Etikk og filosofi - Gyldendal Norsk Forlag

More documents

Recommendations

Info

Når det hender noe vondt Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. Konkrete mål i vivo 3–4 Elevene skal kunne • sette ord på tanker og følelser rundt død og sorg • kjenne til at ikke alle barn har den tryggheten som en familie kan gi Utstyr Bok: Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren. Bakgrunnsstoff I en klasse sitter det barn som har forskjellige erfaringer med død. Å snakke om død i en elevgruppe kan derfor være sårbart. En lærer kjenner som regel klassen sin og kan styre samtalen for på den måten å ta vare på alle. Dersom en eller flere elever åpner for det, og viser at hun/han har behov for det, kan en samtale i klassen etterfølges av elevsamtale. Noen ganger kan det være riktig å informere hjemmet om temaer som tas opp i klassen (for eksempel ved konferansetimer). Er det snakk om barn som kommer fra hjem med omsorgssvikt og lærer ser at barnet strever, kan man «slå ring» rundt barnet og søke hjelp hos andre instanser. Kanskje er det etablert en sorggruppe ved skolen. God litteratur er en innfallsvinkel til å snakke om død. Brødrene Løvehjerte og Mio min Mio av Astrid Lindgren kan være eksempler, det samme kan Piken med fyrstikkene av H.C. Andersen og Margrete Kind av Dikken Zwilgmeyer være. Det lokale biblioteket vil sannsynligvis ha gode litteraturtips å komme med. Det er mange forskjellige tanker om, og innfallsvinkler til, temaet død (for eksempel hvorvidt vi lever videre i en ny tilværelse, eller at livet her på jorda er det livet vi har, og så er det slutt). Presentasjon av tema • Hva tenker elevene når de ser dette oppslaget? • Lærer forteller/leser hva som står på sidene. • Lærer leser et stykke fra Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren, der storebror Jonatan dør. • Det er mange måter å sørge på. Fortell for eksempel om hvordan et helt folk sørget da Norges forrige konge, kong Olav V, døde. Det var tusenvis av lys, blomster og hilsener i snøfonnene foran Slottet. • Det er en sorg når du ikke har noen som er ordentlig glad i deg og ikke har tid til deg. Les for eksempel fra Mio, min Mio av Astrid Lindgren, der Mio sitter alene i parken og ikke orker å gå hjem til tanten og onkelen sin, som han bor hos. Bearbeiding av tema sAmtAle • Snakk sammen om spørsmålene til teksten. • Tenk etter: Hvem snakker du med når du er lei deg? Hvorfor kan det være viktig å kunne vise triste følelser også, og ikke stenge dem inni seg? • Snakke om hvor godt det er å få trøst og hjelp når du har det vondt. • Når trenger du trøst? • Kanskje du har mistet noen du var glad i? • Tenk deg at du ikke hadde noen å gå til. Kanskje, hvis du kjenner noen som trenger trøst, at du kan være den som trøster? • Hva menes med dette sitatet: «Å dele en glede gir dobbelt glede, å dele en sorg gir halv sorg»? • Det er mange måter en kan gi trøst på. Kan du tenke deg noen? AKtiviteter/videre Arbeid • Noen synes det er godt å søke trøst ved en grav. Klassen kan dra til det lokale gravstedet og se på gravstøttene, lese tekstene på dem, se på datoer og symboler. Hvis noen i klassen har slektninger som ligger begravd på kirkegården, kan en gjerne bruke litt tid på dette, kanskje pynte med markblomster. Hvis eleven ønsker det, kan han/hun fortelle litt om den avdøde. • Tegn en grav og pynt rundt den med blomster og lys. • Om du vil, så skriv en liten historie om hvorfor du besøker graven. Hvem er det som er død? Hvor godt kjente du ham/henne/den som døde? Hva er det du savner, som du hadde sammen med ham/henne/den som er død? Hvordan var han/hun/den? • Arbeidsbok side 6 handler om å ta ansvar, og kan fungere som en oppsummering av sidene 16–21. • Kopiperm: Kopiark med de mest brukte symbolene som brukes i dødsannonser, hvis dette er et tema læreren ønsker å ta opp i undervisningen. illustrAsjoner • Hva tror du jenta på bildet på side 21 tenker på? • Kan det noen ganger være godt å være alene? filosofisK sAmtAle • Samtale om det å være lei seg: Hva betyr det «å være lei seg»? Hvorfor blir vi lei oss? Kan vi være lei oss selv om vi er sammen med andre? Hvor kommer leisegfølelsen fra? Kan det noen ganger være fint å være lei seg? • Begrepsutvikling: Be elevene finne andre ord for det å være lei seg, for eksempel kan de få litt tid til å skrive ett eller flere ord i skriveboka. Ta for dere ett og ett ord, og undersøk: a) Betyr dette ordet akkurat det samme som det å være lei seg? b) Hvis det betyr noe litt annerledes, hva er forskjellig? 20 ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN 21
Sokrates Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates. Konkrete mål i vivo 3–4 Elevene skal kunne • vite hvem Sokrates var • samtale om spørsmål som Sokrates stilte • lære hva en filosof er Bakgrunnsstoff HvA vet vi om soKrAtes (cA. 470–399 f.Kr.)? vi vet om sokrates gjennom andre Sokrates regnes som Europas første virkelige filosof. Han var også den første som brukte ordet «filosof» om seg selv. Sokrates levde hele sitt liv i Athen, men vi vet lite om hans liv før han i 40årsalderen begynte sin samtalevirksomhet. Sokrates hadde mange beundrere – og tre av dem skrev om ham. Komediedikteren Aristofanes har skrevet en hel komedie hvor Sokrates er hovedpersonen. Historikeren Xenofon og Platon, Sokrates’ trofaste elev og beundrer, forteller om hvordan Sokrates levde den siste halvdelen av sitt liv, da han brukte all sin tid på å vandre rundt i Athens gater og torg og samtale med mennesker han møtte. De ønsket begge å forsvare Sokrates og vise at han ikke var slik som han ble fremstilt av sine fiender. Sokrates er kjent for å si at han ikke hadde viten eller kunnskap. Men ifølge Platon hadde han tidligere vært opptatt av naturstudier, og han hadde antageligvis skaffet seg gode kunnskaper innen sin tids vitenskap. sokrates’ liv Når vi tenker på Sokrates, ser vi ham gjerne for oss rundt i Athens gater på utkikk etter mennesker han kunne samtale med. Men Sokrates hadde også familie; han var gift med Xanthippe, og de hadde tre sønner. Det går mange historier om Xanthippe, som ble sagt å være både kranglevoren og vanskelig. Ryktet er nok overdrevet, men hun hadde for så vidt god grunn til å være misfornøyd med sin mann. Sokrates brydde seg ikke om å tjene penger – og overlot alt ansvar for hus og hjem til henne for selv å kunne konsentrere seg om filosofien. Men om Sokrates ikke var mye innenfor dørterskelen hjemme, så var han stort sett aldri utenfor Athens bymurer heller. Det var i Athens gater han oppholdt seg. Unntaket var de gangene han måtte tjenestegjøre som soldat. Og da kom det godt med at han var fysisk sterk. Han tålte både kulde, slit og sult uten problemer, og ble derfor lagt merke til som soldat. Han gikk alltid barbeint, selv når det snødde, uten tanke på at dette ikke bare var ubekvemt, men også et tegn på lav status. Dessuten var han svært tapper, han bevarte alltid sinnsroen og ble aldri redd. Det gikk gjetord om ham fra den gang han tjenestegjorde i krig. Sokrates fulgte alltid det han mente var rett. Det fortelles for eksempel om en gang folkeforsamlingen, som besto av alle som hadde politiske rettigheter i Athen, ville dømme noen mennesker til døden på ulovlig vis. Sokrates var den eneste som stemte imot, og det var så vidt han ikke ble lynsjet av folkemengden. En annen gang ble han pålagt å hente en mann de ville henrette uten rettergang, men han nektet – enda han visste at han selv kom til å bli henrettet om han nektet å utføre ordre. Heldigvis for ham ble regjeringen styrtet like etter, så han berget seg. soKrAtes’ AtHen demokrati Da Sokrates ble født i år 470 f.Kr., hadde Athen en økonomisk og kulturell blomstringstid. Her fant man vakre templer, flotte skulpturer og malerier, en særegen musikk, diktere og forfattere som skrev tragedier og komedier som ble fremført i store amfiteatre. Religionen var en selvfølge, og man holdt store fester og ofringer som alle deltok i. Det ble betraktet som viktig å ta vare på både kropp og sjel, og alle athenske, velstående menn drev derfor med idrett. De hadde slaver til å gjøre det meste av arbeidet og hadde derfor mye tid – tid til å undres over seg selv og verden; tid til å filosofere. I Athen fant man verdens første demokrati. Alle viktige avgjørelser ble tatt ved håndsopprekning blant de som hadde politiske rettigheter, dvs. alle frie menn som hadde en viss eiendom. Kvinner, slaver og utlendinger var unntatt. Man hadde ingen valgte politikere, det var stort sett fritt frem for enhver politisk interessert athener som var flink til å snakke for seg, å få sin mening igjennom. Det var derfor en hektisk aktivitet i byens gater og torg: her diskuterte man det meste! Tekst fortsetter på neste side. Presentasjon av tema • Motivasjon: Bruk fotoet side 22 som utgangspunkt for undervisningen. Hva slags spørsmål stiller mannen på bildet? Har dere forslag til svar på noen av spørsmålene? Kan det finnes forskjellige svar på spørsmålene? • Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? • Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. • Fortell mer om livet til Sokrates. Se «Bakgrunnsstoff». Bearbeiding av tema sAmtAle • Snakk sammen om spørsmålene på bildet side 22. • Snakk sammen om oppgavene til slutt på oppslaget. • Kan elevene noe om Sokrates fra før? Har klassen hatt filosofiske samtaler? Kanskje noen av barna har hatt filosofiske samtaler i barnehagen? • Hvorfor ble Sokrates kalt for en klegg? AKtiviteter/videre Arbeid • Nøkkelord: Les teksten på nytt, og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. • Gå sammen to eller tre. Velg et av spørsmålene på bildet side 22, eller lag egne spørsmål. Snakk sammen om spørsmålene, og om dere har svar på noen av dem. Lytt til hverandre. Skriv ned tanker dere har. • Tell 2400 år tilbake fra 2000. Hvilket år kommer vi til da? Sokrates ble født i år 470 f.Kr. og døde i år 399 f.Kr. Tegn gjerne på en tallinje på tavla. • Lag en tegning av Sokrates. Gjør gjerne et bildesøk på Internett. • Elever som trenger mer utfordring, og som er i stand til å arbeide på egen hånd, kan lese mer om Sokrates i bøker eller på Internett. • Snakk sammen om hva filosofi er. Les gjerne teksten i veiledningens generelle del på forhånd. illustrAsjoner • Se på bildet side 22. Snakk sammen om spørsmålene mannen stiller. Hvorfor stiller han disse spørsmålene? Har dere forslag til andre lignende spørsmål? Svar? • Fotoet side 23 er av en statue av Sokrates som står utenfor universitetet i Athen. 22 ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP 23
Page 1 and 2: Etikk og filosofi Mål Kunnskapslø
Page 3 and 4: Jeg lever Jeg tenker Mål Kunnskaps
Page 5 and 6: Å høre til Mål Kunnskapsløftet
Page 7: Å føle seg forlatt Mål Kunnskaps
Page 11 and 12: Vi kan lære av Sokrates Mål Kunns
Page 13 and 14: Den gylne regel Mål Kunnskapsløft
Page 15 and 16: Mobbing Mål Kunnskapsløftet etter
Page 17 and 18: Rettferdighet for alle Mål Kunnska
Page 19: Sammendrag og kunst I tillgg til fo

Etikk og filosofi - Gyldendal Norsk Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?