendal Norsk Forlag

More documents

Recommendations

Info

Jeg drømmer Jeg vil Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. Konkrete mål i vivo 3–4 Elevene skal kunne • uttrykke tanker og egne drømmer • forklare hvorfor vilje kan være viktig • gi positiv respons på andres drømmer Bakgrunnsstoff Det å drømme om noe er en del av det å være menneske. Det kan gi håp og noe å strekke seg etter og arbeide mot. Det fortelles at når Mamma Maggie (se side 106 i grunnboka) som arbeider blant menneskene som bor på søppelfyllingen i Kairo, vandrer rundt i gatene, spør hun alle barna: «Hva drømmer du om?» Hun ønsker å gi dem som bor der, mål å strekke seg mot. Derfor oppmuntrer hun alle til å drømme selv om virkeligheten er vanskelig. Presentasjon av tema • Motivasjon: I Kairo er det en by på en stor søppelfylling. Der bor det mange tusen mennesker. De lever i fattigdom og plukker og selger søppel. En fattig gutt derfra sa en gang: «Jeg drømmer om å kunne spise en hel tomat.» En annen gutt sa: «Jeg drømmer om å få sove i en egen seng.» Hva tenker dere om drømmene til disse guttene? Hva tror dere barn i Norge drømmer om? • Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? • Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. Bearbeiding av tema sAmtAle • Snakk sammen om spørsmålene på oppslaget. • Hva slags drømmer var det kongen snakket om? • Hva betyr det å drømme? • Hva drømmer dere om? • Hvorfor kan det være viktig å drømme om noe? • Hva er vilje? Får vi gjort noe hvis vi ikke vil? • Hva er forskjellen på å drømme om noe og ville noe? AKtiviteter/videre Arbeid • Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. • Nøkkelord: Les teksten på nytt og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. • Lag en liste over alt det dere i klassen drømmer om. Skriv f.eks. en setning hver på pc. Heng opp listen. • Lag tankekart over hva du drømmer om. Skriv «Jeg drømmer om» i midten. Velg en av drømmene og tegn til. • Tror du barn i verden drømmer om de samme tingene? Tenk deg at du er et barn i et annet land. Fortell om deg selv og hva du drømmer om. • Lag en undersøkelse på skolen over hva barn drømmer om. Skriv ned svarene dere får, på pc. • Lag et drømmedikt. • Skriv noen setninger eller et dikt om hva du tror «Sinnataggen» vil. Tegn eller finn bilder av ham og lim inn. • Elevene går sammen to og to og forklarer hverandre hvorfor det er viktig å ville noe. • Lag et tankekart om hva du vil. Skriv «Jeg vil» i midten. • Kopiperm: Oppgave om å ha drømmer. Dette er et tankekart, oppgaven kan gjøres uten bruk av kopiarket. • Sang: Ta ikke leken fra meg illustrAsjoner • Se på fotoet side 12. Hva drømmer barna om? • Fotoet på side 13 er av «Sinnataggen», en skulptur av Gustav Vigeland som står i Vigelandsparken i Oslo. Hvordan kan du se at han er sint? filosofisK sAmtAle • Samtale om det å drømme: Hva er en drøm? Hva gjør vi når vi drømmer? Hvordan kan du vite at du drømmer? Kan du drømme (om) hva som helst? Er det å drømme en måte å tenke på? • Sammenligningsøvelse: Har vi andre ord for det å drømme? Skriv ordene på tavla. Sammenlign ordene: Betyr de det samme? Hvis ikke: Hva er forskjellen? • Tankelek: Hvordan hadde du vært hvis du aldri fikk viljen din? Hvordan ville det ha vært å leve hvis du alltid fikk viljen din? Er det noe du ville ha manglet? Hva? 12 ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN 13
Å høre til Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn. Konkrete mål i vivo 3–4 Elevene skal kunne • kjenne til ulike familiestrukturer • kunne samtale om hvilke oppgaver de hjelper til med hjemme Utstyr Farget/hvit kartong i kortstørrelse. Bakgrunnsstoff Familien er barnas viktigste oppvekstarena. Andre instanser har primært funksjon som støtteapparat. De fleste familier ønsker og makter å gi barna sine en god oppvekst. Evnen til empati utvikles gjennom oppdragelse og samvær med andre. Barn trenger hjelp til å trene opp evnen til å se andre fra deres egen synsvinkel. Foreldre er i høy grad med på å påvirke måten vi tenker på, og de valgene vi tar. Det finnes mange slags familier. I det gamle bondesamfunnet i Norge levde flere generasjoner sammen: besteforeldre, foreldre og barn. Også i dag bor noen barn sammen med både foreldre og besteforeldre. I det vi kaller kjernefamilier, bor mor, far og deres felles barn sammen. I dag er det mange barn som bor sammen med én forelder, mor eller far, eller foreldrene har stiftet nye familier, slik at to voksne bor sammen med «mine, dine og våre» barn. I 2008 kom ekteskapsloven som sier at to mennesker av samme kjønn kan inngå ekteskap. Homofile ektepar vil også få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile. For noen barn og unge kan hjemmet være et utrygt sted, fordi en eller begge av de voksne på en eller annen måte ikke greier å oppdra barn som de bør. Noen familier har dårlige vilkår for å kunne makte omsorgsoppgaven og trenger hjelp og rettledning. Presentasjon av tema • Les overskriften og se på bildene på side 14–15. Hva tror dere dette oppslaget handler om? • Snakk med elevene om at det finnes forskjellige familiestrukturer. Få elevene med på å nevne noen. • Snakk om at uansett hva slags fami • lie en lever i, er det nesten sikkert minst én person som tar seg av deg, og som du føler at du kan kalle din familie. Les historien om Kristine og Sindre for elevene. Bearbeiding av tema sAmtAle • Snakk sammen om spørsmålene på oppslaget. • Hvem handler historien på side 15 om? Hva skjer i historien? Hvor foregår historien? • Kjenner du noen som lever i en annerledes familie enn du selv gjør? Hvem hører til i den familien? • Hva gjør det godt å høre til i en familie? AKtiviteter/videre Arbeid • Skriv et kort til en person i familien din. Pynt med border og tegninger. Kanskje du kan skrive litt om hvorfor du er så glad i denne personen? Skriv en liten fortelling om noe hyggelig som hendte i familien din, eller noe hyggelig dere pleier å gjøre sammen. Kopiperm: Oppgave der elevene skal fylle ut sitt eget familietre. 14 ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN 15 • • illustrAsjoner • Studer de tre bildene på side 14. Velg ett av bildene, og fortell de andre i klassen hvordan du synes det ser ut som om familien har det sammen. Se på ansiktsuttrykkene, hva de holder på med, hvor du tror de er, hvordan du tror de har det sammen, osv. • Hvor mange valgte det samme bildet som deg? Hvilket bilde var det flest som valgte? • Hvorfor valgte du akkurat det bildet? filosofisK sAmtAle • Samtale om familie: Hvordan kan du vite om du er i familie med noen? Må det være voksne i en familie, eller kan en familie bestå av bare barn? Må det være barn i en familie? Er et kjæledyr en del av familien? Eller gode venner? Eller naboer? Må man bo sammen for å være i familie? • Samtale om foreldre: Er en mor og en far det samme? Hvis ikke: Hva er forskjellen? Kan en dame være far eller en mann være mor? Er det best å ha to foreldre, eller kan det være like bra bare med én? Hvis det er best å ha to foreldre: Er det ikke da enda bedre å ha tre foreldre? Eller fire? Eller hundre?
Page 1 and 2: Etikk og filosofi Mål Kunnskapslø
Page 3: Jeg lever Jeg tenker Mål Kunnskaps
Page 7 and 8: Å føle seg forlatt Mål Kunnskaps
Page 9 and 10: Sokrates Mål Kunnskapsløftet ette
Page 11 and 12: Vi kan lære av Sokrates Mål Kunns
Page 13 and 14: Den gylne regel Mål Kunnskapsløft
Page 15 and 16: Mobbing Mål Kunnskapsløftet etter
Page 17 and 18: Rettferdighet for alle Mål Kunnska
Page 19: Sammendrag og kunst I tillgg til fo

Etikk og filosofi - Gyldendal Norsk Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?