Etikk og filosofi - Gyldendal Norsk Forlag

More documents

Recommendations

Info

Barn har egne rettigheter Mål Kunnskapsløftet etter 4. trinn Mål for opplæringen er at elevene skal kunne bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett. Konkrete mål i vivo 3–4 Elevene skal kunne • vite hva FNs barnekonvensjon inneholder, og ut fra den kunne samtale om de rettigheter et barn har • vite om og reflektere over at det er store forskjeller i verden på hvordan barn har det Bakgrunnsstoff FNs erklæring om barnets rettigheter fra 1959 inneholder 10 prinsipper som handler om barns rettigheter. Disse kan leses i fulltekst på nettsidene til FNsambandet, fn.no. 20 år etter at «Erklæringen om Barnets Rettigheter» ble vedtatt, vedtok FNs generalforsamling «FNs konvensjon om Barnets Rettigheter». Den kalles også Barnekonvensjonen. Hele FNs barnekonvensjon består av 42 artikler. Redd Barna har en uoffisiell kortversjon på sine nettsider, reddbarna.no. Den 8. januar 1991 godkjente Norge barnekonvensjonen, og i 2003 ble den en del av norsk lov. Barn er en sårbar og utsatt gruppe. Fordelen med en egen barnekonvensjon er at alle bestemmelser som gjelder vern av barn, er samlet på ett sted. Barnekonvensjonen gir rettigheter til hvert enkelt barn. Mange barn lever i en hard virkelighet, og det har vist seg at det er behov for FNs arbeid for fremme av barns rettigheter. Barnekonvensjonen har ført til økt fokusering på barns kår. 193 land har sluttet seg til konvensjonen (2009). Landene plikter å sende jevnlige rapporter til FNs komité for barns rettigheter i Genève. Her må de fortelle om hvordan barns situasjon i landet er. Norge leverte sin første rapport i 1993. Presentasjon av tema • Les overskriften og studer bildet. Les bildeteksten. Hva handler denne siden om? • Lærer leser to korte historier: den første handler om et barn som lever i utrygghet og krig, den andre handler om et barn som lever i trygghet: • «Det satt en liten, tynn gutt i en bakgård i en stor by. Huset hans var laget av gamle planker, og taket var av bølgeblikk. Han hadde ikke fått • • • mat på to dager.» «På en huske i en frodig hage, på en annen kant av verden, satt ei jente og sang. Hun hadde nettopp kommet løpende ned trappen fra det hvitmalte huset mellom trærne. Der hadde hun spist sammen med familien sin, og hun var god og mett.» Lærer forteller/ leser teksten for elevene. Lærer kan velge utvalgte artikler fra Barnekonvensjonen og arbeide mer med dem i klassen. Redd Barna har en uoffisiell kortversjon på sine nettsider, reddbarna.no. Bearbeiding av tema sAmtAle • Hva synes du er noe av det viktigste et barn bør ha? • Hva er en rettighet? • Hva tenkte du på da du hørte historiene om de to barna? • Et barn som har nok av alt, kan for eksempel si: Jeg er lei av den maten, jeg vil ha merkeklær, og skole er kjedelig. Hva tror du barn i krigsområder eller områder der det er tørke eller lignende, ville sagt om de samme tingene? • Hvordan må et hus være for at det kan kalles skikkelig? AKtiviteter/videre Arbeid • Finn nøkkelord i teksten. Sett dere sammen to og to, og fortell hverandre hva teksten handler om. • I skriveboka di: Bruk en dobbeltside og tegn et barn. Lag sirkler rundt barnet der du tegner inn det du tror barnet trenger for å ha det godt. Skriv ned alt du kan finne på side 40 som forteller om rettigheter barn har. Hvor mange rettigheter fant du? Plukk ut to av rettighetene som du selv har. Skriv litt om hvorfor du setter pris på akkurat disse. Finn stoff i media om hvordan barn i forskjellige deler av verden har det. Finn bilder og tekster som hører til. Lage en kollasj der det på den ene siden er bilder av barn som har det godt, og på den andre siden barn som lider. Kopiperm: Et sammendrag i ti punkter av Barnekonvensjonen. 40 ETIKK OG FILOSOFI ETIKK OG FILOSOFI 41 • • • • • illustrAsjoner • Hva tenker og føler du når du ser bildet på side 40? Kan du se på jenta hvordan hun har det? Hvordan kan du se at jenta har det sånn? Hva annet er det ved bildet som skaper den dystre stemningen? filosofisK sAmtAle • Samtale om rettigheter: Hva er en rettighet? (Ta gjerne utgangspunkt i sammenligningsøvelsen til forrige oppslag.) Trenger barn egne rettigheter? Er det noen andre som kunne trenge egne rettigheter, for eksempel griser eller solsikker? Er det bare barn som fortjener å ha det godt? Har den som har rettigheter, også plikter? Har barn noen plikter? • Samtale om lykkelig barndom: Hva er en lykkelig barndom? Hva er viktigst for å være lykkelig? Når begynner og når slutter barndommen? Har alle voksne rett til en lykkelig «voksendom» også? Finn et annet ord for «lykkelig», og sammenlign. Fasit til faktaspørsmål 1 Denne oppgaven kan ha flere svar. Fint å få med dyr, planter og mennesker. Spørsmålet kan utvides til en større oppgave. 2 Drømme. 3 Når mange voksne og barn bor sammen. 4 Han flyttet fra et kjent sted og fra venner. 5 Lillesøsteren til Trine hadde dødd. 6 I Athen for ca. 2400 år siden. 7 Hvordan er en god venn? Lyver man hvis man ikke forteller sannheten? Hva vil det si å være modig? (Disse er nevnt på side 22, men det kan hende at andre forslag til «store» spørsmål kommer opp. 8 Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. 9 I 1948. 10 Det hadde vært krig i verden fra 1939 til 1945.
Sammendrag og kunst I tillgg til forslag til oppsummering, er det her en fagtekst om Aristoteles Sammendrag/ oppsummering Bruk sammendraget som en del av oppsummeringen av kapitlet. Kan elevene fortelle mer om punktene enn det som står i selve sammendraget? Se på bildene i venstre marg side 42. Husker elevene hvilke tekster bildene hører til? Øverst (bilde 1): Tegning til teksten om å føle seg forlatt på side 18. Bilde 2: Filosofen Sokrates fra side 23. Bilde 3: Barn som har filosofisk samtale fra side 27. Bilde 4: Forstørret bilde fra side 37. Utsnitt av foto som viser samtale mellom barn, til tekst om «filosofisk samtale» side 27. Bilde 4: Foto brukt på side 37. Følgende sider i arbeidsboka kan benyttes som en del av oppsummeringen av kapitlet: 13. Oppgaver i kopiperm som egner seg som en del av oppsummeringen: Kryssord om etikk og filosofi, quiz om etikk og filosofi, oppgave om å finne viktige ord fra kapitlet i rutenett samt kapittelprøver til del a og b. Se gjennom alle sidene om etikk og filosofi. Les overskriftene og se på bildene. Elevene summer litt på egen hånd. Les så sammendraget høyt sammen. Gå sammen tre og tre. Den ene lager spørsmål til punktene i sammendraget. De andre to svarer så godt de kan. Hjelp hverandre med å huske viktige ting. Bytt på hvem som lager spørsmål. Oppsummeringsring: Elevene stiller seg i en stor ring. Hver elev sier en faktasetning fra kapitlet. La det gå på omgang rundt i ringen. Fortsett med nye omganger. Den som ikke vet mer, setter seg ned. Så går faktasetningene videre med dem som er igjen. Læreren er dommer som sier fra hvis noe er galt eller noe har vært sagt før. Etter hvert setter flere og flere elever seg ned. Hvem blir igjen til slutt? Hvor mange faktating klarte klassen å huske fra kapitlet? Noen må telle. Gi ros til klassen. Lag en time om et eller flere temaer fra kapitlet for en annen klasse. La alle plakatene dere har laget, henge oppe. Noen elever kan dramatisere, og noen kan fortelle noen av historiene fra kapitlet. Noen kan også guide elevene gjennom utstillingen av plakatene. Fleip eller fakta. Læreren leser opp mange påstander fra kapitlet. Noen er rette, og noen er gale. Alle elevene må krysse av på et skjema hva de tror er rett. Aristoteles (384 f.Kr.–322 f.Kr.) Aristoteles var en jordnær mann. For ham er det de tingene vi ser omkring oss, som er mest virkelige. Han trakk Platons tanker om ideene «ned på jorden» ved å plassere dem «i» de tingene de er mønstre for. Ideene er tingenes «form», det som bestemmer hvordan tingene skal være. Formen er i tingene forbundet med «stoff», det som tingene er laget av. Tingenes form er det eneste vi kan ha viten om. Menneskets sjel er det samme som menneskets form, og den kan ikke leve uten kroppen, dvs. menneskets «stoff». Mennesket lever derfor bare så lenge kropp og sjel består sammen. Vi har derfor heller ingen medfødt viten. Veien frem til viten må følgelig begynne med sansningen. Aristoteles var opptatt av naturen og mente at alt har en mening. Det gode liv forutsetter at mennesket gradvis, gjennom erfaring og modning, utvikler det som er spesielt for mennesket, dvs. tenkeevnen, og blir klokt, vist og kyndig. Et klokt menneske forstår at det gjelder å se begge sider av en sak og ikke trekke forhastede slutninger. Moralsk godhet går ut på å følge «den gylne middelvei». frA mAKedoniA til AtHen Aristoteles kom til Platons Akademi da han var i 18årsalderen, og ble der i 20 år – først som elev, og senere som lærer. Om sin lærer talte han alltid med stor aktelse, Platon var for ham «den mann som slette mennesker ikke må nevne – ikke engang med ros». Men i motsetning til både Sokrates og Platon var ikke Aristoteles athener; han var født og oppvokst i Makedonia der faren var lege ved kong Amyntas IIs hoff. Da Platon døde, hadde det kanskje vært naturlig at Aristoteles overtok ledelsen av Platons Akademi, men man fryktet at han kunne bli utvist fra Athen, for byen hadde på denne tiden et anspent forhold til den makedonske stat. Han flyttet derfor utenlands noen år, og var bl.a. lærer for Aleksander den store da han var ung. lyKeion Da Aristoteles kom tilbake til Athen, stiftet han sin egen skole ved en idrettsplass som het Lykeion. Der underviste man under søylegangene der man vanligvis spaserte (på gresk: peripatos). Skolen ble derfor populært kalt «Peripatos», og elevene «peripatetikere». Aristoteles hadde en helt annen personlighet enn Platon, og det kan synes som om han var mer av en vitenskapsmann. Dette har nok sammenheng med Aristoteles’ interessefelt: Han arvet sin fars interesse for biologi. Han var opptatt av naturen, av alt som lever, vokser og forandrer seg, og oppfattet seg selv som en naturforsker. Han samlet inn og systematiserte store mengder dyr og planter og hadde mange teorier om hvordan ting i naturen henger sammen. Aristoteles’ sKrifter Som ung mann skrev Aristoteles dialoger, men de er dessverre ikke bevart. Til gjengjeld har vi en stor samling teoretiske skrifter fra hans hånd, som er samlet i mange bøker. De er ganske vanskelige å forstå, og man regner med at de er notater til hans egne forelesninger. Det var sikkert noe helt annet å oppleve Aristoteles som lærer enn å lese disse knudrete notatene. Aristoteles tar for seg de forskjelligste temaer: logikk, naturvitenskap, etikk (om hvordan mennesket bør leve), politikk og metafysikk (om det som ligger «bak» det vi sanser, og som bestemmer tingenes natur). Aristoteles ble på sine eldre dager anklaget for gudløshet – akkurat som Sokrates. Men han valgte å flytte utenlands fremfor å risikere å bli stilt for retten. Han skal ha sagt at «Athen skal ikke for annen gang forsynde seg mot filosofien». 42 ETIKK OG FILOSOFI SAMMENDRAG OG KUNST 43
Page 1 and 2: Etikk og filosofi Mål Kunnskapslø
Page 3 and 4: Jeg lever Jeg tenker Mål Kunnskaps
Page 5 and 6: Å høre til Mål Kunnskapsløftet
Page 7 and 8: Å føle seg forlatt Mål Kunnskaps
Page 9 and 10: Sokrates Mål Kunnskapsløftet ette
Page 11 and 12: Vi kan lære av Sokrates Mål Kunns
Page 13 and 14: Den gylne regel Mål Kunnskapsløft
Page 15 and 16: Mobbing Mål Kunnskapsløftet etter
Page 17: Rettferdighet for alle Mål Kunnska

Etikk og filosofi - Gyldendal Norsk Forlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?